Rektorer vil ha mer penger og mindre detalj­styring

Rektorene som Khrono har vært i kontakt med, har klare forventninger til hva som bør skje med universitets- og høgskolesektoren etter stortingsvalget. Økt finansiering av sektoren og mindre detaljstyring er noe av det de er opptatt av.

I tillegg ber de om at de nye satsingene på kvante- og polarforskning ikke skal ta penger fra annen forskning.

Rektorene er forøvrig svært så fornøyde med innsatsen til nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

— Valgresultatet betyr at den kursen som er satt fortsetter, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet. 

For Olsen er det viktig hvem som sitter i statsrådsstolen. 

— Vedkommende kan få betydelig handlingsrom til å utforme sin politikk, innunder Aps overordnede politikk på området. Vi har sett en svært dyktig statsråd fra Arbeiderpartiet på feltet, så jeg håper at sittende statsråd er med oss videre. 

— Holde fanen høyt

Olsen viser til de fire løftene forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrund Aas ga til sektoren via Khrono under valgkampen. 

— Det blir spennende å se hvordan hun vil videreutvikle denne politiske plattformen, hvis hun får fortsette og ønsker å fortsette, sier han. 

Rektor Olsen har ellers et ønske om at den nyvalgte regjeringa holder fanen høyt for forskning og utvikling.

— Dette er avgjørende for landet og vår landsdels utvikling i en ellers turbulent verden.

doktorgrader

Vil at doktorgrader bedre skal dekke samfunnets behov

Grande: — Kontinuitet

— Med en fortsatt Ap-ledet regjering, vil valgresultatet innebære en kontinuitet, sier rektor Tor Grande på NTNU. 

Han gir anerkjennelse til statsråd Aasland og den vektleggingen hun har på internasjonalt samarbeid. En slik prioritering er viktig, mener han. Samtidig peker NTNU-rektoren på strømninger utenfor Norges grenser, som angriper kunnskapssektoren i flere land. 

— Akademisk frihet er truet, og dette kan fort også skje i Norge. Å ha et fokus på universitets- og høgskolesektorens rolle som samfunnsbærende institusjoner, blir svært viktig. 

Grande setter pris på at sittende statsråd har fjernet norskkravet for utenlandske forskere og vil at institusjonene skal stå friere til å bestemme hva studieavgiftene bør være for internasjonale studenter. 

— På den korte tiden som statsråd har Aasland satt seg inn i situasjonen for universiteter og høgskoler på rekordtid, har mange refleksjoner og en god dialog med sektoren. Det lover godt. Hvis Ap velger å beholde henne, vil mange bli fornøyde, sier Grande. 

Vil ha fullfinansiering

Viktig framover for Grande blir også en styrking av Forskningsrådet. 

— Dette må til fordi det er så mange utfordringer som trenger ny kunnskap og forskning, innovasjon og verdiskaping. 

Et annet poeng rektoren trekker fram, er at balansen mellom grunnforskning og forskning som er tematisk og utfordringsdrevet, må være god. Dessuten er Grande spent på EUs neste rammeprogram, FP10. 

— Rammeprogrammet er viktig for forskning, kunnskap og innovasjon, og som en liten nasjon er vi avhengig av å være en del av det europeiske forsknings- og institusjonsfellesskapet. 

Grande mener det ikke har vært så godt kommunisert at finansieringen fra EU ikke har vært fullfinansiert. 

— Det innebærer at vi selv må dekke mellomlegget, og regjeringen må være klar over at slik finansiering binder opp mye interne midler. Vi trenger at regjeringen bidrar med medfinansiering.

— SV, Rødt og MDG er alle svært opptatt av Gaza. Tror NTNU at det blir mer press på at dere må trekke dere ut av investeringer og samarbeid med Israel når de blir støttepartier til regjeringen?

— Det er ganske naturlig så lenge den forferdelige krigen pågår og de humanitære forholdene er slik de er, at engasjementet blant studenter og ansatte vil bli enda sterkere. Det er forståelig, sier Tor Grande. 

EUs Rammeprogram

Nytt rammeprogram for forskning presenteres. Aasland er spent

— Gaza blir viktig

Rektor Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo (UiO) kommenterer valgresultatet slik:

— Vi opplever at vi har hatt en god dialog med den sittende statsråden. Nå vet jeg ikke hvordan ny regjering blir sammensatt, men blir hun sittende, regner jeg med at vi fortsatt har en god dialog.

Valgkampen var ikke dominert av tema knyttet til forskning og høyere utdanning. Hennum sier de hadde ønsket seg at dette kom høyere på agendaen. 

— Nå førte dette utspillet til Frølich om «tullestudier» til at sektoren ble løftet litt på slutten, men det hadde vært ønskelig med en bredere diskusjon i valgkampen og videre framover om høyere utdanning. Det burde ikke vært konsentrert om et litt tullete utspill.

— Kan de tre støttepartienes prioritering av Gaza øve mer press på Universitetet i Oslo om å trekke seg ut av investering og samarbeid med Israel?

— Dette er en viktig sak for UiO også. Det er en sak vi vil behandle med det nye styret som snart skal samles. Jeg tror ikke at disse nevnte partiene endrer noe. Gaza var viktig før valget og er viktig nå, så det vil ikke gjøre noen forskjell. 

— Friske midler

— Hva ønsker du at regjeringen skal satse på ved ditt universitet?

— Sektoren har vært utsatt for rammekutt, noe som sliter på hele sektoren. Vi ønsker at forskning og høyere utdanning blir løftet høyere opp på agendaen, også budsjettmessig. 

Hennum er glad for de satsingene som kom i valgkampen, både på polar- og kvanteforskning. 

— Vi ønsker at disse skal være reelle satsinger der regjeringen kommer med friske midler og ikke tar midlene fra annen viktig forskning.

Forskning

Regjeringen øker kvante­satsingen med 750 millioner kroner

— Ikke kutt

Sunniva Whittaker er rektor ved Universitetet i Agder. Hun tror valgresultatet kan bety forutsigbarhet. 

— Nå har vi hatt en statsråd som har vært tydelig på hva hun synes er viktig, og som vi er enige i, for eksempel betydningen av internasjonalisering. 

Whittaker har lest partiprogrammet til Ap og bitt seg merke i noen sentrale formuleringer. 

— Mindre detaljstyring og målrapportering i vår sektor løftes fram, så jeg har en forventning om at det blir slik. Da kan vi samtidig sette spørsmålstegn ved at man vil se på dimensjonering av ph.d.-utdanningen, som vil trekke i motsatt retning. 

Universitetet i Agder hadde nylig besøk av Sigrun Aasland som lovte etterlengtet finansiering av 30 studieplasser til ny psykologiutdanning. 

— Det er veldig bra. Det var første gang i løpet av mine sju år som rektor at vi fikk en statsråd på besøk for å komme med en budsjettlekkasje. 

— Noen ønsker framover?

— Framover vil det være viktig, gitt de store summene som vil gå til polarforskning og kvanteforskning, at disse ikke vil bli finansiert gjennom kutt i vår sektor som helhet, men at den fortsetter å ha stabile rammer, sier Sunniva Whittaker. 

— Vise måtehold

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen sier de forventer at Ap og statsråden viderefører den gode og åpne dialogen med sektoren. 

— Det er viktig at regjeringen ser universitetene som en del av totalberedskapen, og at det reflekteres i vilje til langsiktig satsing på forskning og utdanning. 

Også Hagen er opptatt av at det ikke må bli for mye detaljstyring. 

— Vi håper at regjeringen i viktige prosesser knyttet til utviklingsavtale og dimensjonering av ph.d. gjør ord til handling og viser måtehold i sin vilje til politisk styring. Sektoren må selv ta ansvaret for at strategi også reflekterer samfunnets langsiktige behov. 

— Ikke kjepper i hjulene

Rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, tror ikke et bredt rødgrønt flertall på Stortinget vil stikke kjepper i hjulene for samarbeid med energi-, olje- og offshorenæringene.

Mohn er ellers opptatt av å sikre finansieringen av studieplassene til UiS nye profesjonsstudium i psykologi.

— Vi regner med at det blir vedtatt, slik det også ble skissert i lekkasjene fra forslaget til statsbudsjettet for 2026, sier UiS-rektoren.

Mohn peker på at utvikling av ny kunnskap er avgjørende for å sikre innovasjon, omstilling og konkurranseevne. Han er også klar på at det er gjennom satsing på ny kunnskap at det beste grunnlaget for verdiskapning, vekst og velferd blir lagt.

— Derfor håper jeg at regjeringen vil rette større oppmerksomhet og mer ressurser mot høyere utdanning og forskning i den neste stortingsperioden, er den tydelige beskjeden fra rektoren.

— Noe mer?

— Som internasjonalt storbyuniversitet håper vi også at regjeringen vil legge til rette for at vi kan få flere internasjonale studenter tilbake på campus, svarer Klaus Mohn.