Nordforsk deler ut 540 millioner: — Merverdi for Norden

Nordforsk fikk 415 søknader til fire utlysninger, opplyser de i en pressemelding. Forskere fra 12 land deltar i prosjektene som får midler. 

— Forskerne som får midler bidrar med forskning av høy kvalitet, og bygger sterke forskernettverk i Norden og Baltikum. Det gir forskerne et godt grunnlag for videre samarbeid. Det er også en fordel på CV-en hvis man vil søke EU-midler, sier Arne Flåøyen, direktør i Nordforsk, til Khrono. 

Nordforsk gir midler til forskningsprosjekter som samarbeider på tvers i Norden. Prosjektene må ha deltakere fra minst tre land. Grunnbevilgningen til Nordforsk kommer fra Nordisk ministerråd. 

200 søknader om KI

De fire utlysningene handlet om etisk bruk av kunstig intelligens, antagonistiske trusler mot samfunnssikkerheten i Norden og Baltikum, bærekraftig skog og nordisk forskning og infrastruktur. 

Til utlysningen om etisk kunstig intelligens fikk Nordforsk 200 søknader. Rundt 50 holdt meget høy kvalitet, og 17 får støtte. Tematikken spenner bredt, forteller Flåøyen.

— Vitenskapelig kvalitet er alltid det viktigste kriteriet, men prosjektene må også kunne dokumentere merverdi for Norden.

Blant deltakerinstitusjoner i Norge som får midler til slike KI-prosjekter, er Handelshøyskolen BI, Nord universitet, NTNU, Høgskolen i Østfold, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger. 

Flåøyen mener prosjektene viser hvorfor nordisk samarbeid blir stadig viktigere. 

— Norden har en tydelig merverdi som region. Hvert land er små, men sammen er vi 27 millioner, og internasjonalt blir vi sett som én region. Ved å samarbeide kan vi bygge sterkere forskningsmiljøer, dele kostbar infrastruktur og øke kapasiteten på områder enkeltland ikke klarer alene.

Debatt ● Arne Flåøyen og Simon Jernroth

Det er behov for en felles nordisk beredskap for kriseforskning

Positivt med styrket samarbeid

Også land i Baltikum kan få midler fra Nordforsk, men da finansierer de baltiske landene dette helt selv. 

— Med det geopolitiske landskapet vi har nå, er det positivt at samarbeidet i Norden og Baltikum styrkes. Landene i regionen deler verdier, institusjoner og sosiale strukturer, og vi er tillitsbaserte samfunn, sier Nordforsk-sjefen.

Tettere samarbeid er viktig både for samfunnet og for forskningsmiljøene, mener han. Et eksempel er utlysningen om antagonistiske trusler. 

— Det har vært flere angrep mot institusjoner og infrastruktur i Norden det siste året. Derfor er det viktig å øke forskningsinnsatsen og bygge kompetanse for å styrke resiliensen vår.

Flåøyen forteller at det er litt skepsis i forskningsmiljøene til å styrke samarbeid med USA, og at man dermed heller orienterer seg mot land med likere verdier.

— Norden står nærmere hverandre, og Canada viser stor interesse for tettere samarbeid. Nå åpner vi en utlysning om disruptive technologies, ledet av Canada med deltakelse fra Norden. USA er ikke med. Vi styrker også samarbeidet med Canada på andre områder, og de ser mot Norden. Det gir nye muligheter.

Disse norske institusjonene får støtte

Antagonistiske trusler mot samfunnssikkerhet i Norden og Baltikum:

• Forsvarets forskningsinstitutt og Folkehelseinstituttet. Enhancing resilience against biological threats in the Nordic and Baltic countries 
• NTNU. Digital twins to support civil risk awareness and societal preparedness (D-CRISP)
• OsloMet. Governance and resilience under antagonistic threats in the NB8 region in times of complex crisis (KOMKRIS)
• Institutt for fredsforskning. Resilience or Rupture? The Nordic Security Community in an Age of Antagonistic Threats (NORDSECURE)
• Universitetet i Innlandet. Playing for Democracy: Strengthening Youth Resilience Against Digital Threats in the Nordic-Baltic Region
• Universitetet i Oslo (UiO). Prioritizing Medical Preparedness for Health System Readiness (MedPREP)

Nordisk forskningsinfrastruktur:

• Stiftelsen NORSAR. Nordic Optical Fiber Sensing Research Infrastructure Hub (Nordic DAS)
• Norsk Regnesentral og UiT Norges arktiske universitet. Nordic Historical Population Data (NordHistPop)
• Norsk institutt for bioøkonomi, UiO, NMBU og NTNU. Nordic Research Infrastructure Hub for Digital Plant Phenotyping (NordPheno)
• Norsk folkehelseinstitutt, NTNU, Oslo universitetssykehus og UiT. The Nordic Biobank Network (NBN)
• NTNU, Oslo universitetssykehus, St. Olavs hospital, UiT og UiO. Bridging Nordic Microscopy Infrastructures II 
• NTNU, Universitetet i Bergen (UiB) og UiO. Nordic Electron Microscopy Infrastructure (BNMI-II)
• NTNU, UiO, UiB, UiT. Nordic Research Infrastructure Hub for Structural Biology (NORDSTRUCT)
• UiT. Nordic-Baltic Dataverse Hub (NaisH)
• UiO. Nordic Digital Collections RI Hub (Nordico)

Etisk bruk av kunstig intelligens

• Handelshøyskolen BI og UiB. Monitoring Hub for Mapping and Surveying Responsible Artificial Intelligence and Societal Engagement in the Nordic Region
• Handelshøyskolen BI. Organizing Across Boundaries for Responsible Use of AI: Towards Interconnected Smart Grids in the Nordic Energy Sector (ORBIT)
  
• Nord universitet og Universitetet i Stavanger (UiS). Autonomous Technologies for Ocean Governance: Maritime Autonomy, Responsibility, and Environment (AUTO-MARE)
• Nasjonalt senter for e-helseforskning og NTNU. Responsible Innovation and Social Knowledge in Artificial Intelligence (RISK-AI)
• Norsk Regnesentral. COPY. AI: Preserving Intellectual Property and Cultural Diversity in the Age of Generative AI
• NTNU. AI for Mindful Care and Aging: Navigating vulnerability in the use and implementation of automated home care
• Høgskolen i Østfold. Generative AI in Education for Young Adults: A Gender-Inclusive Nordic-Baltic Perspective (GAIYA)
• UiO. Trustworthy AI in Public Decision Making

• UiO. Culture Sensitive Assessment and Adjustment of Large Language Models — Adaptation to the Nordic-Baltic Societies

• Vestlandsforskning. Nordic Education at the Frontline of Responsible AI

Bærekraftig skog

• Cicero. Limiting multiplying Adverse effects of forest disturbances with sustainable management 
• Norsk institutt for bioøkonomi. Resilient forests through monitoring, risk modelling, adaptive management and early detection (REFORMED)
• Norsk institutt for bioøkonomi. Sustainable forest management through advanced modelling Norsk institutt for bioøkonomi. Nordic Baltic climate sensitive models for sustainable forest management 
• NMBU. Intelligent Forest Fire Management via Multi Resolution Risk Maps 
• Universitetet i Stavanger.

  Recognising Other Ontologies of TreeScapes: A roadmap for sustainable forest heritage futures (ROOTS)