Spenning før EU-lansering

Bak den korte benevnelsen FP10 (Framework Programme 10) ligger selve det kommende grunnfjellet i europeisk forskning og innovasjon. Det er det er den tiende utgaven av EUs rammeprogram, som fra januar 2028 og til og med 2038 skal peke ut retningen og politikken i det som er det største forskningsprogrammet i verden.

Onsdag 16. juli, under framleggelsen av EUs langtidsbudsjett, presenteres hovedrammene i Brussel. Selv om det blir justeringer og forhandlinger fram til programmet trer i kraft, er spenningen stor i verdens forskningsmiljøer på hvilke premisser som nå gjelder.

Debatt ● Dag Rune Olsen

EUs neste rammeprogram for forskning bør være frittstående

Nerver i spill

— Det som skjer i Brussel har store konsekvenser, særlig fordi rammeprogrammet er blitt mer langsiktig og går over flere år. Dette er av avgjørende stor betydning for Europas forskningsmiljøer, forskningsinstitutter og universiteter, sier Åse Gornitzka, avtroppende prorektor ved Universitetet i Oslo.

Og det har vært nerver i forkant før presentasjonen onsdag. «Det er usikkert om neste versjon av rammeprogrammet vil komme i et format vi kan kjenne igjen.» Dette skrev Gornitzka i et innlegg i Khrono i mars, da signalene gikk i retning av at selvstendigheten i rammeprogrammet var under trussel. 

Det var etter at Europakommisjonen foreslo å samle de finansielle virkemidlene med likelydende målsettinger som EU rår over, i et eget konkurranseevnefond. Altså en nedbygging av Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), med alt det ville ha medført av forskningsmidler og politisk uavhengighet.

— Nå har vi etter at jeg skrev kronikken i mars, fått signaler fra EU-kommisjonens leder Ursula van der Leyen om at det nå likevel blir et frittstående rammeprogram, der man ikke er innordnet til industrikritiske agendaer direkte, som kanskje var vår største frykt en stund. Derfor håper vi nå på en evolusjon, framfor en revolusjon, som vi en stund var redd for at det kunne bli, sier Gornitzka.

NORSK UTTELLING I EU

Har hentet 700 millioner fra EU-program på et halvt år

Norges posisjon

— Hovedønsket vårt for i onsdagens presentasjon er at det europeiske forskningsrådet opprettholdes, som har vært et avgjørende veivalg for Europa etter at det ble opprettet i 2007. En endring der kunne ha undergravet prinsippene for tildeling av forskningsmidler. Du kan tenke deg at hvis man hadde løst opp forskningsrådet i Norge, og lagt de ulike finansieringsoppgavene inn under ulike departement, så hadde man fått en helt annen struktur. Og det hadde ikke vært til det bedre, sier Gornitzka.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har akkurat fått landkjenning når Khrono når henne på telefon fra København. Dit har hun kommet seg via seilbåt, og onsdag og torsdag skal hun møte der i et EU-møte for høyere utdanning og forskning. 

Kunnskapsdepartementet har jobbet mye med å formidle Norges posisjon i forbindelse med rammeprogrammet, også i samarbeid med andre land, forteller hun.

— Vi har sendt skriftlig innspill og deltatt i forberedende uformelle møter både på embetsnivå og fra politisk ledelse i Warszawa i vår. Jeg er glad for at det som diskuteres nå er nærmere vår posisjon enn mange så for seg tidligere i år, og så er det klart at viktige detaljer gjenstår. Denne ukens møte og videre arbeid utover høsten blir dermed viktig for oss å prioritere, sier Aasland.

ERc-stipend

Ingen prestisjestipend: — Norske forskere må bli dristigere

Forstår bekymringen

— En ting er programmets uavhengighet — det har også vært mye snakk om en bekymring for at det skal kunne skje en politisering av forskningsmidlene, og at vi får en får en mye sterkere instrumentalisering av forskning og innovasjon. Deler du denne bekymringen? 

— Jeg er helt enig med de norske forskningsmiljøene at et selvstendig program er viktig, og heldigvis har nå van der Leyen tidligere sagt at det blir slik, sier Aasland.

— Så jeg forstår bekymringen for det andre du nevner, og vi har lyttet til innspillene knyttet til dette. Våre egne innspill til EU i dette arbeidet er veldig på linje med det de norske forskningsmiljøene har. Så tror jeg også at alle også er enige om at forskningen skal kunne bidra til økt konkurransekraft, og at det må være noen koblinger mellom forskningen, og næringsutvikling og forvaltning i EU. Nå skal vi bruke både disse dagene i København, og tiden fremover, på å finne gode løsninger og finne en god balanse. Dette er jo et tema som mange land og forskningsmiljøer og myndigheter er opptatt av. 

— Hva er dine egne forventninger til rammeprogrammet? Hva håper du å få se der? 

— Jeg tror det er viktig, som det har vært til nå, å ha en kombinasjon av fremragende forskningsfinansiering og tematiske satsinger. Det er viktig å legge til rette for samarbeid på tvers av land. På samme måte som det er viktig å legge til rette for samarbeid mellom forskning, næringsliv og forvaltning, og at man klarer å anvende forskningen som kommer fram.

Aasland sier at noe av det som skal diskuteres under møtet i København er bruken av kritisk teknologi — altså viktige teknologier som kommer til å være avgjørende å investere i og utvikle fremover.

— Vi har jo nettopp satt i gang arbeidet med en kvantestrategi, og vi har tildelt store midler til forskning på kunstig intelligens. Det er en del viktige teknologier og områder fremover som vi trenger god forskning på. Det blir spennende å høre fra andre europeiske forskningsministre, hvordan de tenker om kritisk teknologi og kunnskapsinvesteringer fremover, sier hun.

Det Europeiske forskningsrådet

UiO på pallplass i Norden i antall ERC-stipend

Bedre sammen

Koblingen forskning og næringsliv er en av Sigrun Aaslands kjepphester.

— Vi i regjeringen har vært opptatt av å bli enda bedre på å styrke våre gode forskningsmiljøers koblinger til næringslivet, slik at vi kan ta i bruk enda mer av den forskningen som kommer, sier hun, og viser til at dette var sentralt i Draghi-rapporten fra i fjor. 

— Det er en felles utfordring for hele Europa nå framover. Vi kan bli enda bedre på å anvende den gode forskningen vi utvikler, og det er jo også diskusjoner som jeg tror de fleste andre europeiske land også har, og som vi må sammen finne noen gode løsninger på, sier Sigrun Aasland.