Tullestudier?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For det første er utspillet et slag i ansiktet til alle de nye studentene som har valgt fagene Frølich snakker ned. 

Her på Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal vi snart motta nye studenter, noen av dem til fag Frølich vil anse som obskure. De kommer fordi de er nysgjerrige på verden rundt seg. 

Samtidig er mange bekymret for jobb og framtid. På hvert eneste kurs gjennom treårige bachelorløp gir vi studentene veiledning om arbeidslivsrelevans og overførbar kunnskap. De får rom til å finne ut hvordan akkurat de kan bidra i samfunnet etter endt studium. 

politikk

Høyre-topp vil «tulle­studier» til livs: — Er det keiserens nye klær?

Studenter leser Frølichs utspill. Det gjør også familiene deres og fremtidige arbeidsgivere, og utspillet skaper unødig uro. 

En kommentar i VG oppsummerer godt hvorfor arbeidsgivere etterspør kunnskap om kjønn, kultur og interkulturelle relasjoner. Internasjonalt ser vi at familier splittes og politikere ikke klarer å samarbeide fordi de er uenige i spørsmål knyttet til kjønn, seksualitet og rase. 

Til studentene som har valgt fagene som nevnes vil jeg si: Det er bruk for dere! Lykke til!

For det andre er det viktig for akademisk frihet at myndighetene holder en armlengdes avstand til sektoren og ikke går inn og detaljstyrer den. Dette gjelder både i forskning og utdanning. 

For det tredje er den norske styringsmodellen, hvor universitetene og høgskolene i stor grad bestemmer hva de skal tilby, effektiv. Markedet fungerer: Når studier får få søkere eller holder for lav kvalitet, blir studietilbudet trukket. 

Som et illustrerende eksempel på tullefag, har Frølich lagt ut et skjermbilde på Facebook der studier ved tre små institusjoner med et kristent verdigrunnlag nevnes. De har tilbudt fag de antok at studenter er nysgjerrige på. Om dette ikke er tilfellet, viser det seg i søkertallene og tilbudene trekkes. Dette skjer uten dramatikk.

Dersom Frølich heller vil gjøre slike prioriteringer gjennom politisk styring, vil politikerne få tid til lite annet enn å forholde seg til institusjonenes ønsker og klager knyttet til hvilke fag de får lov til å tilby.

Debatt ● Bjørkøy og Nilsen

Dessverre kan ikke alle være humanister

Jeg er professor i Kina-studier, en gang et fag som ble sett på som sært, men nå er enormt viktig både i næringslivet og forvaltningen. Vi har gode studenter, men får ikke alltid fylt opp studieplassene. 

Heldigvis får vi ikke kastet på oss studenter som egentlig vil studere noe annet bare fordi faget vårt er viktig. Interesse og engasjement er en forutsetning for å klare seg bra, både under studiene og etterpå.

I Kina er det sterkere styring av fag og tildeling av studieplasser basert på hva samfunnet trenger. Erfaring viser at denne modellen ikke kan anbefales. 

Elever i videregående skole tar en avslutningseksamen og får tildelt en studieplass basert på resultater. Kandidatene klarer seg gjennom universitetsstudiene, men får ofte lite eierskap til faget eller trening i å oppdage hvordan kunnskapen kan omsettes til en jobb. Arbeidsledigheten blant de unge universitetsutdannede er høy selv om den kinesiske økonomien er sterk.

Gi oss de nerdete, de målbevisste, de vimsete, de samfunnsengasjerte og de puggetrette, for universitetet tilhører slike som dem! Snart er det studiestart og vi gleder oss til å ta dem imot, både på små og store fag!

utdanningspolitikk

Høyre vil ha økt styring av universitet og høgskoler