Ikke steng flere dører til verden utenfor EU

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge har i løpet av kort tid tatt raske avgjørelser som bidrar til å bygge ned kontakten med verden utenfor EU for fremtiden. Avgjørelsene gjelder innføring av skoleavgift for studenter utenfor EU, frysing av midler til utviklingsforskning og ambassadenedleggelser. 

Undertegnede vitenskapelige ansatte ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging på Universitetet i Agder (UiA) er bekymret for hvilke langsiktige negative konsekvenser dette vil få for internasjonalt forskningssamarbeid, men også for hvordan Norges omdømme internasjonalt påvirkes av dette taktskiftet. 

Debatt ● Per Martin Norheim-Martinsen

Ble vårt «lille land» nå litt mindre?

Det er også bekymringsverdig at vår bekymring ikke blir hørt. 

Regjeringen har mottatt 93 høringsinnspill fra norske høyskoler, universiteter og andre høringsinstanser som problematiserer forslaget om studieavgift for studenter utenfor EU. Likevel er avgiften innført. Like etter kom også nyheten om at NORPART-finansieringen ble satt på pause.

Når innføringen av skolepenger opprører en hel universitetssektor, så er det nettopp fordi det har større konsekvenser enn å ikke fylle plassene i forelesningssalene. Innføringen av skolepenger i Norge er ikke bare en innenrikssak, det gir også signaler om en retning der Norge skyver verden utenfor EU lenger bort. Det er i aller høyeste grad også en utenrikssak, og det er urovekkende at det ikke behandles som det. 

Vi savner en debatt om internasjonalisering som tar inn flere aspekter enn de økonomiske.

Debatt ● svenn-erik mamelund

Kvalitet i forskning skrus tilbake femti år

1. Har regjeringen tatt det fulle og hele regnestykket over hva tapt internasjonalisering ved norske universiteter faktisk betyr på lang sikt — i form av internasjonale relasjoner, forskningssamarbeid og kvalitet i norske utdanninger? 
   
   
2. Nå som Norge bygger ned sine interesser internasjonalt, gjennom å stenge ambassader i land utenfor EU, bygger vi samtidig ned vår egen posisjon og rolle i internasjonale forskningssamarbeid og fredsmekling. Dette vil gå ut over Norges omdømme i verden, med politiske, økonomiske og moralske ringvirkninger. Er Norge i ferd med å utspille sin rolle som internasjonal samarbeidspartner? Har vi gitt opp idealet om å være et foregangsland, og i hvilken grad er dette et bevisst valg fra regjeringens side?
   

Vi vil utfordre vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Hoel, til å ta med flere faktorer i regnestykket enn forgjengerne har gjort. Dette bør også innebære et tettere samarbeid med utenriksminister Espen Barth Eide. 

Vi tenker at regjeringen ikke ser rekkevidden av de langsiktige konsekvensene for tapt internasjonalisering ved norske universiteter. 

Debatt ● Thomas B. Stangjordet

Handler inter­nasjonali­sering av høyere utdanning om bistand?

På vegne av
Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, Universitetet i Agder: 

Jørn Andreas Cruickshank, professor 

June Fylkesnes, studieprogramleder

Solomon Kebede Gebremeskel, studieprogramleder

Eduardo Gimenez-Cassina Bergareche, stipendiat

Svein Gunnar Gundersen, professor emeritus 

Kjell Havnevik, professor emeritus

Hanne Haaland, førsteamanuensis

Eric Kimathi, universitetslektor

Vito Laterza, førsteamanuensis 

Arnhild Leer-Helgesen, førsteamanuensis

Ana Yara Alonso Menendez, stipendiat 

Karl Emil Pull, førsteamanuensis

Janice Bemah Sarpong, stipendiat

Morgan Storm Scoville-Simonds, instituttleder 

Lee Michael Shults, stipendiat 

Tererai Obey Sithole, stipendiat

Astrid Bredholt Stensrud, førsteamanuensis 

Oddgeir Tveiten, professor 

Mikaela Vasstrøm, førsteamanuensis

Hege Wallevik, førsteamanuensis 

Christian Webersik, professor

Margit Ystanes, førsteamanuensis

Arne Olav Øyhus, professor emeritus