meningsmåling
En av fem mener norske universiteter ikke er politisk nøytrale
Av de som mener universitetene ikke er politisk nøytrale, mener nesten halvparten at de er venstreorienterte. — Det reduserer takhøyden, sier Frp-politiker.
Er norske universiteter politiske nøytrale?
Problemstillingen er reist i en undersøkelse som Opinion har gjort på oppdrag for Universitetet i Bergen (UiB).
22 prosent mener svaret er nei eller delvis nei, mens 35 prosent mener helt eller delvis ja. Resten har ikke en klar formening om spørsmålet eller vet ikke. Feilmarginen er på pluss minus 1,8 prosent.
De som stemmer borgerlig, og spesielt Frp-velgere, er mest tilbøyelige til å mener at universitetene ikke er nøytrale.
Opinion har deretter bedt de drøyt 430 personene som helt eller delvis mener at universitetene ikke er politisk nøytrale, om å rangere hvor på den politiske skalaen universitetene befinner seg. Av disse mener nesten halvparten, 47 prosent, at universitetene er «venstreorientert». Her er feilmarginen pluss minus 4,9 prosent.
— Spørsmål er stilt fordi det er en holdning i samfunnet om de venstreorienterte universitetene. Det er et tema som har vedvart siden jeg var en liten gutt og man hadde diskusjoner om NRK er politisk nøytral. Det er også et generelt trekk at folk med høy utdanning har større sympati for venstresiden, og for å jobbe på universitetene må du naturlig nok være høyt utdannet, sier seniorrådgiver i Opinion, Jan Behrens.
I den samme undersøkelsen svarer 48 prosent at de mener universitetene er preget av meningsmangfold, mens 18 prosent er uenige.
Bekymret Frp-er
Undersøkelsen er større enn vanlige meningsmålinger. Et representativt utvalg av befolkningen på 2000 respondenter har blitt spurt. Hele undersøkelsen legges fram på kunnskapspolitisk toppmøte på Arendalsuka tirsdag.
Behrens påpeker at spørsmålet ikke tar stilling til om folk mener det er positivt eller negativt om universitetene eventuelt ikke er politisk nøytrale. Og hvilke konsekvenser det eventuelt har.
— Det hadde vært interessant å undersøke om folk mener det har noe å si for hvordan man utøver yrket sitt, sier Behrens.
En som mener at det har noe å si, er stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati. Han mener resultatet i undersøkelsen stemmer med det andre meningsmålinger gjort blant akademikere har vist.
— Det er flere undersøkelser de siste årene som har vist en stor overrepresentasjon blant akademikere når det gjelder å stemme på partier på venstresiden. Selv i forskerstanden har det vært bekymring knyttet til at den dominerende påvirkningen til venstresiden kan ha begrenset hva forskere ønsker å forske på.
Fokus på forskningen
Gulati mener dette reduserer takhøyden for ulike politiske syn i akademia.
— Det mener jeg er et problem fordi det påvirker hvilke temaer det forskes mest på, og det bidrar til å etablere noen grunnpremisser i akademia. Det blir mye fokus på etablerte sannheter og konsensus, i stedet for å utfordre konvensjonelle standpunkter. Det reduserer takhøyden og den frie debatten, sier Frp-politikeren.
Utdanningspolitisk talsperson for SV, Grete Wold, tror ikke ansatte i akademia er spesielt opptatt av hvilken politisk side de tilhører når de utfører forskningen sin.
— Forskerne er kunnskapsbasert og jobber innenfor mange forskjellige fagretninger. Jeg tenker ikke at det politiske budskapet er fokuset i det hele tatt når de utfører sitt arbeid. Men nå er det engang slik at en god del av det de kommer fram til i sin forskning, er i tråd med venstresidens politikk, og det mener jeg bare er sunn fornuft, sier Wold.
Mer venstrevridde
Da Institutt for samfunnsforskning for noen år siden undersøkte om forskere er mer venstrevridde enn befolkningen ellers, var svaret ja. De fant at forskere på tvers av fag og institusjoner stemte på partiene Rødt, SV og MDG i langt høyere grad enn befolkningen generelt. Svært få forskere stemte på Fremskrittspartiet.
Studentene har også historisk sett stemt på partiene på venstresiden, selv om det har vært en høyrebølge blant studentene nylig.
— Jeg tror det handler om at venstresiden har vært gode på å fremsnakke akademia, samtidig som sakene vi har eierskap til har vist seg å være viktige for ansatte i akademia også. Samtidig ser vi at det har vært en dreining nå og flere stemmer borgerlig. Det viser at akademia ikke er en isolert øy, men en del av samfunnet, sier Wold.
Utdanningspolitisk talsperson i Høyre, Kari-Anne Jønnes kommenterer undersøkelsen slik:
— Høyre er opptatt av kvalitet, akademisk ytringsfrihet og forskningsbasert kunnskap i universitets- og høgskolesektoren. For oss er det derfor viktig at det legges til rette for en åpen og faktabasert diskusjon om mangfoldet av perspektiver, skriver Jønnes i en SMS.

Nylige artikler
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Universitetene skal ikke bli beredskapsmotorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen
På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte
Federica Mogherini sier opp som rektor etter korrupsjonsanklagene
Hva venter vi på?
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager