Plutselig ble det helt stille

Valget ble en thriller for Kari-Anne Jønnes. På vei til ferie på Samos i Hellas dagen etter valget var hun inne, men på stranden samme kveld var beskjeden klar: Det manglet 44 stemmer for å få stortingsplass.

1. oktober var det slutt. Kontoret på Stortinget er ryddet og det samme er hjemmekontoret i Gran på Hadeland, der stortingsdokumentene hadde hopet seg opp.

Jønnes legger ikke skjul på at hun er lei seg og skuffet.

— Det er en god del saker jeg gjerne skulle ha fullført. Jeg er blitt veldig glad i høyere utdanning, har trivdes veldig godt og blitt godt mottatt i sektoren, sier hun.

Etterlyser endringsvilje

På vei ut har hun med seg en liten brannfakkel, avlevert i Fyrhuset kafé på OsloMets campus den siste dagen hun fortsatt kunne kalle seg stortingsrepresentant.

— Det er en voldsom konservatisme i sektoren og ikke akkurat noen utpreget endringsvilje. Hvis vi skal få brukt ressursene våre mer effektivt, må sektoren være mer dynamisk og mer framoverlent, sier hun.

— På hvilken måte?

— Alle institusjoner må forberede seg på at det stilles strengere krav til omprioriteringer. Det trengs en tydeligere arbeidsdeling dem imellom, men samtidig må vi passe på de små fagene, også kreative fag, sier Jønnes.

— Ap-regjeringen har truet med inndragning av studieplasser, hvis institusjonene ikke leverer godt nok på prioriterte områder. Er du enig?

— Å sitte i dag og si hva vi vil trenge om 10 år, er veldig vanskelig. Politikernes rolle er å peke ut en retning, og styre i det store og ikke i det små. Jeg er veldig redd for å si at noen fag ikke er viktige. Alle fag er en del av den totale kunnskapsberedskapen, påpeker hun.

228 minutter siste sesjon

I Stortinget har hun vært aktiv, for eksempel gjennom 18 interpellasjoner som hun har framført og som har blitt debattert. Bare i sesjonen 2024—25 har hun hatt 228 minutter taletid, nærmere 4 timer. 

For selv i opposisjon er det mange muligheter, påpeker Jønnes.

— Jeg er fornøyd med å ha reist mange debatter i Stortinget, om alt fra kreative fag til forskning og kvanteteknologi. Det burde alle representanter gjøre, det er en unik mulighet man har, sier hun.

På spørsmål om hva hun ellers er mest fornøyd med å ha oppnådd på sine fire år på Stortinget, snakker Jønnes om noe som hun medgir at ikke umiddelbart høres så stort ut, nemlig samarbeidet i komiteen om merknader.

— Jeg tror egentlig at noe av det jeg er mest fornøyd med, er å ha bidratt til å skape komitéflertall for mange viktige merknader som peker ut en retning for hva som er viktig for Stortingets arbeid framover, sier hun.

Eksemplene hun trekker fram er en flertallsmerknad om betydningen av fremragende fagmiljøer og en annen som hun og Lise Selnes (Ap) fikk flertall for, om hvor viktig det er å ta vare på de små, smale fagmiljøene, inkludert kreative fag.

— Jeg er stolt over at jeg har vært med på å løfte disse fagene og fått fram at det er viktig å ta vare på disse miljøene, selv når det er få studenter, sier hun.

politikk

Kvinnene mest aktive på Stortingets talarstol

Variert landskap

Ellers er det et variert landskap av saker Jønnes er fornøyd med å ha jobbet med og fått gjennomslag for. En av dem er å få inn et tredje samfunnsoppdrag om grønn omstilling i Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. En annen er barnehageforliket fra i vår, for i tillegg til høyere utdanning har hun hatt ansvar for barnehagesaker og kulturskole. Forliket mellom Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus var hun sentral i å få til.

— Det var veldig arbeidskrevende, men vi klarte å lande det, parallelt med at jeg var saksordfører for fagskolemeldingen i vår.

Gjennom fagskolemeldingen fikk Jønnes en høy stjerne i fagskolemiljøet, men en del motstand fra universitets- og høgskolesektoren, spesielt mot å bruke bachelor- og mastergrader i høyere yrkesfaglig utdanning. Situasjonen nå er at regjeringen skal komme tilbake med forslag til hva de yrkesfaglige gradene skal kalles.

— Jeg forstår ikke problemet med å kalle gradene for yrkesfaglig bachelor og master, men jeg tror det vil løse seg. Det viktigste er at det blir et to-søylesystem, der høyere yrkesfaglig utdanning anerkjennes på lik linje med høyere akademisk utdanning, sier hun.

Fagskoler

Snobberi og jåleri, mener Høyre om deler av fagskole­meldingen

Fortsatt skeptisk

— Hva med nederlagene da? Fjerning av karakterkravene for å komme inn på sykepleie og lærerutdanning er kanskje et av dem?

— Jeg mener generelt det er feil å senke kravene til kvalitet i utdanningen. Nå i ettertid ser vi at det kommer signaler fra fornøyde institusjoner, og Høgskulen på Vestlandet skal drive følgeforskning på hvilken effekt dette har på strykprosent og frafall. Så da må vi bare se hvordan dette går, sier hun.

Hun er likevel fortsatt svært skeptisk.

— Det er i hvert fall to ting jeg mener man ikke må fire på. Sykepleiestudenter må bestå en likelydende prøve i medikamentberegning. Når det gjelder lærerutdanningene, så håper jeg de skal lykkes, men jeg er redd for at vi får for få lærere med tung realfagskompetanse, sier hun.

I tenkeboksen

Kari-Anne Jønnes har vært heltidspolitiker siden 2015, først i fylkestinget i Oppland og fra 2021 som representant fra Oppland på Stortinget.

— De fire årene på Stortinget har vært så givende. Jeg har trivdes godt med ombudsrollen på nasjonalt nivå og med å representere valgkretsen min. Det å få tilgang til alle slags kunnskapsmiljøer, at alle dører åpner seg, og alle mulighetene man har til å påvirke.

Etter valget ble det stille. 1. oktober trådte det nye Stortinget sammen for første gang, og det var definitivt over for Jønnes, i hvert fall for denne gang.

— Enten er man inne eller så er man ute, og det skjer fra den ene dagen til den andre. Nå må jeg begynne å tenke, og jeg håper å finne meg en jobb der jeg kan gjøre en forskjell for folk, sier Kari-Anne Jønnes.