Debatt ● Bendik Meling Samuelsen
Er norske utdanningsinstitusjoner i ferd med å miste sin konkurranseevne?
Universiteter og høgskoler over hele verden kjemper om de samme kloke hodene. Da er det viktig at norske utdanningsinstitusjoner har mulighet til å konkurrere på samme vilkår og tilby utdanningsprogrammer som gjenspeiler det internasjonale markedet.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Med Kunnskapsdepartementets forslag om å fjerne muligheten til å opprette masterprogram på under 120 studiepoeng risikerer vi at norske utdanningsinstitusjoner utkonkurreres og havner enda lenger nede på listen over mulige destinasjoner blant fremtidens studenter og ledere.
Vi ønsker å opprettholde denne muligheten.
Økte krav til mobilitet, fleksibilitet og nye læringsverktøy krever tilpasninger fra norske utdanningsinstitusjoner for å møte konkurranse fra utlandet. Et sentralt spørsmål som går igjen i sektoren er hvordan vi skal tilby attraktive utdanningstilbud for å tiltrekke oss internasjonale talenter, samtidig som vi sørger for at norske studenter får ferdighetene de trenger for å lykkes i et internasjonalt arbeidsmarked.
I dag er det ingen norske skoler som tilbyr masterprogram under to år med unntak av enkelte særskilte mastergrader opprettet før 2002. Det betyr likevel ikke at ingen kommer til å tilby det hvis muligheten er der eller konkurransen krever det.
Departementet begrunnet forslaget med at de ikke har mottatt søknader om kortere program de siste 20 år. Selv om det har vært en stillstand i søknader om slike programmer siden 2000, har situasjonen endret seg.
Dette er et klart signal om at det er en økende etterspørsel etter kortere og mer komprimerte utdanningsalternativer blant studenter.
I en tid hvor kortere masterprogrammer, på ett til halvannet år er blitt en realitet i mange land, kan vi ikke lenger se bort ifra behovet for å være fleksible også her hjemme. Internasjonalt tilbyr land som USA, Canada, Tyskland, Nederland og Storbritannia mastergrader med et omfang på under 120 ECTS, enkelte ned i 60 ECTS.
Dette er et klart signal om at det er en økende etterspørsel etter kortere og mer komprimerte utdanningsalternativer blant studenter. Også blant norske studenter som velger å ta tilsvarende grader i utlandet.
I Norden ser vi også en utvikling i retning av kortere masterprogrammer, hvor eksempelvis Danmark i 2023 vedtok å tilby programmer på 75 ECTS. Dette er ikke bare en pedagogisk tilpasning; det er en strategisk beslutning for å kunne tiltrekke seg flere internasjonale studenter.
Norge trenger høykompetent arbeidskraft. Og ved å få flere internasjonale studenter til å velge norske universiteter og høyskoler kan vi bidra til flere velger å benytte kompetansen sin i Norge i fremtiden. Vi risikerer også å miste verdifull kompetanse til utlandet fra norske studenter som finner kortere og mer attraktive utdanningsprogrammer andre steder, og bosetter seg der etter studiene er ferdige.
Å stenge døren for kortere mastergrader kan gjøre oss mindre attraktive og konkurransedyktige på en global utdanningsarena.
Nylige artikler
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Universitetene skal ikke bli beredskapsmotorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen
På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte
Federica Mogherini sier opp som rektor etter korrupsjonsanklagene
Hva venter vi på?
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager