7 av 10 vil at Norge skal bruke mer penger på forskning

Den norske kunnskapssektoren står støtt blant folk flest. Oppslutningen om høyere utdanning og forskning er høy — og stabil. 

Det viser årets Kunnskapsbarometer, utført av Opinion for Universitetet i Bergen (UiB). Et representativt utvalg av befolkningen på 2009 personer har deltatt i undersøkelsen som legges fram på Arendalsuka tirsdag.

— Vi har stilt en del spørsmål som handler om respekt og tillit. Svarene viser at sektoren står støtt, sier Jan Behrens, seniorrådgiver i Opinion.

På de fleste spørsmålene som måler oppslutningen om og tilliten til kunnskapssektoren, er det kun små endringer fra tilsvarende undersøkelser i 2023 og 2024.

Unntaket er spørsmålet om Norge bør arbeide for å bli en internasjonalt anerkjent forskningsnasjon. I 2024 var 70 prosent enige i dette. I år er det 76 prosent.

72 prosent — 7 av 10 — mener Norge bør bruke noe eller mye mer penger på forskning enn i dag, mot 70 prosent i fjor.

85 prosent mener at forskning og utdanning er ganske eller svært viktig for at det norske samfunnet skal håndtere framtidens utfordringer, opp fra 83 prosent i fjor.

Deltakerne i spørreundersøkelsen er også bedt om å ta stilling til følgende påstander: Universitetet er en grunnleggende samfunnsinstitusjon i Norge, og akademisk frihet er en forutsetning for et demokratisk samfunn.

Svarene viser at de aller fleste er enige i påstandene:

84 prosent er helt eller noe enige i at universiteter er grunnleggende samfunnsinstitusjoner, og 79 prosent er noe eller helt enige i at akademisk frihet er en forutsetning for demokratiet.

Viktig å beholde tilliten

— I dagens politiske verdenssituasjon har universitetenes rolle aldri vært viktigere. Jeg er glad for at befolkningen ser at universitetene er en grunnleggende samfunnsinstitusjon, og ser vår rolle i å forvalte demokratiet, sier UiB-rektor Margareth Hagen. 

Rektoren mener svarene viser at befolkningen ser hvor viktig den akademiske friheten er for et demokratisk samfunn. 

— Særlig i lys av debatten i USA. Det er utrolig viktig å ha høy støtte i befolkningen for at den akademiske friheten er utrolig viktig, og den må vernes om, sier Hagen.

Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero Senter for klimaforskning, er ikke veldig overrasket over tallene.

— Det betyr jo at det er veldig stor oppslutning rundt universitetene og det mandatet de har. Det er viktig for universitetet å tenke på hele veien hvordan de forvalter det mandatet, så de ikke mister den tilliten, sier Halvorsen. 

Holdningsendringer?

Hagen viser altså til USA. Og i 2025 har forskning og høgere utdanning vært på dagsordenen på en annen måte enn før: Donald Trumps kamp mot amerikansk akademia har blitt omtalt i svært mange norske medier. 

I tillegg har saker om akademisk boikott og skolepenger for internasjonale studenter også blitt debattert de siste par årene, og man ser en ny geopolitisk situasjon, der Norge blant annet sier nei til kinesiske studenter på Svalbard.

Har en mer urolig verden fått befolkningen til å tenke annerledes rundt spørsmål om tillit og viktigheten av forskning?

Nei, sier Behrens.

Han utdyper:

— Dersom vi sammenligner med to tidligere år, ser vi ikke endringer. Disse spørsmålene handler om holdninger, og holdninger tar det tid å endre. Så debatten som har vært, har i liten grad påvirket folks oppfatninger.

Vil ha utenlandske forskere

I USA er det annerledes. Før valget høsten 2024 viste målinger at tilliten til amerikansk akademia var lav. I en gallup fra 2023, svarte kun 57 prosent av respondentene at de så på forskning som positivt for samfunnet. Det var de republikanske velgerne som var mest skeptiske — under halvparten mente forskning hadde en positiv effekt.

Som Khrono nylig har skrevet, viser nå flere undersøkelser i USA at tilliten til at høyere utdanning i USA bidrar med noe positivt, ser ut til å være økende. Amerikanske kommentatorer peker på at det er første gang på ti år at amerikanerne uttrykker økt tillit til sektoren på denne måten.

Men mens tilliten til amerikansk akademia kanskje øker, er det flere amerikanske forskere som søker seg bort fra hjemlandet. Som Khrono har skrevet, har europeiske land jobbet med ordninger for det som blir kalt amerikanske forskerflyktninger. Også i Norge er det innført en ordning som gjør at internasjonale forskere skal kunne komme til landet.

Og å legge til rette for at internasjonale forskere skal komme hit, er noe av det Opinion har spurt om. 64 prosent er noe eller helt enig i at Norge bør jobbe aktivt for å tiltrekke seg flere forskere fra utlandet.

Totalberedskap

Ett spørsmål er nytt av året: Hele 82 prosent av de spurte mener at forskning og høgere utdanning er en del av Norges totalberedskap.

— Det er utrolig bra at folket ser hvor viktige vi er for totalberedskapen. Vi må være forberedt på å håndtere framtidens kriser, sier Hagen. 

Jan Behrens tolkning er at dette handler mest om ordet «beredskap». 

— For ti år siden ville man nok stort sett forstått det som militær beredskap, men de siste årene har det vært snakket mye blant annet om disse beredskapslagrene vi skal ha hjemme.

Han sier at begrepet beredskap derfor trolig også har kommet inn i folks sosiale og kulturelle beredskap.

— Man kan tenke at vi får dette svaret fordi trusselbildet i verden har endret seg, men jeg tror det også handler om bevissthet rundt totalberedskap. Men dette er vanskelig å si noe om siden vi ikke har tidligere data å sammenligne med, sier Jan Behrens i Opinion.