Frp-Velle vil fjerne stipend for ulønn­somme studenter

Fremskrittspartiets egen «wonderboy» Simen Velle (24) har blitt voksen. Borte er den karakteristiske hestehalen, klippet vekk av ingen ringere enn partileder Sylvi Listhaug. Nå er det stortingsrepresentant Velle som ønsker Khrono velkommen på sitt midlertidige kontor på Stortinget. 

— Jeg har ikke et behov for å starte mitt virke her med å svartmale sektoren. Snarere tvert imot. Det er mye som går ganske bra, samtidig som det skal være rom for reell politisk og faglig uenighet, sier Velle når han blir bedt om å beskrive sitt inntrykk av kunnskapssektoren.

TikTok-kongen fikk innfridd sitt førstevalg om å bli en del av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og nylig ble han valgt til ny fraksjonsleder for utdanning av partiet.

— Jeg har brukt mange år som ungdomspartileder på å besøke skoler og universiteter, og jeg har selv vært elev i 13 år. Er det en sektor jeg faktisk føler at jeg forstår, er det den utdannings- og forskningskomiteen dekker, sier Velle. 

— Kommer du til å bruke mest tid på grunnskolen eller høyere utdanning? 

— Jeg kommer til å jobbe tverrsektorielt. For å bruke et voksent ord, sier Velle og ler. 

— Jeg ønsker sterke universiteter. Jeg ønsker at mange nordmenn skal studere. Og jeg ønsker at de i stor grad skal få lov til å studere det de selv vil. Jeg tror den interessen i å studere i seg selv er kjempeviktig. Men vi må ta en fot i bakken, og vi må se ting opp mot hverandre.

Skrev bok

Simen Velle er ikke bare fersk stortingspolitiker, han er også aktuell med en ny bok, «11 gode grunner til å våkne opp». 

I boken lanserer han en ny idé om studiestøtten. I dag blir inntil 40 prosent av lånet omgjort til stipend dersom tre kriterier blir oppfylt: 

• Du kan ikke bo hjemme hos foreldrene dine
• Du må ha en inntekt og formue under en viss sum.
• Og du må bestå utdanningen din. 

Dette støtter Velle, men: 

«I det siste har jeg likevel leflet med tanken om å fjerne dette stipendet i utdanninger som ikke er samfunnsøkonomiske lønnsomme», skriver han i boken.

Hvilke utdanninger som er, og ikke er, samfunnsøkonomisk lønnsomme, mener Velle at partene i arbeidslivet skal definere. Forslaget er på ingen måter ment å nekte noen å ta doktorgrad i kjønnsteori, skriver han, men heller et insentiv for å velge «noe mer bærekraftig for morgendagen». 

— Det handler om å velge hva samfunnet faktisk trenger. Hvilket virkemiddel vi tar i bruk, er ikke så viktig for meg. Det viktigste er at det blir rettet opp, sier Velle.

valgkampintervjuet

FrP-lederen advarer mot knebling. — Ytrings­­frihet må gå alle veier

Se til Danmark

Han legger til at boken ble bevisst lansert mellom valget og åpningen av Stortinget. 

— Det er ikke en valgkampbok på vegne av Fremskrittspartiet, og heller ikke noe jeg sier som stortingsrepresentant. Dette var et siste spark fra meg som ung fritenker, og jeg er ærlig på at forslaget er radikalt nå, men samtidig har Fremskrittspartiet løsninger som ivaretar mye av det jeg sier.

Han viser til Danmark og de omfattende reformene landet har vært igjennom de siste årene. I vårt naboland har et bredt politisk flertall blitt enig om å tilpasse utdanningene bedre til arbeidslivets behov, og masterutdanninger er redusert fra to til ett år for å få studentene raskere ut i arbeidslivet. 

Resultatene begynner å vise seg nå. Ferske tall viser at opptaket til humanistiske bachelorstudier har falt med hele 42 prosent siden 2014.

— Jeg mener det er riktig å gjøre en nytte-kostnadsanalyse av hvilke studieretninger som lønner seg for fellesskapet. Sett utenfra tror jeg mange skattebetalere sitter med en oppfatning av at de virkelig samfunnsøkonomiske lønnsomme utdanningene ikke alltid blir prioritert og at utdanninger som folk flest ikke helt skjønner hvorfor vi har så mye av blir prioritert tungt, sier Velle.

valg 2025

Like mange kvinnelige som mannlige studenter vil stemme på Frp

— Nevenyttig

Frp-politikeren vil ikke kaste seg inn i en ny debatt om «tullestudier». I sommer satt Høyre-politiker Peter C. Frølich fyr på kommentarfeltene da han pekte på en rekke studier han mener er tullete, og tok til orde for at politikerne i litt større grad bør styre hvilke studieplasser som tilbys.

Velle vil ikke peke på hvilke studieretninger han mener ikke er samfunnsmessig lønnsomme. I stedet foreslår han den danske løsningen der man ett år etter endt utdanning sjekker hvor mange som har fått relevant arbeid.

— Vi bør være mer realistiske om hvilke utdanninger som er nevenyttige, for jeg mener vi gjør unge studenter en bjørnetjeneste hvis vi får dem til å ta bachelor- og masterutdanninger som de ikke får bruk for etterpå, sier Velle. 

Han beskriver seg selv som prinsipiell av natur. Hans standpunkt er at akademia skal ha klare rammer å forholde seg til, men ha stort spillerom til å jobbe så fritt som mulig innenfor disse rammene. 

— Jeg er ikke interessert i å overstyre i enkeltsaker eller blande meg inn i universitetenes daglige virke. Min jobb er å diskutere de store linjene i utdanningspolitikken, sier Velle. 

politikk

Vil ha mer politisk styring av studietilbud. — Satses mye på litt billige fag

Kutte bånd med Kina

Men: Er det en sak Velle ikke har noe imot å blande seg inn i, er det forskningssamarbeid med land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, som Kina, Iran og Russland. 

— Det må vi slutte med umiddelbart. Det er utrolig naivt å tro at det ikke har noe å si at en kinesisk forsker surrer rundt i gangene på et norsk universitet. 

Frp har i lang tid ment at Norge bør avslutte disse forskningssamarbeidene, og fremmet et forslag om det i Stortinget i 2023. Det skjedde i kjølvannet av at Khrono avslørte at kinesiske ph.d.-studenter i Norge må signere en kontrakt som forplikter dem til alltid å følge kommunistpartiets vilje.

— Vi har mange kinesere og iranere som jobber på norske universiteter i dag. Tenker du at de ikke burde fortsette å jobbe der?

— Å ha forskningssamarbeid med land som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, er en dårlig idé. Og så jobber jeg verken i Nasjonal sikkerhetsmyndighet eller i PST, så jeg tror klokere mennesker enn meg skal peke på helt konkrete forskere. Men jeg tror nok vi kan være enige om at Norge har valgt en ganske naiv linje i disse spørsmålene, sier Velle.

Utover å bryte forskningssamarbeidet med disse landene, ønsker Velle at politikerne skal ha noen førende prinsipper for hvilken forskningen som finansieres. 

— Forskningen Norge finansierer bør gjøre oss sterke på en eller annen måte. Pengene vi bruker må komme samfunnet vårt til gode på en eller annen måte. Hvordan gjør forskningen Norge bedre og sterkere? Hvordan gjør det din hverdag enklere? Og hvis forskningsprosjektet ikke klarer å svare på det, så er det kanskje ikke riktig å finansiere den forskningen da, sier Velle.

NIFU

Kina er Norges største samarbeids­partner innen teknologisk forskning

Populær blant studenter

Velle møter Khrono dagen etter at statsbudsjettet ble lagt fram, og studentenes skuffelse over budsjettforslaget var ferskt i minne. 

Han tror en del av suksessen Fremskrittspartiet har oppnådd blant studenter de siste årene, henger sammen med politikken partiet fører for studentene. 

— Ta vårt forslag om å heve grensen for inntekt og formue før ytelser fra Lånekassen avkortes. Jeg tror det appellerer veldig til studentene som opplever at pengene de får fra Lånekassen ikke strekker til og hvis de jobber og skaffer seg de pengene de trenger, blir de straffet og får enda mindre fra Lånekassen. 

Velle gjentar flere ganger at han ønsker å få kontakt med folk som jobber med høyere utdanning og forskning. 

— Jeg ønsker å tilegne meg kunnskap, for jeg er 24 år og ydmyk for oppgaven jeg har foran meg. Jeg kommer til å ta det med største alvor. 

Om innholdet i intervjuet skulle gi leseren bakoversveis, kan Velle komme med et par trøstende ord. 

— Jeg er litt som plastilina. Jeg kan fortsatt formes og er åpen for dialog og innspill. 

stortinget

Student blir ny leder av Utdannings- og forsknings­komiteen