Reiser

Naboene uenige om hvor viktig det er at rektor reiser

For et internasjonalt universitet er det viktig at også rektoren reiser, mener Svein Stølen. — Hvor internasjonalt et universitet er handler ikke om hvor ofte rektoren reiser til utlandet, sier hans rektorkollega i hovedstaden, Christen Krogh.

Portrett av Svein Stølen
Svein Stølen, avtroppende rektor ved Universitetet i Oslo, topper listen over utenlandsfarende rektorer. Han mener det er viktig for et internasjonalt universitet at også rektor reiser, men det er ikke naboen ved OsloMet helt enig i.
Publisert

— Universitetet i Oslo er et internasjonalt engasjert universitet, og vi trenger koblingen til resten av verden. Da må vi reise rundt og møte folk, og det gjelder både rektor og resten av universitetet, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.

Han er uten tvil den rektoren i høyere utdanning som har hatt flest runder forbi flyplassenes taxfreebutikker i løpet av 2024. Totalt 20 ganger gikk han gjennom slusene til utenlandsterminalen.

Stølen peker på at han har vært sentral i utviklingen og/eller etableringen av en rekke internasjonale prosjekt:

  • Universitetsalliansene The Guild og Circle U
  • African-European Clusters of Research Excellence (Core), et initiativ som involverer samarbeid mellom 110 institusjoner i 60 land i Afrika og Europa
  • Global University Academi, en allianse hvis formål er å sørge for at flyktninger får tatt utdanning

— I tillegg er det bra for synligheten til universitetet. Jeg har fått en posisjon forskningspolitisk som gir mange invitasjoner til panelsamtaler og debatter i Brussel og andre steder, fordi jeg forhåpentligvis har noe å bidra med. Alt dette handler om å være det internasjonale forskningsuniversitetet som vi er, sier Stølen.

Se hele oversikten nederst i saken.

Naboen uenig

Ved nabouniversitetet finner vi en universitetsrektor i motsatt ende av skalaen når det kommer til internasjonale reiser.

— Hvor internasjonalt et universitet er handler ikke om hvor ofte rektoren reiser til utlandet, sier Christen Krogh, rektor ved OsloMet.

— Det som er viktig er at de ansatte, og da spesielt de vitenskapelige ansatte, har internasjonale forbindelser og deltar i det internasjonale forskningsfellesskapet. Universitetets kjernevirksomhet avgjør om universitet er internasjonalt, ikke hvor ofte en leder reiser.

Han viser til en invitasjon OsloMet fikk til det første store internasjonale møtet om kunstig intelligens, der den franske presidenten Emmanuel Macron inviterte.

— Der deltok vår dekan Laurence Habib i kraft av sin posisjon som fagperson med dyp og sterk kompetanse. Det var svært viktig for oss at det var hun som var der, sier Krogh, og understreker at han ikke mener digitale møter er et fullgodt alternativ til fysiske.

— Man må vurdere universitetet etter hva de ansatte gjør, ikke rektoren.

Gikk til valg på internasjonalisering

De ansatte ved Universitetet i Oslo gjør også sitt for at universitetet skal være internasjonalt. 70 prosent av artiklene som publiseres fra Blindern er et resultat av samarbeid med forskere fra andre land, ifølge UiO-rektor Stølen.

— Å være et internasjonalt universitet ligger i vår strategi. Før jeg tiltrådte kom det en rapport som sa noe sånt som at Universitetet i Oslo påstår at de er internasjonale, men har mye å gå på. Den skrøt ikke akkurat av vårt internasjonale arbeid. Det har vi prøvd å bidra til å gjøre noe med, og det lå også i den plattformen vi ble valgt på.

— Onde tunger vil si at dette handler om du liker å reise rundt, og at mye av dette kunne vært løst digitalt?

— Jeg vil tippe at over 80 prosent av de internasjonale møtene jeg har løses digitalt. Det bare en liten brøkdel av dem jeg reiser til. Samtidig er det sånn at hvis en tror en kan få nye initiativer til å fungere bare ved å møtes digitalt, da har man ikke forstått hvordan verken samfunnet eller mennesker fungerer.

Da Stølen tiltrådte var universitetsalliansen The Guild seks måneder gammel. Circle U. Global University Academy og Core-samarbeidet med fremragende afrikanske forskere og GUA har kommet i ettertid.

Grande: 2024 var et unntaksår

Og mens de to Oslo-rektorene er i hver sin ende av skalaen, sitter Tor Grande ved NTNU midt i landet og har en noe mer midt imellom-holdning til det hele.

Med bare fire utenlandsreiser i 2024 er han riktignok blant de som har reist minst, men:

— Jeg vil nok reise mer både dette året og neste år enn jeg gjorde i 2024, sier Grande.

— Samarbeid internasjonalt er viktig og har også en sentral plass i den nye strategien for NTNU. 2024 var på mange måter et spesielt år med stort fokus på økonomi, selv om reisevirksomheten var moderat også av andre årsaker.

Han mener de relativt sett få reisene i 2024 ikke bør overtolkes, hva gjelder betydningen for NTNU.

— Jeg har hatt mye fokus på europeisk samarbeid, sier NTNU-rektoren.

Så mye reiste rektorene i 2024

Rektor Antall utenlandsreiser
Svein Stølen, UiO20
Dag Rune Olsen, UiT10
Margareth Hagen, UiB9
Pia Cecilie Bing-Jonssen, USN6
Siri Fjellheim, NMBU6
Øystein Thøgersen, NHH5
Tor Grande, NTNU4
Marianne Skjulhaug, Khio4
Christen Krogh, OsloMet *3
Lars Tore Rongland, NiH3
Klaus Mohn, UiS2
Gunnar Yttri, HVL2
Odd Helge Mjellem Tonheim, HiVolda2
Hanne Solheim Hansen, Nord2
Elin Mordal, HiMolde2
Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, Hiof1

Oversikten er basert på reiseregninger rektorene har levert, og som Khrono har fått innsyn i.<br>* Det er noe usikkerhet knyttet til antallet reiser for Christen Krogh på grunn av manglende føring av reiseregninger. De tre reisene er reiser han ikke har levert regning for, men har foretatt. Det kan dog være flere slike.

Powered by Labrador CMS