lønn
Lønnskrangel på OsloMet: Lederne tjener over snittet, forskerne under
— Jeg forstår ikke argumentet deres om at vi skal ha lavere betalt, mens det ikke gjelder for dem, sier forsker Patrick Lie Andersen.
Som Khrono har fortalt, føler forskere ved oppdragsforskningsinstituttene ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet seg forskjellsbehandlet ved opprykk.
For når du rykker opp til å bli professor ved OsloMet, har du ifølge OsloMets lønnspolitikk krav på å gå opp tilsvarende fire lønnstrinn.
Men når du rykker opp til å bli forsker 1 på SVA, som er på samme kompetansenivå som professor, gjelder ikke dette.
Svenn-Erik Mamelund ved SVA, som bare fikk to lønnstrinn da han rykket opp til å bli forsker 1 i 2015, har anslått at han over ti år kan ha tapt 350.000 kroner på praksisen.
Forskjeller i lønn
Det er forskjeller i lønnsnivået mellom SVA og OsloMet som helhet, viser lønnstall fra universitetet.
De viser blant annet at SVA-ansatte i forsker 1-stillinger tjener dårligere enn professorene. Samtidig tjener lederne på SVA bedre enn lederne på OsloMet som helhet.
Se oversikten i faktaboks.
— Jeg forstår ikke argumentet deres om at vi skal ha lavere betalt, mens det ikke gjelder for dem, sier forsker 1 Patrick Lie Andersen, som er tidligere plasstillitsvalgt for Forskerforbundet ved SVA-instituttet NOVA.
Han tok initiativ til et klagebrev fra en gruppe forskere ved SVA som fikk opprykk til forsker 1 i fjor, og som er uenige med ledelsen om lønnsøkningen.
Forskerne klaget også på at fagforeningene ikke ble involvert, og på prosessen i fjorårets lokale lønnsforhandlinger.
De fikk tilbud om rundt 50.000 kroner i lønnsøkning. Hvis de hadde fått tilsvarende fire lønnstrinn, ville de fått rundt 90.000-100.000 kroner mer, ifølge Andersen.
— Påfallende
Andersen sier de ofte har fått høre fra SVA-ledelsen at de har en litt spesiell praksis, siden de er forskningsinstitutter som opererer i et oppdragsmarked og i konkurranse med andre forskningsinstitusjoner.
— Men hvis vi skal tåle lavere lønnsnivå på grunn av konkurransen, så er det for meg logisk at det også gjelder vår administrasjon og våre ledere. Da er det litt påfallende for meg at de minimum har like god lønn som man har ellers på OsloMet, men faktisk er det også statistikk som viser at de har bedre betalt, sier han.
Tjener 173.000 kroner mer
For eksempel tjener instituttlederne ved OsloMet i snitt rundt 173.000 kroner mindre enn fagdirektørene ved SVA. De fire fagdirektørene ved SVA hadde en snittlønn på omkring 1,3 millioner kroner i året.
Andersen mener instituttledere og fagdirektører er sammenlignbare stillinger. Han viser til at fagdirektørene organisatorisk er på samme nivå under SVA som en instituttleder er under et fakultet.
Videre tjener seksjonssjefer ved SVA, som riktignok også bare er fire personer, i snitt 84.000 kroner mer enn seksjonssjefer på hele OsloMet.
Men ansatte med forsker 1-stillinger ved SVA tjener i snitt 57.000 kroner mindre enn professorene ved OsloMet.
Senterleder: — To helt forskjellige verdener
Kåre Hagen, senterleder ved SVA, er uenig i sammenligningen mellom instituttleder og fagdirektører. Han viser til at direktørene ved SVAs oppdragsforskningsinstitutter må skaffe forskningsfinansiering selv, i motsetning til instituttledere.
— Det er to helt forskjellige verdener. En instituttleder på et fakultetsinstitutt får alle pengene til å drifte det instituttet som en bevilgning fra OsloMet. En direktør på et SVA-institutt må skaffe 80 prosent av inntekten ved å vinne prosjekter i en konkurranse.
— Hva med forsker 1 sammenlignet med professor? En forsker 1 må også skaffe finansiering?
— Hør nå her, nå må du gjøre leksa di. Gå inn i statens personalreglement, der finner du regulering av forsker 1. Så går du inn i Lovdata og ser på professorforskriften. Så kan du gjøre en vurdering av om du synes det er to likeverdige stillinger, sier Hagen.
Se faktaboks for hva bestemmelsene sier om de to stillingene.
HR-direktør ved OsloMet, Randi Stene, har uttalt til Khrono at det generelt ikke er noe som tilsier at det skal være lønnsforskjeller mellom forsker 1 og professor, men at dette også henger sammen med fagområde og konkurranse på arbeidsmarkedet.
— Det er vi som skaffer pengene
Patrick Lie Andersen mener Hagens argument ikke holder.
— Det er vi forskere som faktisk lager de søknadene og er ute og skaffer de pengene. Så hvis han legger den logikken til grunn, så bør vi forskere på SVA jo også tjene mer enn de som jobber på OsloMets øvrige institutter. Det gjør vi jo ikke.
Han er også uenig i at forsker 1 og professor ikke kan sidestilles.
Han viser blant annet til at SVA selv omtaler både forsker 1 og professor som «professorkompetanse» i sin virksomhetsrapport, og legger til:
— Jeg kan ikke si at jeg har sett den forskjellen i forskriften. Det er det samme utvalget som vurderer kompetanseopprykkene til professor og forsker 1, det foregår på den samme måten. Den eneste forskjellen er at professorer må ha pedagogisk kompetanse. Men vi har et inntjeningskrav som er spesielt for oss. Vi har også et implisitt krav om at vi skal formidle mye av forskningsfunnene, sier Andersen.
OsloMet har innrømmet feil
OsloMet har innrømmet at de ikke har håndtert forskeropprykkene ved SVA korrekt de årene SVA har eksistert, altså siden 2014.
Dette handler ikke om at OsloMet er enige i at SVA-forskerne har hatt automatisk krav på fire lønnstrinn. Feilen består i at det ikke har vært forhandlinger om lønn ved opprykkene.
Dette har HR-direktør Randi Stene beklaget.
På grunn av denne feilen, skal Patrick Lie Andersen og de andre som nylig fikk opprykk, få lønnsforhandlinger i ettertid. Det skjer kommende uke, altså i uke 9.
— Vi står ganske hardt på at vi ønsker mer. Vi vil ha det som tilsvarer fire lønnstrinn, sier Patrick Lie Andersen.
Han sier:
— SVA devaluerer akademisk kompetanse og belønner ledelse. Fortsetter SVA sånn, frykter jeg at SVA vil miste mange gode forskere, særlig unge forskertalenter.
Senterleder Kåre Hagen vil ikke kommentere forhandlingene.
Andre universiteter gir 100.000 kroner
Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved OsloMet, Erik Dahlgren, forteller at Forskerforbundet sentralt har undersøkt med sine lokallag hvordan opprykk til forsker 1-stillinger håndteres.
De har fått svar fra fem universiteter.
- UiT Norges arktiske universitetet har en særavtale som sier at et opprykk gir 100.000 kroner i lønnsøkning.
- NMBU, Universitetet i Oslo og Nord universitet har ikke en egen avtale på det, men gir tilsvarende som opprykket til professor, som betyr rundt 100.000 kroner i lønnsøkning.
- Universitetet i Stavanger har særavtale om lønnsøkning tilsvarende de fem gamle lønnstrinnene (lønnstrinn finnes ikke lenger). I praksis betyr det mer enn 100.000 kroner.

Nylige artikler
Lønnskrangel på OsloMet: Lederne tjener over snittet, forskerne under
Fafo fjernet maleri av Rød-Larsen fra lokalene
En løsbar forskningskrise
Høyreekstrem student drept. Minister ber universiteter avlyse politiske arrangement
Trakk seg fra lederstilling etter e-poster om utstilling med mindreårige modeller
Mest leste artikler
— Aktører ville stoppe munnen på meg
Epstein-oppvask i akademia: Stadig flere blir strippet for oppgaver
De fleste har enekontor og faste plasser. Men det er to unntak
Foreleser mistenkes for å ha funnet opp sin egen «nobelpris» og gitt den til seg selv
Forsker hevdet at død pasient ga samtykke