Slik skal Norge tiltrekke seg internasjonale toppforskere

Kaos og usikkerhet har preget den amerikanske forskningssektoren siden Donald Trump overtok som president. Det kuttes i bevilgninger. Trump har gått til krig mot eliteuniversiteter, viktige forskningsdata er truet og prosjekter som fremmer mangfold eller inneholder «fyord» mister støtte.

I april varslet forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) en ny ordning gjennom Forskningsrådet for å få internasjonale toppforskere til Norge. 

Den er ikke spesielt rettet mot amerikanske forskere, men det er ingen tvil om at situasjonen i USA utgjør en stor del av bakteppet.

Mandag behandlet styret i Forskningsrådet saken, og vedtok hvordan den nye ordningen skal bli.

Blant annet bestemte styret at:

• I alt skal det settes av 300 millioner kroner fordelt på årene 2025 til 2028.
• Man kan støtte på inntil 6 til 9 millioner kroner totalt, fordelt på to til tre år. Det er rom for å gi tildelinger så inntil 30-40-forskere kan komme til Norge.
  
• Ordningen knyttes til alle Forskningsrådets senterordninger og Forskerprosjekt for erfarne forskere (FRIPRO). Det er de norske institusjonene, som har forskningssentre eller FRIPRO-midler, som kan søke om å få penger til å hente en spesifikk utenlandsk forsker.

USA

Samarbeids­partnerne i USA turte ikke være med på artikkelen: — Veldig trist

— Europa til et kunnskapssentrum

— Dette er noe jeg har ivret lenge for, omtrent fra jeg begynte i denne jobben, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), som ble statsråd i februar.

— Den ene grunnen er at det er urolighet i verden. Vi ser det veldig tydelig i USA nå, og det er også mange andre europeiske land som tar initiativ for å tiltrekke seg dyktige forskere til Europa, for å gjøre Europa til et kunnskapssentrum i verden, sier hun.

Hun sier også at regjeringen har store ambisjoner for internasjonaliseringen av norsk forskning, men mener at Norge har litt for få virkemidler for å tiltrekke seg de mest erfarne forskerne.

— Det tredje er at det som jo kjennetegner virkelig sterke norske forskningsmiljøer er at de ofte har betydelig internasjonalt samarbeid. Så det er viktig for meg å styrke. Og det er viktig at dette skal være en ganske enkel ordning å forstå og søke på.

Slik fungerer det

I søknaden må man spesifisere hvorfor man ønsker akkurat denne forskeren og hvordan vedkommende vil gi forskningsmiljøet et løft. 

Det er en såkalt regelstyrt ordning, som betyr at Forskningsrådet ikke gjør noen kvalitative vurderinger ut over å sjekke at de formelle kriteriene oppfylles.

— Så hvis du oppfyller disse kriteriene, vil du få tildeling. Og det er førstemann til mølla som gjelder, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit til Khrono. 

— Tror du at dere vil får veldig mange søknader, siden det ikke er andre kriterier enn dette?

— Det gjenstår å se. Vi har mulighet til å finansiere et visst antall, men det er jo et ansvar for en institusjon å ta imot en forsker. Så vi tror vi har rammet det inn på en måte som treffer på målet,.

Utlysningen skal legges ut på Forskningsrådets nettside om kort tid, og det blir løpende mottak, behandling og tildeling. 

— Kjempefint hvis de blir 

De utenlandske forskerne kan ikke bo eller være ansatt ved europeiske institusjoner. Russland er ekskludert fra ordningen.

I sakspapirene skriver Forskningsrådet at bakgrunnen er at den «geopolitiske situasjonene gjør at mobiliteten øker» og at «flere europeiske land forbereder seg på økende innvandring av forskere og vil sikre seg at dyktige forskere kommer til deres land ved å tilby attraktive ordninger.»

— Vi er i en situasjon hvor det er press på akademisk frihet og på forskning i en rekke land, selvfølgelig aktualisert av situasjonen i USA. Det er på det rene at det er en økende mobilitet. Det er viktig å kunne legge til rette for mobilitet for talentfulle forskere. Det er viktig for at forskerne skal kunne gjøre sin forskning, men det er også viktig for Norge å være en attraktiv mottaker av talentfulle forskere fra hele verden, sier Mari Sundli Tveit. 

Statsråd Aasland ser gjerne at forskerne blir boende i Norge.

— Det er ikke noen forpliktelser eller føringer på det. I internasjonalt forskningssamarbeid for øvrig ser vi at omtrent halvparten blir boende. Mange ønsker det, og det er kjempefint. Vi trenger talenter til Norge. Mange reiser tilbake, og det er også helt fint, da oppretter man og forsterker internasjonale nettverk, sier hun.

USA

USA vil kontrollere sosiale medier til gjesteforskere og studenter for å gi visum

Kan ikke love mer penger 

Aasland kan imidlertid ikke love friske penger. 

— Kommer Forskningsrådet til å få ekstra penger over statsbudsjettet til dette, eller tenker du at de selv må omdisponere sine midler til dette?

— Jeg tenker at de årlige bevilgningene til Forskningsrådet gjør vi i statsbudsjettet hvert år. Så må vi alltid prioritere de midlene til det vi til enhver tid trenger mest. Men tanken er at denne ordningen skal fortsette å eksistere også i 2027 og 2028. Vi er opptatt av en god offentlig finansiering av forskning. Der ligger vi per hode ganske høyt, hvis du sammenligner med andre nordiske land, og det skal vi fortsette med.

USA

Forsknings­midlene forsvant over natta. Slik er Trumps USA for forskere