lønn

Lønnskrangel på OsloMet: Lederne tjener over snittet, forskerne under

— Jeg forstår ikke argumentet deres om at vi skal ha lavere betalt, mens det ikke gjelder for dem, sier forsker Patrick Lie Andersen. 

Fra jubileumsfeiringen til Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) i slutten av januar i år. På scenen står senterleder Kåre Hagen og ønsker velkommen. Han har, ifølge OsloMets lønnsstatistikk, en årslønn på nesten 1,4 millioner kroner. Han ønsker ikke å kommentere egen lønn.

Som Khrono har fortalt, føler forskere ved oppdragsforskningsinstituttene ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet seg forskjellsbehandlet ved opprykk.

For når du rykker opp til å bli professor ved OsloMet, har du ifølge OsloMets lønnspolitikk krav på å gå opp tilsvarende fire lønnstrinn.

Men når du rykker opp til å bli forsker 1 på SVA, som er på samme kompetansenivå som professor, gjelder ikke dette.

Svenn-Erik Mamelund ved SVA, som bare fikk to lønnstrinn da han rykket opp til å bli forsker 1 i 2015, har anslått at han over ti år kan ha tapt 350.000 kroner på praksisen.

Forskjeller i lønn 

Det er forskjeller i lønnsnivået mellom SVA og OsloMet som helhet, viser lønnstall fra universitetet.

Patrick Lie Andersen ved forskningsinstituttet NOVA er blant de 11 som rykket opp til å bli forsker 1 før jul.

De viser blant annet at SVA-ansatte i forsker 1-stillinger tjener dårligere enn professorene. Samtidig tjener lederne på SVA bedre enn lederne på OsloMet som helhet.

Se oversikten i faktaboks. 

— Jeg forstår ikke argumentet deres om at vi skal ha lavere betalt, mens det ikke gjelder for dem, sier forsker 1 Patrick Lie Andersen, som er tidligere plasstillitsvalgt for Forskerforbundet ved SVA-instituttet NOVA.

Han tok initiativ til et klagebrev fra en gruppe forskere ved SVA som fikk opprykk til forsker 1 i fjor, og som er uenige med ledelsen om lønnsøkningen. 

Forskerne klaget også på at fagforeningene ikke ble involvert, og på prosessen i fjorårets lokale lønnsforhandlinger.

De fikk tilbud om rundt 50.000 kroner i lønnsøkning. Hvis de hadde fått tilsvarende fire lønnstrinn, ville de fått rundt 90.000-100.000 kroner mer, ifølge Andersen.

— Påfallende 

FAKTA

Dette tjener de

  • Forsker 1 på SVA har en snittlønn i året på 941 290 kroner, mens professorer på OsloMet har en snittlønn på 998 982 kroner. Professorene tjener altså 57 692 kroner mer.
  • Seksjonssjefer på SVA (kun 4 stk.) har en snittlønn på 1 092 353 kroner, mens seksjonssjefer på OsloMet har en snittlønn på 1 008 119 kroner. SVA-sjefene tjener altså 84 234 kroner mer enn snittet på hele OsloMet.
  • Fagdirektører på SVA (kun 4 stk.) har en snittlønn på 1 308 308 kroner, mens instituttledere på OsloMet i snitt tjener 1 134 654 kroner i året. SVA-direktørene tjener 173 654 kroner mer enn instituttlederen.

Kilde: Lønnsstatistikk for OsloMet per 1.1.2026

Andersen sier de ofte har fått høre fra SVA-ledelsen at de har en litt spesiell praksis, siden de er forskningsinstitutter som opererer i et oppdragsmarked og i konkurranse med andre forskningsinstitusjoner. 

— Men hvis vi skal tåle lavere lønnsnivå på grunn av konkurransen, så er det for meg logisk at det også gjelder vår administrasjon og våre ledere. Da er det litt påfallende for meg at de minimum har like god lønn som man har ellers på OsloMet, men faktisk er det også statistikk som viser at de har bedre betalt, sier han. 

Tjener 173.000 kroner mer 

For eksempel tjener instituttlederne ved OsloMet i snitt rundt 173.000 kroner mindre enn fagdirektørene ved SVA. De fire fagdirektørene ved SVA hadde en snittlønn på omkring 1,3 millioner kroner i året.

Andersen mener instituttledere og fagdirektører er sammenlignbare stillinger. Han viser til at fagdirektørene organisatorisk er på samme nivå under SVA som en instituttleder er under et fakultet.

Videre tjener seksjonssjefer ved SVA, som riktignok også bare er fire personer, i snitt 84.000 kroner mer enn seksjonssjefer på hele OsloMet.

Men ansatte med forsker 1-stillinger ved SVA tjener i snitt 57.000 kroner mindre enn professorene ved OsloMet.

Senterleder: — To helt forskjellige verdener 

Kåre Hagen, senterleder ved SVA, er uenig i sammenligningen mellom instituttleder og fagdirektører. Han viser til at direktørene ved SVAs oppdragsforskningsinstitutter må skaffe forskningsfinansiering selv, i motsetning til instituttledere.

FAKTA

Dette er SVA

  • Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) er et forskningssenter ved OsloMet og et av Nordens største samfunnsvitenskapelige sentre for oppdragsforskning.
  • Består av oppdragsforskningsinstitutter som har blitt innlemmet i OsloMet. Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Arbeidsforskningsinstituttet AFI ble innlemmet i daværende Høgskolen i Oslo og Akershus i 2014, og By- og regionforskningsinstituttet NIBR Forbruksforskningsinstituttet SIFO i 2016.
  • I 2019 ble Housing Lab — Nasjonalt senter for boligmarkedsforskning opprettet under SVA-paraplyen, og i 2021 kom også Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC) til. Siste skudd på stammen er Senter for bolig- og velferdsforskning (BOVEL), som ble opprettet i 2022.
  • Har 260 årsverk, hvorav 205 er forskerårsverk.

Kilde: SVA

— Det er to helt forskjellige verdener. En instituttleder på et fakultetsinstitutt får alle pengene til å drifte det instituttet som en bevilgning fra OsloMet. En direktør på et SVA-institutt må skaffe 80 prosent av inntekten ved å vinne prosjekter i en konkurranse.

— Hva med forsker 1 sammenlignet med professor? En forsker 1 må også skaffe finansiering?

FAKTA

Krav til professor og forsker 1

Forsker 1 

I Statens personalhåndbok står det at det at ved søknad til opprykk til forsker 1183 (forsker 1) skal opprykket vurderes av komiteer nedsatt av den enkelte institusjon.

Om kompetansekravene står det: 

  • Innen de ulike fagområder/forskningsfelt er det etablert internasjonale og/eller nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse på professornivå. Bedømmelseskomiteen må legge disse standarder til grunn ved bedømmingen.
  • Institusjoner/virksomheter som på bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om krav til forsker i toppstilling, kan ta disse i betraktning ved behandling av søknaden.

Professor

I universitets- og høyskoleforskriften (§ 3-7) står det at for å innfri kvalifikasjonskravene til professor kreves minst:

  • a. doktorgrad innen relevant fagområde, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert enten ved vitenskapelig arbeid eller kunstnerisk arbeid av samme omfang og kvalitet,
  • b. utdanningsfaglig kompetanse jf. § 3-8,
  • c. norskferdigheter på nivå B2 
  • vesentlige bidrag til forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet.

— Hør nå her, nå må du gjøre leksa di. Gå inn i statens personalreglement, der finner du regulering av forsker 1. Så går du inn i Lovdata og ser på professorforskriften. Så kan du gjøre en vurdering av om du synes det er to likeverdige stillinger, sier Hagen.

Se faktaboks for hva bestemmelsene sier om de to stillingene. 

HR-direktør ved OsloMet, Randi Stene, har uttalt til Khrono at det generelt ikke er noe som tilsier at det skal være lønnsforskjeller mellom forsker 1 og professor, men at dette også henger sammen med fagområde og konkurranse på arbeidsmarkedet.

— Det er vi som skaffer pengene 

Patrick Lie Andersen mener Hagens argument ikke holder.

— Det er vi forskere som faktisk lager de søknadene og er ute og skaffer de pengene. Så hvis han legger den logikken til grunn, så bør vi forskere på SVA jo også tjene mer enn de som jobber på OsloMets øvrige institutter. Det gjør vi jo ikke.

Han er også uenig i at forsker 1 og professor ikke kan sidestilles. 

Han viser blant annet til at SVA selv omtaler både forsker 1 og professor som «professorkompetanse» i sin virksomhetsrapport, og legger til: 

— Jeg kan ikke si at jeg har sett den forskjellen i forskriften. Det er det samme utvalget som vurderer kompetanseopprykkene til professor og forsker 1, det foregår på den samme måten. Den eneste forskjellen er at professorer må ha pedagogisk kompetanse. Men vi har et inntjeningskrav som er spesielt for oss. Vi har også et implisitt krav om at vi skal formidle mye av forskningsfunnene, sier Andersen.

OsloMet har innrømmet feil 

OsloMet har innrømmet at de ikke har håndtert forskeropprykkene ved SVA korrekt de årene SVA har eksistert, altså siden 2014.

Dette handler ikke om at OsloMet er enige i at SVA-forskerne har hatt automatisk krav på fire lønnstrinn. Feilen består i at det ikke har vært forhandlinger om lønn ved opprykkene.

Dette har HR-direktør Randi Stene beklaget.

På grunn av denne feilen, skal Patrick Lie Andersen og de andre som nylig fikk opprykk, få lønnsforhandlinger i ettertid. Det skjer kommende uke, altså i uke 9.

— Vi står ganske hardt på at vi ønsker mer. Vi vil ha det som tilsvarer fire lønnstrinn, sier Patrick Lie Andersen.

Han sier:

— SVA devaluerer akademisk kompetanse og belønner ledelse. Fortsetter SVA sånn, frykter jeg at SVA vil miste mange gode forskere, særlig unge forskertalenter.

Senterleder Kåre Hagen vil ikke kommentere forhandlingene.

Andre universiteter gir 100.000 kroner

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved OsloMet, Erik Dahlgren, forteller at Forskerforbundet sentralt har undersøkt med sine lokallag hvordan opprykk til forsker 1-stillinger håndteres. 

De har fått svar fra fem universiteter.

  • UiT Norges arktiske universitetet har en særavtale som sier at et opprykk gir 100.000 kroner i lønnsøkning. 
  • NMBU, Universitetet i Oslo og Nord universitet har ikke en egen avtale på det, men gir tilsvarende som opprykket til professor, som betyr rundt 100.000 kroner i lønnsøkning. 
  • Universitetet i Stavanger har særavtale om lønnsøkning tilsvarende de fem gamle lønnstrinnene (lønnstrinn finnes ikke lenger). I praksis betyr det mer enn 100.000 kroner. 
Powered by Labrador CMS