Nå må vi slutte å tulle

— Har vi for mange tulle-partier i Norge? 

Spørsmålet kommer fra seniorrådgiver Lasse Saur ved OsloMet — i Khronos kommentarfelt. 

Tove Lie Tove Lie

Ansv.redaktør i Khrono

Spørsmålet er en kommentar til saken Høyretopp vil «tulle-studier» til livs. Og med det viser Peter Frølich (H) eksempelvis til «sosial bærekraft», «kjønn, seksualitet og mangfold», «bærekraft og kultur» og «interkulturelle relasjoner». Dette er studieretninger han mener har lav samfunnsmessig verdi.

Frølich mener samfunnet har behov for arbeidstakere med relevant utdanning, men likevel brukes det enorme summer på studier som «det er vanskelig å se noen særlig samfunnsmessig verdi av». 

humaniora

65 humaniora-fag er lagt ned de siste 20 årene

Hva skjer i Høyre? spør vi. 

Partiet som i mange år har hatt eierskapet til området utdanningspolitikk i Norge, er i ferd med å tulle seg bort fra tronen?

Det er knapt noe parti som tidligere har skjønt prinsippet om akademisk frihet og selvbestemmelse i akademia bedre enn nettopp gamle Høyre. 

Men der Høyre tidligere brukte begrep og hadde ambisjoner som excellence, verdensledende miljøer, kvalitet først og milliardsatsing på forskning, snakkes det nå om nyttige utdanninger som næringslivet og Norge trenger, og da helst folk med yrkesfag, teknologifag og helsefag. Og nå sist en ganske så nedlatende og populistisk holdning fra Frølich med utspillet om «tulle-studier». 

Også høyreleder Erna Solberg har sagt omtrent det samme som Frølich tidligere i sommer, at det må mer politisk styring til med universitetene. Også hun tok til orde for å nedprioritere studier som det ikke er like stort behov for.

— Ikke alle kan være humanister eller samfunnsvitere. Ja, vi trenger noen med disse utdanningene, men vi lurer også en del ungdommer inn i studier som ikke gir relevante jobber, sa hun til Aftenposten i juni.

Men Høyre er ikke alene, og man trenger ikke å dra helt til Donald Trumps USA for å sammenligne argumentasjon når det gjelder politikernes higen etter mer politisk styring av og dermed mindre autonomi hos universiteter og høgskoler.

Frp og Sylvi Listhaug spiller på samme banehalvdel. Og de ser til Danmark for få inspirasjon, slik også Senterpartiet gjorde mens de hadde posisjon med høyere utdannings- og forskningsministeren.

dansk akademia

Reform­tsunami i dansk akademia: — Ikke prøv dette i Norge

I tillegg til helsefag mener Frp at det må satses mer på realfag, IKT og forsvar i norsk høyere utdanning. 

Fremskrittspartiet viser til et tiltak danskene innførte i 2015 som tar utgangspunkt i arbeidsledigheten ett år etter endt utdanning. Dette tallet blir så brukt til å justere antall studieplasser hvis det over tid viser seg at studentene sliter med å skaffe seg jobb. 

Men hvem vet, kanskje det kan komme noe godt ut av alt dette «tullpratet»?

For en gangs skyld blir høyere utdanning diskutert blant de politiske partiene ved starten av en stortingsvalgkamp. Det er slettes ikke noe som har vært vanlig. 

Arbeiderpartiets Lise Selnes minner om at så å si alle som fullfører høyere utdanning i Norge får relevante jobber. — Vi politikere kan ha meninger om hva slags kompetanse og utdanninger vi trenger, men må passe oss for å ende opp med å utelukkende tenke på det vi selv mener er samfunnsnyttig i øyeblikket.

landsmøte i sv

SV har mistet «eierskapet» til utdanningspolitikken, mener valgforsker:— Et voldsomt fall

Også Venstres leder Guri Melby mener Frølich leverer en analyse av høyere utdanning som ville stått til stryk på eksamen. 

I fjor publiserte Khrono en meningsmåling tatt opp blant 4000 respondenter i landets befolkning, der spørsmålet var hvilket parti som hadde den beste politikken for høyere utdanning. 

Flertallet på 42 prosent svarte «vet ikke». 

Av de som hadde gjort seg opp en mening, mente flest (19 prosent av de som svarte) at det var Høyre.

Men det var i fjor. Det er noen uker igjen til årets valg. Det er som regel ikke synet på høyere utdanning som avgjør hvilket parti folk stemmer på ved valg. Men populistiske utspill eller ikke: Ikke Høyre en gang bør kunne øke oppslutningen av tull alene. 

politikk

Vil ha mer politisk styring av studietilbud. — Satses mye på litt billige fag