lønn 

OsloMet droppet lønns­forhandlinger ved forsker­opprykk i ti år

— Synes ikke noe om det, sier Forskerforbundet. OsloMet innrømmer at de har praktisert reglene feil, og beklager. 

Fra tiårsjubileet til Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) forrige uke. Rektor Christen Krogh fortalte at det var tøffe forhandlinger da forskningsinstituttene skulle bli en del av daværende Høgskolen i Oslo og Akershus. På vei ut gjennom en dør hadde han så dårlig tid at han smalt fingeren inn ved siden av døren og brakk den, fortalte han.
Publisert

Forrige uke feiret Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) på OsloMet ti år.

FAKTA

Dette er SVA

  • Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) er et forskningssenter ved OsloMet og et av Nordens største samfunnsvitenskapelige sentre for oppdragsforskning.
  • Består av oppdragsforskningsinstitutter som har blitt innlemmet i OsloMet. Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Arbeidsforskningsinstituttet AFI ble innlemmet i daværende Høgskolen i Oslo og Akershus i 2014, og By- og regionforskningsinstituttet NIBR Forbruksforskningsinstituttet SIFO i 2016.
  • I 2019 ble Housing Lab — Nasjonalt senter for boligmarkedsforskning opprettet under SVA-paraplyen, og i 2021 kom også Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC) til. Siste skudd på stammen er Senter for bolig- og velferdsforskning (BOVEL), som ble opprettet i 2022.
  • Har 260 årsverk, hvorav 205 er forskerårsverk.

Kilde: SVA

 — Kjære alle sammen: gjester, kolleger, venner av anvendt samfunnsforskning. Gratulerer med dagen, sa rektor Christen Krogh fra den ballongpyntede scenen på hotellet i Bjørvika. 

Men i kulissene murres det blant de ansatte. Det handler om lønn.

SVA består av flere oppdragsforskningsinstitutter, AFI, NOVA, NIBR og SIFO, som ble innlemmet i daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 

Denne fusjonen ble ansett som viktig for at HiOA kunne nå kravene for å kunne bli universitet.

På forskningsinstituttene har de en annen stillingsstruktur enn ved universitetene. Litt forenklet tilsvarer professor eller dosent på universitetene forsker 1 på instituttene, mens førsteamanuensis tilsvarer forsker 2.

I den skriftlige lønnspolitikken til OsloMet står det at man, når man rykker opp til professor, skal gå opp minst fire lønnstrinn.

Lønnstrinnene i staten ble riktignok avskaffet i 2024, men i praksis har man brukt omtrent samme lønnsnivå som før ved opprykk til professor.

 — Det tilsvarer vanligvis 60.000 til 80.000 kroner, eller litt mer, avhengig av hvor du lå i utgangspunktet, sier hovedtillitsvalgt Erik Dahlgren for Forskerforbundet ved OsloMet.

Kan ha gått glipp av penger 

Men i lønnspolitikken til OsloMet står det ingenting om hva som skjer når en rykker opp til å bli forsker 1, som tilsvarer professor.

Og de ansatte ved SVA har heller ikke fått fire lønnstrinn ved opprykk til forsker 1, slik kollegene deres har fått når de har rykket opp til professor.

Arbeidsgiver har fått bestemme lønnen, uten forhandlinger. 

Det betyr at de SVA-ansatte kan ha gått glipp av penger de kunne ha fått hvis de hadde fått samme vilkår som de andre vitenskapelige ansatte ved OsloMet.

Alle fikk samme beløp: — Diktat 

Erik Dahlgren anslår at SVA-ansatte kan ha fått opp mot 30.000 kroner mindre i lønnsopprykk ved at de ikke fikk de fire lønnstrinnene.

Erik Dahlgren er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved OsloMet.

Lønnsstatistikken til OsloMet viser også at ansatte i forsker 1-stillinger ved SVA i snitt tjener nesten 58.000 kroner mindre enn professorer ved OsloMet. 

— Startlønnen din har veldig mye å si for hvor mye du tjener resten av karrieren din, sier Dahlgren.

Forskerforbundet er lite begeistret for praksisen til SVA. 

— Jeg synes ikke noe om det, sier Dahlgren, som forteller at de har tatt opp saken med ledelsen gjennom flere år.

Før jul fikk elleve personer ved SVA opprykk til forsker 1. 

Alle fikk samme beløp, rundt 50.000 kroner, opplyser Dahlgren.

— Da er det bare et diktat fra arbeidsgiver om at slik skal det være, uten at det er noe som ble forhandlet fram mellom partene, sier han.

OsloMet beklager

HR-direktør Randi Stene beklager. — Det har rett og slett gått under radaren, sier hun.

HR-direktør Randi Stene ved OsloMet understreker at forskerløpet og professorløpet er to ulike stillingsløp. 

— Forsker 1 og professor er på tilsvarende kompetansenivå. Men det er ulike stillingskategorier, de har ulikt stillingsinnhold, og det er ulike krav til dem.

— Men er det noe som tilsier at det generelt skal være lønnsforskjeller mellom forsker 1 og professor?

 — Nei, ikke i seg selv. Men man må se på hva slags fagområde man sammenligner med, og hva slags konkurranse det er på arbeidsmarkedet. SVA er også mer konsentrert rundt noen fagområder, sier hun. 

Men hun innrømmer at OsloMet ikke har håndtert forskeropprykkene riktig. 

Dette handler om at det generelt er et prinsipp i tariffsystemet om at alle lønnsopprykk i utgangspunktet skal forhandles, og at fagforeninger skal involveres. Det har ikke skjedd i forskeropprykkene. 

I stedet har arbeidsgiver ensidig fått diktere lønnen. 

— På det formelle har vi gjort en feil, og det beklager vi, og det har vi beklaget overfor partene. I disse opprykkene skulle det vært forhandlet, sier Randi Stene.

Hun omtaler det som en «blindsone» som hun ble klar over rett før jul, og bekrefter at de har praktisert dette feil alle de ti årene SVA har eksistert. 

— Ja, og det er ytterst beklagelig. Det har rett og slett gått under radaren. Ettersom professoropprykk har vært definert i lønnspolitikken, og håndtert på fakultetene har det ikke vært fokus på forhandlinger ved opprykk.

 — Ikke sikkert resultatet ville blitt annerledes 

Stene forklarer at SVA har behandlet alle forskeropprykkene som nyansettelser, der man avslutter et arbeidsforhold som forsker 2 og blir ansatt som forsker 1.

Hun sier imidlertid at det ikke er gitt at disse ville fått høyere lønn selv om fagforeningene hadde blitt involvert, og det ble forhandlinger om lønnsopprykk i disse sakene.

 — Jeg sier ikke at vi har gjort en feil i selve lønnsplasseringen. Det er ikke sikkert resultatet ville blitt annerledes.

— Men er det ikke grunn til å tro at lønna ville blitt høyere i en del tilfeller når det er forhandlinger og fagforeningene er involvert, sammenlignet med når arbeidsgiver ensidig får bestemme lønna? 

— Det er nærliggende å tenke i de baner. Men i forhandlinger hender det rett som det er at arbeidsgiver tilbyr mer enn fagforeningen krever. Men vi anerkjenner at vi har brutt med tariffsystemet vi har i staten, og det skal ikke være sånn.

OsloMet skal rydde opp 

Stene forteller at OsloMet er i ferd med rydde opp. De elleve som nylig fikk opprykk, skal få lønnsforhandlinger i ettertid. 

Men OsloMet har foreløpig ikke vurdert det som aktuelt å gå tilbake og se på alle forskeropprykkene de siste ti årene, sier HR-direktøren. 

— Vi har to alternativer for hvordan vi rydder opp i dette for framtiden, sier hun. 

Det ene er at de regulerer opprykk for forskere i lønnspolitikken sin, på samme måte som at det står hva som skjer med lønna til førsteamanuenser når de rykker opp til å bli professorer.

Det andre er at lønna til forskere som rykker opp skal forhandles i såkalte 2.5.3.-forhandlinger, som er lønnsforhandlinger på «særlig grunnlag».

OsloMet vil diskutere med fagforeningene hvordan de skal gjøre dette framover. 

Powered by Labrador CMS