Vi trenger mer internasjonalisering, ikke mindre

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Norge har vi bare en frittstående utlysning av forskningsmidler til norske forskere ved fremragende internasjonale forskningsinstitusjoner. Nå ryktes det at den står for fall.

Ordningen er Forskningsrådets treårige forskerprosjekt med internasjonal mobilitet, som gir unge forskere muligheten til å oppholde seg ved en institusjon i utlandet to år, før de har det tredje i Norge. Den stimulerer til internasjonal erfaring og karriereutvikling, og fremmer kompetanse- og kunnskapsoverføring til norske forskningsmiljøer.

Stipendet er også den eneste muligheten unge forskere har til å søke prosjektmidler direkte etter fullført doktorgrad. Det blir stadig vanskeligere å komme i gang med en akademisk karriere, og tiden etter disputas er sårbar, med begrensede muligheter. Særlig nå, når de nyeste doktorene har tatt graden sin i løpet av pandemien.

De siste årene har det blitt bevilget midler til stadig færre av disse treårige forskerprosjektene. I 2022 var det kun fire prosjekter som fikk tilslag. Nå som Forskningsrådet skal gjøre ytterligere kutt, ryktes det at denne muligheten kan bli fjernet i sin helhet.

I Akademiet for yngre forskere (AYF) ser vi med stor uro på dette, og vi oppfordrer Forskningsrådet, og styresmaktene ellers, til å hindre en stans i denne ordningen.

Norsk forskning trenger mer internasjonalisering, ikke mindre. Internasjonal mobilitet har vært et politisk mål siden tidlig 90-tall (Meld. St. 14: 2008-2009), og har kontinuerlig blitt fremhevet som et viktig virkemiddel for å øke kvalifiseringen i høyere utdanning og forskning (Meld. St. 7: 2020-2021; Meld. St. 5: 2022-2023).

Internasjonal mobilitet bidrar til sirkulasjon og deling av ideer, kompetanse og ferdigheter, det fører til flere internasjonale samarbeid og publikasjoner, og til tverrkulturell erfaring og læring i og av andre forsknings- og arbeidskulturer.

I dag reiser langt færre ut enn målet fastsatt av regjeringen. Målet er at halvparten av studentpopulasjonen, inkludert de på doktorgradsnivå, skal ha et studium/trening i utlandet. Mens det er over 7000 doktorgradsstipendiater i Norge, er det bare omtrent 200 norske stipendiater i utlandet.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Forskningsprosjektene med internasjonal mobilitet bidrar til å bøte på denne skeivfordelingen, og de gir yngre norske forskere bedre tilknytning til, og kanskje også etter hvert en karriere ved, internasjonale institusjoner.

Etablerte forskere ved utenlandske institusjoner er den beste kanalen for videre internasjonalisering. Et godt eksempel er professor Magne Mogstad ved Universitetet i Chicago, som har gjort det mulig for mange norske økonomer å komme til Chicago for kortere og lengre perioder. Forskerne har tatt med seg viktig, ny kunnskap og kompetanse tilbake til norske fagmiljøer.

Forskningsrådet må opprettholde det treårige forskerprosjektet med internasjonal mobilitet, både for å gi unge forskere mulighet til å bygge en internasjonal forskerkarriere, og til å fremme forskning og kompetanseutvikling både her hjemme og ute.

statsbudsjettet

I 40 år har norske studentar lært fransk i Caen. No kan det vera slutt