Debatt ● oliwia skowron
Akademia må tåle større politisk mangfold
Vår generasjon er oppvokst med en klimakrise og en woke-debatt. Mange flørter nå likevel med partiet som tidligere har vært stemplet som lite akademisk, skriver Oliwia Skowron.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Noe helt spesielt er i ferd med å skje på norske høyskoler og universiteter. Den blå vinden blåser over campus, og det er på tide at akademia tar stilling til den. Mens det i forelesningssalen snakkes varmt om ting som internasjonalisering og bærekraft, er det en helt annen politisk retning som overbeviser studentene. Fremskrittspartiet er nemlig det største partiet blant studentene, og unge voksne ser ut til å lengte etter et politisk opprør mot den noe-woke akademiske eliten.
Dette er likevel ikke noe nytt, eller en sensasjon. Ungdommen har alltid utfordret sine foreldre, lærere og forelesere. Noe som likevel er bemerkelsesverdig med dette, er at vår generasjon er oppvokst med en klimakrise og en woke-debatt. Mange flørter nå likevel med partiet som tidligere har vært stemplet som lite akademisk.
Jeg tror at det skyldes stadig mindre fokus på individer i samfunnsbildet. Studentene er i en ikke-ordinær livsfase, og vi merker godt på lommebøkene at det har blitt vanskeligere å ta seg råd til diverse ting. Vi er nødt til å løse våre egne utfordringer før vi kan løfte blikket og bidra. Andre viktige samfunnsdebatter havner derfor fort i skyggen av ting som påvirker studentenes hverdag direkte, slik som prisene i matbutikken.
Det som gjør det enda mer interessant, er at mange av de ansatte i universitets- og høgskolesektoren identifiserer seg med venstresiden i større grad. Forskning.no har tidligere skrevet en artikkel om at akademikere i Norge er blant Europas mest venstreorienterte yrkesgrupper. Så hva betyr det for oss at campusene fylles nå med unge FrP-ere, mens ansatte heller vender seg mot partier som SV og MDG?
En politisk avstand mellom studentmassen og de som underviser, kan være med å skape en spenning - men også gi plass til nytenking. Fremskrittspartiet representerer verdier som frihet, omsorg og trygghet. Disse tingene blir stadig viktigere i dagens samfunn, fremfor symbolpolitikk og økende byråkrati. Studentene ønsker en ansvarlig forvaltning av midler, å forsvare ytringsfrihet og en politikk basert på realisme. Det er ikke farlig – det er veldig fornuftig.
Studentboligmangel og økonomisk usikkerhet er andre faktorer som kan være med å spille inn. Fremskrittspartiet mener det er på tide å prioritere norske studenter. Vi vil bruke midlene slik at flere får plass på relevante studier, studentene sitter igjen med mer av sin egen inntekt og at det bygges flere studentboliger, også regi av private, og at utenlandske studenter ikke får førsteprioritet til disse. Det handler ikke om å være mot internasjonalisering, men om å ikke skyve våre egne studenter til siden.
Akademia må tåle mer kritisk tenking og et større politisk mangfold. Jeg tror den universitets- og høgskolesektoren har godt av å lære mer om hva et individ betyr for dagens student, samt om verdien av å utfordre det etablerte. Spørsmålet trenger ikke å handle om enighet, men om å ta den nye politiske virkeligheten på alvor.
