NTNU-professor gir Høyre-topp delvis rett om «tullestudier»

— Jeg er ikke uten videre enig i at det er tullestudier. Da må man gå inn i emneplaner og pensumlister, og det tviler jeg på at Frølich har gjort. Men han har et poeng, for etter mitt syn har alle disse nye mastergradene med fancy navn kommet til fortrengsel for de mer klassiske disiplinfagene.

Det sier professor i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU), Arve Hjelseth. 

Stortingsrepresentant for Høyre, Peter Frølich, har høstet ris og ros etter at han i forrige uke publiserte et innlegg på sosiale medier der han tok et oppgjør med det han kaller «tullestudier». 

Høyre-politikeren ramset opp studier som «sosial bærekraft», «kjønn, seksualitet og mangfold», «bærekraft og kultur» og «interkulturelle relasjoner» som eksempler på studieretninger med lav samfunnsmessig verdi.

Han tok til orde for å bruke pengene på det han mener er viktigste utdanningene Norge trenger, som helse-, ingeniør-, IT-, jurist- og lærerutdanninger.

politikk

Høyre-topp vil «tulle­studier» til livs: — Er det keiserens nye klær?

Færre smale grader

Hjelseth mener Frølichs utspill er åpenbart inspirert av USAs president Donald Trump, som de siste månedene har gitt ordrer om å avvikle programmer og initiativer knyttet til mangfold, likestilling og inkludering, også kjent som DEI, ved amerikanske universiteter.

Frølich benektet tidligere i uken at Trump er inspirasjonskilden. 

Likevel mener Hjelseth at Høyre-politikeren har et poeng, og peker på at de fleste universiteter har de siste årene etablert stadig flere, og smalere, mastergrader med ulike kombinasjoner av moteord som innovasjon, ledelse, entreprenørskap, mangfold, kjønn og bærekraft. 

Dette er et problem, mener Hjelseth, fordi mange av emnene som utgjør disse nye gradene hentes fra disiplinutdanningene som sosiologi, samfunnsøkonomi eller antropologi, som igjen gjør det vanskeligere for disse utdanningene å rekruttere studenter.

Han mener løsningen er å løfte disiplinfagene i stedet for å lage stadig flere smale mastergrader. 

«Det betyr ikke at perspektivene som tas opp i flere av dem ikke er viktige, men at de kommer best til uttrykk innenfor en større, disiplinbasert ramme», skriver Hjelseth på sin Facebook-side.

Kommentar

Nå må vi slutte å tulle

Mer usikkerhet

Hjelseth klandrer ikke instituttene som har funnet løsninger for å overleve. Han tror de nye mastergradene har kommet som en følge av politikere som prioriterer utdanninger med arbeidslivsrelevans og studenter som er mer usikre enn den forrige generasjonen. 

— Studentene kjenner på at arbeidslivet er i rask endring og at det er tryggere å velge utdanninger der man går ut av universitetet med en mest mulig konkret utdannelse. 

Hjelseth viser til sin egen studietid på 1990-tallet. 

— Da jeg studerte sosiologi på Blindern var det ingen som snakket om hva vi skulle bli. Vi regnet med at det ville ordne seg, og mange av mine medstudenter har i dag jobber som ikke engang fantes den gangen. Nå er usikkerheten større. 

Han slår et slag for at arbeidslivsrelevansen i de klassiske disiplinfagene er vel så stor som i de nyetablerte masterutdanningene. 

«Med en bredere mastergrad er det dessuten mindre risiko for at studentene eksponeres for snevre perspektiver som er gangbare i et avgrenset akademisk univers, uten å bli konfrontert med fagenes større bredde og den debatten som oppstår som følge av det», skriver han.

Debatt ● Heidi Østbø Haugen

Tullestudier?

Ikke se på tittel

Avtroppende viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, Bjørn Stensaker, har de fire siste årene jobbet mye med studieporteføljen ved universitetet. 

Han stiller seg tvilende til påstanden om at nyetablerte masterprogrammer «stjeler» studenter fra de tradisjonelle disiplinfagene. 

— Hvis man ser på statsvitenskap, historie eller sosiologi, er det fremdeles godt med studenter som søker seg til disse utdanningene. Disse programmene har ikke blitt borte. Jeg ser at det kan være en utfordring hvis man lager programmer som blir smalere enn det som er fornuftig, men jeg tenker at studietilbudet er markedsstyrt. Hvis man ikke klarer å tiltrekke seg studentene, blir tilbudet lagt ned, sier Stensaker. 

Viserektoren mener også at det er viktig å ikke se seg blind på hva et studieprogram heter, men heller se på hva studentene lærer.

— Jeg tror også at man bør skille mellom tittelen på et studieprogram og det substansielle innholdet i programmet. Når man døper et program, prøver man å tenke på hva studentene er opptatt av og lage kreative titler. Det er ikke alltid man treffer, men jeg mener det blir for enkelt å sette opp utdanningene mot hverandre. De aller fleste studieprogrammer har innslag av frie emner og valgfrihet. 

Stensaker er enig med Hjelseth i at det er viktig at studieprogrammet ikke blir for smalt. Både av hensyn til studiemiljøet, men også med tanke på kompetansen studentene går ut med. 

— Det er en fare for at et studietilbud kan bli for smalt. Arbeidsmarkedet er stadig i endring og det kan være en fare for at kompetansen studenter får er mindre relevant om ti år hvis det blir for smal, sier han. 

utdanningspolitikk

Høyre vil ha økt styring av universitet og høgskoler