Høgskolen gir minst til de midlertidige: — Uheldig signal 

— Det er jo ingenting, sier en postdoktor som endte opp med en lønnsøkning på rundt 5000 kroner i år. 

Kvinnen, som ønsker å være anonym, forteller at hun forrige torsdag fikk en e-post fra fagforeningen sin, Forskerforbundet ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Forskerforbundet var «godt nøgd» med at de hadde forhandlet fram et generelt tillegg til alle medlemmer.

Men partene hadde også blitt enige om at én gruppe skal få mindre enn alle andre, framgikk det av e-posten.

De fleste av disse er midlertidige og er blant de som tjener dårligst blant de vitenskapelig ansatte.

1,3 prosent til alle, bortsett fra.... 

Resultatet ble slik: 

• Alle ansatte som omfattes av avtalen skal få et generelt lokalt tillegg, altså en lønnsvekst, på 1,3 prosent.
• Unntaket er stipendiater, postdoktorer og ansatte i tre forskerstillinger (forskere med stillingskode 1108, 1109 og 1110). De får bare en lønnsvekst på 0,65 prosent, altså bare halvparten så stort prosenttillegg.

Dette gjelder ansatte organisert i fagforeninger under Unio og Akademikerne, for eksempel Forskerforbundet og Utdanningsforbundet, samt uorganiserte. 

De som er omfattet av denne avtalen har heller ikke fått noen sentrale tillegg, da partene er blitt enige om at alt skal fordeles lokalt. 

I LO og YS sine avtaler med arbeidsgiver står det ikke noe om at disse stillingene skal få mindre enn andre.

• Se Khronos oversikt: Så mye får du i lønns­økning. Pengene kommer i desember

Får 3500-5000 kroner 

Flertallet av stipendiatene, postdoktorene og forskerne ved ved HVL som er omfattet av Unio/Akademikerne-avtalen, går ut av lønnsoppgjøret med en lønnsvekst på rundt 3500 til 5000 kroner, viser protokollen Khrono har fått innsyn i. 

Prisveksten for 2025 i Norge ble før lønnsoppgjøret beregnet til 2,7 prosent. Mandag kom nye tall som viser en prisvekst på 3,3 prosent fra oktober i fjor til oktober i år. 

— Man kan vel bare si det sånn at man går ned i lønn, sier postdoktoren ved HVL.

— Det er uheldig at de som er i midlertidige stillinger ikke prioriteres på lik linje med andre, sier Karl Henrik Storhaug Reinås, som er leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN).

Stipendiater og postdoktorer er per definisjon midlertidig ansatte. Ifølge tall fra Forskerforbundet var også nær 85 prosent av de ansatte i forskerstillingene på Høgskulen på Vestlandet i 2024 midlertidig ansatte. 

Får 1,1 prosent i tillegg 

Et viktig poeng er at stipendiater, postdoktorer og forskere, i likhet med andre stillinger ved universitetene og høgskolene, får en fast, årlig lønnsøkning gjennom hovedtariffavtalen mellom Unio/Akademikerne og staten. 

Det betyr at de får mer enn bare det generelle tillegget.

Stipendiater får automatisk 3 prosent i året. Postdoktorer og to av forskerstillingene er på en lønnsstige som gir en lønnsøkning på 1,1 prosent i året, regnet og utbetalt fra datoen de ble ansatt. 

Det betyr at postdoktorene og forskerne i realiteten får et tillegg på 1,75 prosent, mens stipendiatene får 3,65 prosent.

Dette plasserer likevel postdoktorene og forskerne lønnsmessig bak andre stillinger på samme lønnsstige, fordi de andre har dobbelt så høyt generelt tillegg som dem. 

For eksempel får  førsteamanuenser, universitetslektorer, høgskolelærere og universitetsbibliotekarer, som har vært ansatt i mindre enn ti år, et generelt tilllegg på 1,3 prosent og en årlig lønnsøkning på 1,1 prosent, altså 2,4 prosent totalt. 

— Kan miste mange av de gode hodene 

Reinås i Stipendiatorganisasjonene er bekymret for konsekvensene av lønnsoppgjøret. 

— Ved å gi betydelig mindre lønnsøkning blir det mindre attraktivt å gå inn i en forskerkarriere. Det kan gjøre at mange ikke velger å ta en doktorgrad eller gå inn i forskeryrket, og vi kan dermed miste mange av de gode hodene.

Noen postdoktorer og forskere på HVL har fått individuelle tillegg i tillegg til det generelle tillegget, slik at lønnen løftes mer enn 0,65 prosent. 

Dette gjelder ifølge Khronos manuelle opptelling rundt en tredjedel av de drøyt 30 postdoktorene og forskerne som er omfattet av avtalen.

Flere postdoktorer har fått 14.000 kroner, andre har fått over 40.000 kroner i økt årslønn. 

Ingen av stipendiatene har, etter det vi kan se, fått individuelle tillegg.

Derimot er stipendiatene, i tillegg til det de får i lønnsforhandlingene, sikret en årlig lønnsvekst på tre prosent gjennom hovedtariffavtalen mellom Unio/Akademikerne og staten. 

lønn

Se hvem som tjener best i akademia: — Ganske lav lønn i Norge

Begrunnelse: Fordi stillingene er midlertidige 

Gjert Anders Askevold, hovedtillitsvalgt og leder for Forskerforbundets lokallag ved HVL, forsvarer prioriteringene i oppgjøret.

— Hvorfor synes du det er greit at postdoktorer får mindre enn de andre? 

—  Det er en stilling man har i en kort periode, sier han. 

— Og da trenger man ikke så mye lønn? 

— Man trenger jo lønn til å betale regningene sine. Men spørsmålet er hvor vi skal bruke pengene. Skal vi bruke «lange penger» eller «korte penger»? 10.000 kroner til en som er ansatt i to år, utgjør 20.000 kroner. 10.000 kroner til en som er ansatt i ti år utgjør 100.000 kroner.

Askevold sier også:

 — Som representant for Forskerforbundet må jeg også se hva som gir utslag for mine medlemmer.

Han forteller at Forskerforbundet ikke har noen medlemmer i de tre forskerstillingene.

Unge i etableringsfasen 

Karl Henrik Storhaug Reinås i Stipendiatorganisasjonene mener oppgjøret gir feil signal:

— Postdoktorer har allerede gjennomført en lang forskerutdanning. Da gir det et uheldig signal at man ikke gir dem lønnsøkning med økt ansiennitet. 

 Han minner om at mange i disse stillingene er unge og er i en etableringsfase.

— Så er man usikker på framtiden fordi stillingen er midlertidig. Man har kanskje familie og skal kjøpe seg bolig. Man vet også at det å ta en doktorgrad eller ha en postdoktorstilling er forbundet med mye stress og uhelse, og mange sliter psykisk. Når man i tillegg gjør at lønnen stiger mindre enn prisstigningen i resten av samfunnet, vil det gjøre det mindre attraktivt å gå inn i forskeryrket, sier han.

Khrono har sendt organisasjonsdirektør Tage Båtsvik ved Høgskulen på Vestlandet flere spørsmål, blant annet om begrunnelsen for prioriteringen og om han synes det er greit at de midlertidige får svekket kjøpekraft. Han vil ikke kommentere dette, og skriver i en e-post: 

«Vi deler resultat og protokoll frå dei lokale forhandlingane, men har ikkje høve til å kommentere på eller grunngje resultatet som arbeidsgivar og organisasjonen er samde om i forhandlingane.

Vår grunngjeving er at dersom vi forklarar og grunngjev eit resultat vil vi gå inn på innhaldet i det som er konfidensielle forhandlingar mellom dei lokale partane.»

arbeidsavtale

Her kan ledere få over en million i etterlønn

Stipendiater som våkner om natten 

Postdoktoren vi snakker med, er allerede i øverste lønnssjikt for postdoktorer. Hun forteller at mannen hennes, som jobber i det private, kom langt bedre ut av årets lønnsoppgjør.

— Han jobber kanskje halvparten av meg i arbeidstimer, men tjener det samme som meg. Så sier man at man ikke kan sammenligne med privat sektor. Men hvorfor kan vi ikke det, spør hun

— Jeg tror også at de som jobber i akademia jobber mye. Mange av mine kolleger jobber kvelder og helger. Stipendiater våkner om natta fordi de kommer på et eller annet, og så blir de sittende og jobbe.

Endringslogg 11. november kl. 12:57: Lagt til avsnitt med presisering om at postdoktorer og forskere er sikret en årlig lønnsvekst gjennom hovedtariffavtalen.