Debatt ● Leif Osvold
Luksusstudentene på Harvard
Om studenter fra andre land ikke lenger får studere ved universiteter i USA, så er det en vinn-vinn-situasjon.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Medieoppmerksomheten omkring Harvard University utenfor Boston krever noen opplysninger. Før man tar stilling i saken.
Ved Harvard er det ca. 30 000 studenter. Årlig studieavgift er ca. kr 650 000, dersom man ikke bor på campus. Velger man å bo og spise der er studieavgiften ca. 1 million. Disse beløpene gjelder for alle, også for studenter fra andre land. Gjennomsnittlig årslønn for professorene er ca. 3 millioner.
Harvard tilbyr stipendier og andre rabatter for studenter med foreldre med «dårlig økonomi», eller ut fra et mangfoldsperspektiv. Vi må anta at mange av de utenlandske studentene kommer til Harvard med et stipendium fra hjemlandet, som dekker studieavgiften helt eller delvis.
For Norge kommer slik finansiering fra Fulbright-programmet, Aker scholarship eller andre kilder. Det er for tiden 18 norske studenter ved Harvard.
Hvorfor det er så gjevt å studere på nettopp Harvard er vel en blanding av prestisje og godt læringsmiljø? Trolig får man de samme kunnskapene ved NTNU, UiO eller NHH.
At et «internasjonalt studentmiljø» er så berikende i seg selv at det gir bedre læring og forskning er antagelig ikke dokumentert. Men det gjør seg godt som pryd.
Også norske universiteter bruker dette argumentet overfor både de norske og de utenlandske studentene de ønsker å få. Resultatet er studenter med dårlige engelskkunnskaper og som reiser hjem etter noen år.
Harvard mottar et føderalt årlig tilskudd på ca. 25 mrd., som hittil har kommet uten føringer. Universitetet har selv et fond på ca. 550 mrd. kroner. Det sies at Harvard egentlig er et hedgefond, frontet av et universitet.
Prektige nordmenn som i Norge praktiserer og hyller det nøytrale systemet han vil ha, tar avstand på vanlig anti-Trump-autopilot.
Trump-administrasjonen har nå krevd at Harvard må slutte med sitt selvpålagte mangfoldsprogram for at det føderale tilskuddet skal opprettholdes. Dette kalles DEI = Diversity, Equality, Inclusion, og gjelder for nye studenter og alle forskningsprogrammene.
Ved norske universiteter ville noe tilsvarende vært umulig. Opptak av nye studenter skjer her kun på basis av karakterer; ikke kjønn, hudfarve eller andre selektive faktorer.
Rimelig krav fra Trump, synes det som. Men prektige nordmenn som i Norge praktiserer og hyller det nøytrale systemet han vil ha, tar avstand på vanlig anti-Trump-autopilot.
Harvard vil ikke etterkomme kravet. Trump-administrasjonen vil nå nekte utenlandske studenter visum til USA, hvilket de har rett til å gjøre, men som skal avgjøres av domstolene. Dersom utenlandske studenter ikke lenger får adgang til Harvard (og andre eliteuniversiteter?) så blir nok campus fylt opp av mindre bemidlede amerikanske studenter. Med studieavgiften helt eller delvis subsidiert.
Dette er til alles beste. Og aktiviteten ved Harvard kan fortsette uten føderal støtte.
Er det noe verden har nok av er det unge mennesker med en bachelor- eller mastergrad i teoretiske fag. Om studenter fra andre land ikke lenger får studere ved universiteter i USA, så er det en vinn-vinn-situasjon (et populært uttrykk for tiden).
Amerikanske ungdommer får bedre tilgang til egne læresteder, og de som hadde planlagt å studere i det forjettede land får i stedet gleden av å bli hjemme og styrke sitt eget lands forskning.
Er det virkelig så dårlig stelt med f.eks. norske forskningsmiljøer at man skal ha mindreverdighetsfølelse overfor alt som foregår i USA? Bør ikke unik (?) hjernekraft hos landets egen ungdom brukes i eget land og berike våre egne lærings- og forskningsmiljøer?
Et tredje spørsmål: hva har norske Harvard-studenter opp gjennom årene bidratt med etter hjemkomst til å bygge landet, og hvilke spor har de satt i norsk akademia?
Nylige artikler
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Universitetene skal ikke bli beredskapsmotorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen
På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte
Federica Mogherini sier opp som rektor etter korrupsjonsanklagene
Hva venter vi på?
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager