forskerflyktninger
De første forskerne fra USA har signert kontrakt med Aix Marseille-universitetet
Det franske universitetet er det første som for alvor tar grep etter Trumps herjinger med utdanningssystemet i USA. I Norge sitter regjeringen med hendene i lommen, mener Miljøpartiet De Grønne.
I slutten av juni besøkte Khrono Marseille, der det skulle markeres at de første forskerflyktningene fra USA ankom Frankrike.
Over 300 forskere har gjennom våren meldt seg opp til programmet Safe Place for Science. Det er 20 plasser til programmet, og da Khrono besøkte Aix Marseille-universitetet sammen med nesten hundre andre pressefolk, var det ventet at 10 av de 20 skulle presenteres.
Men det skjedde ikke. Utvelgingsprosessen var ikke ferdig, og dermed lot det hele vente på seg — i noen dager.
Forrige uke kunne nemlig Aix Marseille-universitetet melde at de første åtte forskerflyktningene, som også karakteriseres som vitenskapsflyktninger, hadde ankommet Frankrike, og signer kontraktene sine med universitetet.
Aix Marseille er den første høyre utdanningsinstitusjonen i Europa som tilbyr plass i Safe Place for Science-programmet, som retter seg mot amerikanske forskere som føler seg presset under president Donald Trumps administrasjon.
Den europeiske EU-avisen Politico skriver at de fleste forskerne som er på vei inn fra USA ønsker å være anonyme i frykt for å miste sine stillinger i USA.
— Jeg er redd
En av forskerne som ikke er anonym, er Brian Sandberg, professor i historie ved Northern Illinois University.
I en uttalelse til Politico sier Sandberg at hele forsknings‑ og utdanningssystemet i USA er under angrep.
Illinois-professoren var også til stede da Khrono var i Marseille for to uker siden, og den eneste av de ti forskerne som var villig til å stå fram med navn, men den gangen ønsket han ikke å avsløre hvilket universitet han var ansatt ved.
— Jeg er rett og slett redd for hvilke konsekvenser det vil kunne få, og det er ikke noe jeg tar sjansen på, sa Sandberg.
Aix Marseille-rektor Éric Berton la ingenting imellom om hva som er i spill.
— Kontinenter hjelper hverandre i vanskelige historiske tider. På 30-tallet og i begynnelsen av 2. verdenskrig reiste mange europeiske forskere til USA. Nå er det motsatt. Alt som skjer i USA påvirker hele verden, også fransk og europeisk forskning. Disse tingene henger sammen. Å redde våre amerikanske kolleger og få dem hit, er også med på å støtte global forskning og samarbeid, sa rektoren.
Han har oppfordret andre europeiske land til å gjøre som Frankrike — å legge til rette for at forskerflyktninger fra USA skal kunne knytte seg til et europeisk universitetet for en periode på inntil tre år.
— Et mulighetsrom
Det samme har blant andre rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, gjort tidligere, og allerede i april uttalte han at han forventet at nasjonale myndigheter ville følge opp og legge til rette for at norske institusjoner kunne ta imot amerikanske forskere.
— For oss handler dette om å kunne bidra til å ivareta et globalt forskermiljø, men også om å styrke oss selv. Vi ser på dette som en utfordring og samtidig et mulighetsrom, sa Olsen til Khrono i april.
I april leverte også Miljøpartiet De Grønne (MDG) et forslag til Stortinget om blant annet å opprette en egen søknadspott for forskningsprosjekter som har mistet finansiering i USA.
For en drøy måned siden ble forslaget stemt ned på Stortinget. Sosialistisk venstreparti (SV) og Rødt var delvis enige, og leverte egne justerte forslag, men ingenting ble vedtatt og alt ble til slutt nedstemt.
Viser til Frankrike
Førstekandidat for Agder MDG, Hildegunn Seip, er blant dem som reagerer etter de første forskerflyktningene nå har ankommet Europa, mens Norge — etter hennes og MDGs syn — ikke foretar seg noe som helst.
— Vi ser at mange andre land aktivt har posisjonert seg for å utnytte «hjerneflukten» fra USA som nå foregår. De har gått foran med aktive virkemidler. I Norge sitter regjeringen med hendene i lommen, sier Seip til Khrono.
Hun peker på at Frankrike og trolig andre europeiske land de neste årene vil ta imot dyktige forskere fra USA, som har fått sine livsverk og levebrød ødelagt av Trump-administrasjonen.
— Dette er folk med høy kompetanse på en rekke felter, som andre land nå vil høste fruktene fra, sier Seip.
— Stortinget stemte ned forslag om alt fra å gjøre det enklere for universiteter å integrere forskningsmiljøer til å sikre hurtigere behandling av søknader fra høykompetente arbeidstakere. Forslag om å bruke utviklingen i USA til å tiltrekke seg helsepersonell til distriktene fikk også stor motstand. Dessverre går vi nå glipp av flere virkemidler for å tiltrekke oss flinke folk som kunne bidratt til det norske samfunnet i årene fremover, fortsetter førstekandidaten fra Agder.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) understreker at alle utenlandske forskere er velkommen til Norge.
— Forskningsrådet har blant annet satt av inntil 100 millioner kroner til en helt ny ordning knyttet til Forskningsrådets senterordninger, for å gjøre det enklere å rekruttere erfarne forskere fra andre land, sier Aasland til Khrono.

Nylige artikler
Faglige innlegg forsvinner i en fragmentert debatt
Rektor Klaus Mohn: Nye styrer bør få ansette sine egne rektorer
Kritikken bommer. Vår analyse av tannhelsetjenesten står støtt
At forskning er en nyttig ting kan ingen komme fra
Ni norske universitet rangert utan å vite om det. — Underleg, seier rektor
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager