Debatt ● Daniel Berg-Johansen
Det har aldri vært viktigere å ha norske studenter i USA
Å dra på utveksling i verdens mektigste demokrati er en mulighet som knapt eksisterer, mens det er en komplett katalog av skoler i Europa.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I 2016 var USA på førsteplass for norske utvekslingsstudenter, og det var rett under 1200 som tok et semester på et amerikansk universitet dette året.
Landet, som er et av våre nærmeste allierte innen handel og forsvar, og som stadig setter dype kulturelle spor i Norge, har sett en halvering av antall norske utvekslingsstudenter siden den gang.
Med uro, polarisering og en amerikansk fremmedgjøring av Europa, er dette kanskje ikke så rart.
Den politiske situasjonen under Trumps USA er betent og studenter verden rundt velger andre mål for å dyrke sine akademiske ferdigheter. I juni 2025 forsøkte Trump å fjerne Harvard sin mulighet til å rekruttere internasjonale studenter og akademikere, noe som gjenspeiler bare en liten del av en bredere kamp om kontroll over utdanningsinstitusjonene.
Det er økt usikkerhet blant studenter som ønsker å dra på utveksling til USA, og det er helt naturlig. I en urolig tid ønsker vi å føle oss trygge.
Likevel har det aldri vært viktigere å ha norske studenter i USA, og vi kan tape mye på å la være.
For det første, vil vi umiddelbart få langt færre nordmenn med dyp forståelse for det amerikanske systemet fra innsiden. Den kunnskapen er helt nødvendig for å ha innsikt i mulighetene og handlingsrommet i møtet med vår nærmeste stormakt.
Det fører også til en svekkelse av den transatlantiske alliansen. Norge er et lite land som må sende mennesker ut for å arbeide internasjonalt med diplomati, sikkerhet og handel.
Problemet er at studenter strukturelt skyves bort fra USA.
Et Norge der våre dyktigste ledere i Utenriksdepartementet, Norges Bank og næringslivet for øvrig har sine internasjonale erfaringer utelukkende fra Roma og Barcelona vil være en svak internasjonal aktør. Det vil oppstå et reelt kompetansegap som vil føre til en ytterligere fremmedgjøring av det amerikanske systemet.
Selv om USA ikke fremstår like trygt som før, er det nå norske studenter kan få en erfaring de kan ta med seg videre i livet.
Å delta i debatten i klasserommet om institusjoner under press og akademisk frihet har en annen tyngde i Boston enn den har i Oslo. Der påvirker debatten hverdagen, og ikke minst fremtiden, til medstudentene man møter.
De siste 20 årene har verden gått gjennom en demokratisk resesjon, med autokrati og økende polarisering og ekstremisme i de aller fleste land. Å oppleve arbeidet for å bevare demokrati i et land som frykter at demokratiet vil tilhøre fortiden, vil bringe med en forebyggende kraft til Norge og Europa uten sidestykke.
Demokratisk kompetanse er en avgjørende faktor for vår nasjonale sikkerhet. Norge investerer milliarder i forsvar fordi vi vet at sikkerhet ikke er noe som kan tas for gitt.
Folk må eksponeres for institusjoner under press, mennesker med fremmede verdier og følelsen av at noe må gjøres.
På samme måte som de beste utenrikskorrespondentene ikke bare rapporterer fra fredelige land, vil de beste diplomatene, rådgiverne og analytikerne være dem som har opplevd truslene mot demokratiet på nært hold.
Problemet er at studenter strukturelt skyves bort fra USA. I 2025 fikk 89 prosent av dem som valgte Europa som utvekslingsdestinasjon Erasmus+-stipend, uten at det finnes en lignende ordning i USA.
For å opprettholde et sterkt transatlantisk bånd burde det innføres målrettede stipend for å oppfordre til utveksling og hele studier i USA.
Lånekassen må utvide sin stipendandel for USA, og universiteter må aktivt oppfordre utveksling til det som er en strategisk viktig destinasjon (...).
Lånekassen må utvide sin stipendandel for USA, og universiteter må aktivt oppfordre utveksling til det som er en strategisk viktig destinasjon som vil gi muligheter innen diplomati, finans og offentlig sektor.
Jeg skriver dette som student på Handelshøyskolen BI, der jeg begynner på master til høsten. Av 132 mulige destinasjoner på masternivå, er det bare 3 av dem som tilhører USA. Å dra på utveksling i verdens mektigste demokrati er en mulighet som knapt eksisterer, mens det er en komplett katalog av skoler i Europa.
Jeg har også vurdert en hel mastergrad i USA, men man møter raskt virkeligheten.
Slik det er nå, overgår skolepengene raskt Lånekassens tak, stipendordningene er få og selektive, og søknadsprosessen er komplisert å navigere på egen hånd.
USA er i praksis forbeholdt dem som har råd til det. Det burde ikke være slik.
Vi har i dag en finansieringsmodell som forstår Europa, men ikke USA i samme grad. Det har vi i en tid der det transatlantiske forholdet aldri har vært mer komplisert.
Nylige artikler
7000 brudd på arbeidstidsregelverk ved NTNU siste tre år
Slakter NTNUs forslag til nye KI-regler. — Fjernt
Vi må lære å forstå teknologien «skriftspråk»
Lønnsforhandlingene er i gang: Dette krever partene
Krumsvik gjør comeback som styreleder i Khrono
Mest leste artikler
Folkerettsekspert: Norske universitet kan bli legitime bombemål i krig
Medisinstudent strøk på eksamen — saksøker UiT
Ho er inkompetent og upåliteleg, meiner professoren. — Maktmisbruk, svarer ho
Anklaget for fusk av KI-detektor. — Folk er redde
Skulle stå ved Livsvitenskapsbygget. Nå ligger kunstverket på et lager