Student blir ny leder av Utdannings- og forsknings­komiteen

Vi møter den ferske komitélederen i det høstferiestille Stortinget. Høyre har pekt ut en erfaren politiker til vervet, tross sin unge alder på 32 år. Snart begynner hennes tredje periode i parlamentet.  

Tybring-Gjedde satt i Utdannings- og forskningskomiteen fra 2017 til 2021, og er dermed godt kjent med hvilket arbeid som nå venter henne. De siste fire årene har hun vært medlem av Energi- og miljøkomiteen.

Utenforskap

— Alle som kjenner meg, ble nok ikke overrasket over at jeg ønsker å jobbe med dette feltet igjen. Kunnskapsfeltet er min hjertesak i politikken. Og det engasjementet har ikke blitt mindre i lys av hvor viktig denne sektoren blir fremover, for å løse de store utfordringene vi har i Norge, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

— Hvorfor er det en hjertesak for deg?

— Fordi kunnskap og høyere utdanning er nøkkelen til å sikre et sterkt samfunnslim og et godt velferdssamfunn i fremtiden. 

Hun viser til at mange trender i Norge og Europa slår hardt innover oss. 

— Enten det er algoritmer som bidrar til mer polarisering og dårligere konsentrasjonsevne eller demografien der vi blir flere eldre og langt færre yngre. Men også et økende utenforskap, med 700.000 mennesker som står utenfor arbeidslivet eller for svak konkurransekraft i næringslivet. Da trenger vi høyere utdanning med høy kvalitet.

— Som leder av komitéen har du selvfølgelig en spesiell rolle, men hvordan vekter du selv dine personlige interesser av disse to – skole og høyere utdanning? 

— Sektoren skal nok få oppleve at jeg har et bredt interessefelt, og er engasjert i mye. Blant annet mye i min første periode på Stortinget, hvor jeg fikk ansvar for å utvikle ny kompetansepolitikk for Høyre. Dette brenner jeg fremdeles for. 

Hun mener at i årene fremover blir det helt avgjørende at mennesker i ulike livsfaser kan koble seg på utdanningssystemet, og oppdatere kunnskapen sin gjennom fleksible tilbud som arbeidslivet etterspør. 

— Flere bør få klippekort til å ta mer utdanning i løpet av livet. Både for å unngå utenforskap, men også for å sikre omstillingsevnen Norge trenger.

ut av stortinget

— Det er en voldsom konservatisme i sektoren

Betimelig signal

— Din Høyre-kollega Kari-Anne Jønnes sa nylig i et Khrono-intervju at universitet- og høgskolesektoren er en veldig konservativ sektor, med lite endringsvilje. Er du enig med henne?

— Mitt inntrykk er at sektoren ønsker å være med på løse de store utfordringer Norge står ovenfor, og at flere og flere forstår at det må bety bedre arbeidsdeling og tydeligere prioritering av både ressurser, studieplasser og folk. Dersom sektoren må velge mellom stillstand og uengasjerte politikere eller politikere med visjoner og retning for sektoren, så håper og tror jeg de velger det siste. 

Hun legger til at politikerne skal styre det store, og ikke det små — men at sektoren selv er tjent med engasjement og politisk debatt om deres rolle og prioriteringer i fremtiden.

— Men er du enig med henne?

— Jeg opplever hennes utspill som et betimelig signal til sektoren om at de må forstå hvor viktig deres samfunnsoppdrag er når vi står foran store endringer i årene fremover. Sektoren bør selv lede an med hvordan de skal utøve sin samfunnsrolle og løse oppdraget sitt på nye måter.

En stillstand

Tybring-Gjedde etterlyser en fortgang i kompetansepolitikken i Norge.

— Nå som jeg vender tilbake til sektoren, er jeg blitt mildt overrasket over at det har skjedd veldig lite med kompetansepolitikken de siste fire årene. Det har vært en stillstand.

— Hva er det som ikke fungerer, mener du?

— Det mangler politisk satsing på både treparts bransjeprogram, på fleksible etter- og videreutdanningstilbud og på å koble arbeidslivet tettere på utdanningsinstitusjonene. Det gjøres mye bra i og av sektoren selv, men det er fortsatt flere barrierer og manglende incentiver.

stortingsvalget

Tror på forlengelse for statsråden. — Som å hoppe etter «Eddie the Eagle»

Fortsatt student

— Nå blir du leder av utdanningskomiteen – men du har fortsatt uferdig master, leser vi i arkivene? 

— Ha-ha! Jeg har en bachelorgrad, da. I filosofi, politikk og økonomi. Fra England, da jeg studerte på Warwick. Men det er riktig at jeg mangler 40 studiepoeng til å være ferdig med mastergrad i juss. Jeg har da vært da student på Universitetet i Oslo nå i 11 år. 

— Du er fortsatt student? 

— Fortsatt student. Jeg har karret meg til noen studiepoeng her og der de siste åtte årene, mens jeg har sittet på Stortinget. Så har UiO vært rause, og gitt meg permisjon så lenge jeg er folkevalgt. 

Hun legger til:

— Men planen er å skrive den masteroppgaven.

— Når skal det skje?

— Forhåpentligvis i løpet av noen sommerferier denne stortingsperioden. Uten plagiatfeil. Men jeg har to små unger også, så vi får se, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

Nytt navn

Med seg i komiteen fra Høyre får Tybring-Gjedde nyinnvalgte Monica Molvær fra Møre og Romsdal, skriver Høyre i en pressemelding.

Resten av Utdannings- og forskningskomiteen er foreløpig ikke klar, men torsdag avslørte Senterpartiet at Erling Sande skal sitte som medlem av komiteen. Også Rødt har gjennomført komitékabalen og fredag ettermiddag ble det klart at Hege Bae Nyholt tar nye fire år i komiteen. 

Resten av navnene vil komme på plass i løpet av den kommende uka. 

Saken er oppdatert kl 17.22 med kommentarer fra og nytt bilde av Mathilde Tybring-Gjedde.