Reagerer på «tullestudier»-utspill: — Dette er importert USA-politikk

—Vi kan gjerne ha en offentlig samtale om hvilke utdanninger som det er viktig at vi utdanner nok kandidater i, men at vi politikere skal gå inn og instruere universitetene, blir helt feil, sier Guri Melby.

Partilederen i Venstre satte kaffen i halsen da hun leste utspillet til Peter Frølich tirsdag morgen. 

Stortingsrepresentanten for Høyre har i innlegg på sosiale medier stilt spørsmål om vi «ikke har litt for mange tullestudier i Norge» og pekt på studieretninger som «sosial bærekraft», «kjønn, seksualitet og mangfold», «bærekraft og kultur» og «interkulturelle relasjoner» som studier med lav samfunnsmessig verdi. 

— Jeg har sett disse nye fagkombinasjonene dukke opp og lurt på hva dette egentlig er. Er det keiserens nye klær? Derfor leste jeg noen av studieplanene og det er påfallende mange floskler og «buzzwords», sa Frølich til Khrono.

Sammen med partikollega og førstekandidat for Venstre i Sør-Trøndelag, Lars Øye Brandsås, tar Melby avstand fra utspillet til Frølich. 

— Han leverer en analyse av utdanningspolitikken som ville fått stryk på eksamen. Dette er importert USA-politikk. Jeg og Venstre har alltid gått i bresjen for kunnskapens posisjon i Norge, og at politikere ikke er de som alltid vet best hva som trengs her og nå, og om fem, ti eller femten år, sier Brandsås. 

politikk

Høyre-topp vil «tulle­studier» til livs: — Er det keiserens nye klær?

Ris og ros

Utspillet til Frølich har vakt oppsikt, og Høyre-politikeren får både ros og ris i kommentarfeltene. 

Dosent ved Høyskolen Kristiania, Elin Ørjasæter, er blant dem som stiller seg bak Frølich vurdering. 

— Det du sier er helt riktig. Og det er også dårlig gjort overfor de studentene som bruker tid og tar opp lån for å studere dårlig funderte fag, skriver Ørjasæter på LinkedIn. 

Sjakkekspert på NRK og jurist Torstein Bae er derimot uenig. 

— Hvis Høyre skal operere på dette nivået virker det fullstendig desperat. En slik harang om verdiløse studier ender fort opp med å avdekke at man selv ikke gidder å sette seg inn i hva disse studiene faktisk er. Mange ting som du og jeg ikke kan eller forstår, er likevel nyttige og viktige, skriver Bae på LinkedIn. 

Etter at debatten tok fyr, har Frølich vært opptatt av å ta avstand fra de som mener han opptrer som en norsk Donald Trump. 

— Det er et enkelt motargument at jeg er som Trump. Nei, det er jeg ikke. Les dette med godvilje og se på det som et innspill i det jeg mener er en overmoden debatt, sa Frølich til Khrono tirsdag.

Les Facebook-innlegget som startet debatten:

— Manglende respekt

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Lise Selnes, er overrasket over utspillet til Frølich. 

— Jeg synes det vitner om en manglende respekt for dannelse og kritisk tenkning, men også for utdanningsinstitusjonenes autonomi. Humaniora og samfunnsvitenskap gir oss nødvendige verktøy for å forstå oss selv og verden rundt oss, og norske universiteter bygger selv opp sine studietilbud, sier hun.

Hun påpeker at de aller fleste som fullfører høyere utdanning i Norge, får relevante jobber. 

De siste tilgjengelige tallene viser at Norge i 2022 var det landet i OECD som hadde den høyeste sysselsettingsandelen for personer med bachelorutdanning (90 prosent) og den nest høyeste for personer med masterutdanning (95 prosent).

— Vi politikere kan ha meninger om hva slags kompetanse og utdanninger vi trenger, men må passe oss for å ende opp med å utelukkende tenke på det vi selv mener er samfunnsnyttig i øyeblikket. Kultur og dannelse dreier seg om lange perspektiver, og vi vet aldri hva slags kunnskap vi kan få bruk for i fremtiden. Det er derfor vi i Norge har gitt høyere utdanningsinstitusjoner mye armslag og selvbestemmelse, og vi ser fra andre land at det kan være truende for demokratiet hvis denne autonomien rokkes ved, sier Selnes.

Debatt ● Heidi Østbø Haugen

Tullestudier?

Tidligere partner

Guri Melby mener at det etterlatte inntrykket av Frølichs uttalelser er at politikere ikke har innflytelse over hvilke prioriteringer som gjøres ved universiteter og høgskoler i dag. 

— Det er helt misvisende. Vi har mye politisk påvirkning i dag, men det er veldig viktig at universitetene også har ganske stor frihet til å bestemme studietilbudet. Fordi det er en helt essensiell del av den akademiske uavhengigheten som vi ser er truet flere steder.

Melby og Venstre går til valg på regjeringssamarbeid med Høyre og satt i regjering med Høyre i tre år fra 2018 til 2021. I denne perioden var partiene enige om mye av hva de ville oppnå innen høyere utdanning og forskning, forteller Melby. Nå er hun ikke like sikker på om partiene er samstemte. 

— Dette viser at et sterkt Venstre er viktig for å ivareta den akademiske uavhengigheten nå som Høyre svikter i innspurten, sier Melby.

Partilederen garanterer at det ikke vil bli mer politisk styring av akademia hvis hun får bestemme. 

— Vi har vært veldig uenige i den dreiningen politikken har tatt under de fire årene med Støre-regjeringen, med stadig nye detaljerte instrukser om hva vi forventer at universitetene skal gjøre. Altså, vi skal fortsatt ha politiske prioriteringer, og vi kan fortsatt diskutere opprettelse av nye studier og studieplasser, men det må ikke gå på bekostning av den akademiske uavhengigheten, sier Melby. 

utdanningspolitikk

Høyre vil ha økt styring av universitet og høgskoler