Debatt ● Arne Melsom

Harvard bak fasaden

Ytringsfrihet og uavhengighet er grunnmuren i akademia. Derfor er det essensielt å gå eliteuniversitetet etter i sømmene.

Også norske medier må omtale hva som skjer bak ærverdige Harvards blankpussede fasade, skriver forfatteren. — Den skjuler kritikkverdige relasjoner til det kinesiske kommunistpartiet og manglende forsvar for ytringsfrihet.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Harvard, april 2024: En student konfronterer en fremtredende representant for en fremmed makt med ansvar for grov undertrykkelse av befolkningens frihet og menneskerettigheter. Ytterligere fire verbale protester følger fra andre tilstedeværende. Mer om dette senere.

Spol fram til 22. mai 2025. Trump-administrasjonen sjokkerer akademia i USA og verden rundt når det kunngjøres at Harvard vil nektes å ta opp internasjonale studenter. Dagen etter publiserer NRK en sak der anklager om tette bånd mellom Harvard og kinesiske myndigheter omtales. Etter en oversikt konkluderes det med at det er «uklart hva den amerikanske regjeringen mener med å si at Harvard har bånd til Kinas kommunistparti».

I flere artikler i Khrono har angrepene på Harvard blitt belyst. I en av dem gir ANSAs leder et studentperspektiv på situasjonen på Harvard. I innlegget og tittelen vises det til at inntil nylig var begrensninger i ytringsfrihet utenkelig i USA.

Påstandene fra NRK og ANSAs leder vitner begge om analyser som med fordel kunne gått dypere.

1. mai i år kom det kraftig kritikk fra en uighursk menneskerettighetsaktivist mot Harvards samarbeid med den paramilitære organisasjonen Xinjiang Production and Construction Corps (XPCC). Organisasjonen er et essensielt instrument i Beijings brutale undertrykkelse av minoritetsbefolkninger vest i Kina. I 2023 og 2024 deltok XPCC-ansatte i kurs på Harvard innen administrasjon i helsesektoren. Ukomplisert?

Vitner har fortalt om at kinesisk helsepersonale administrerer tvungen bruk av spiral og utfører tvangssterilisering av uighurkvinner. Dette omtales i rapporten fra menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, som konkluderer med at handlingene er ledd i en målrettet kampanje for å utrydde den etniske identiteten til uighurer og andre minoriteter.

XPCCs rolle i undertrykkelsen er velkjent og bredt akseptert. I mars 2021 ble organisasjonen sanksjonslistet av EU. Norge sluttet seg umiddelbart til vedtaket. Harvards manglende årvåkenhet for XPCCs rolle i undertrykkingen er under enhver kritikk.

Harvards nære forbindelser med XPCC var det første av fire problemområder som ble påpekt i et brev sendt 19. mai fra kongresskomiteen som holder oversikt over det kinesiske kommunistpartiet.

Et annet punkt inneholdt en anklage om at Harvard involverte kinesiske forskere i arbeid finansiert av USAs forsvarsdepartementet.

Tilbake til april 2024. Opptrinnet fant sted da Folkerepublikkens ambassadør til USA, Xie Feng, skulle tale til en forsamling på Harvard. Den første som protesterte var studenten Cosette Wu fra Taiwan.

Hun sa blant annet: «Dere stjal de mest fundamentale friheter fra hongkongere, og ødela deres demokrati. Nå vil dere gjøre det samme i mitt hjemland, Taiwan.» Hun gjorde motstand da hun ble ført ut med makt av en kinesisk student. Han hadde ingen tilknytning til universitetsadministrasjonen. Politiet registrerte episoden som et overfall.

Etterspillet ved Harvard tjener institusjonen lite til ære.

Arne Melsom

Aaron Glasserman, som var postdoktorstipendiat ved Harvards senter for Kina-studier, var til stede under den omtalte episoden. Han har publisert en grundig gjennomgang av opptrinnet og dets etterspill. Glasserman mislikte måten Wu hadde blitt tvunget ut av lokalet på. Brian Conroy, som hadde ansvaret for sikkerheten på Harvard, uttrykte at han fant oppførselen til overgriperen svært bekymringsfull.

Etterspillet ved Harvard tjener institusjonen lite til ære. Først ble hendelsesforløpet feilrapportert i et brev fra instituttet der overgriperen studerte. Studentene som protesterte ble møtt med disiplinære reaksjoner. Harvard valgte derimot å la overgriperen gå fri. 

Glasserman konkluderte med at forskjellsbehandlingen var uberettiget og opprørende: Harvard stod ikke opp for ytringsfrihet, verken under møtet eller i ettertid.

De pågående angrepene mot akademisk frihet i USA er helt uten sidestykke. Både når det gjelder behandling av internasjonale studenter og reaksjoner mot påvirkning fra Kina. 

Det er velbegrunnet frykt for at målet til Trump-administrasjonens søkelys på Harvard og akademia for øvrig er et ganske annet enn å få en slutt på tvilsomme forbindelser til Folkerepublikken.

Men også norske medier må omtale hva som skjer bak ærverdige Harvards blankpussede fasade: Den skjuler kritikkverdige relasjoner til det kinesiske kommunistpartiet og manglende forsvar for ytringsfrihet.

Powered by Labrador CMS