FFI planlegger for rundt 40 graderte forskere i Tromsø

— Vi anbefaler Tromsø fordi vi trenger å rekruttere høykompetente medarbeidere, som gjerne har doktorgrad, samtidig som byen har en rimelig nærhet til Forsvaret, sier administrerende direktører Kenneth Ruud ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). 

40—50 ansatte

I tillegg til avdelinga kalt FFI Nord i Tromsø, peker Forsvarets forskningsinstitutt på Andøya som den mest aktuelle plassen for en ekstra tilstedeværelse. Der er det i dag en rekke aktiviteter som er relevante for Forsvaret. Om det blir fast opphold der, eller om det bygges infrastruktur for midlertidige opphold, skal vurderes. 

I sommer sendte instituttet en konseptvalgutredning (KVU) til Forsvarsdepartementet. Nå venter de på hva Forsvarsdepartementet bestemmer seg for og om det kommer signaler i statsbudsjettet om det videre arbeidet.

På oppdrag fra Forsvarsdepartementet har FFI utredet hvor instituttets satsing skal være i Nord-Norge og hvilken faglig profil FFI Nord bør ha. 

Går det slik FFI ønsker vil det i 2036 stå ferdig en fullt utbygd avdeling i Tromsø med 40—50 ansatte, der forskere utgjør en stor andel. Om det blir innflytting i nåværende bygg eller nybygg er ikke vurdert. 

forskning

Etablerer pilot for å øke antallet sikkerhetsklarerte teknologer

— Beholde kompetent arbeidskraft

Bakgrunnen for en slik satsing i Tromsø er beskrevet i Forsvarsløftet — for Norges trygghet. I denne langtidsplanen står det at Forsvarets forskningsinstitutt skal etablere en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing i Nord-Norge. 

At FFI har ønsket en avdeling i Tromsø, har instituttet allerede gitt beskjed om i tidligere utredninger. Med den nyeste helhetlige utredninga konkretiserer og begrunner de hvordan de ser for seg instituttets forskningssatsing. Der kommer de også de med en anbefaling på hva faglig innretning bør være. 

Begrunnelsen for Tromsø-satsing er den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, der Nord-Norge med sin beliggenhet blir sett på som viktig for Norges sikkerhet. Regjeringa ga i langtidsplanen uttrykk for at Norges tilstedeværelse i nord må styrkes gjennom forskning- og teknologiutvikling. 

Kenneth Ruud sier utgangspunktet for plassering i Tromsø er at byen er et bra utgangspunkt for å samarbeide tett med hele forsvaret i Nord-Norge. Samtidig er perspektivet videre enn som så.

— Vi ønsker også å skape levende lokalsamfunn, skape bolyst og ha mulighet til å beholde kompetent arbeidskraft i regionen. At det bygges små og mellomstore bedrifter som følge av vår etablering, er også en viktig motivasjon. 

forskning

Ønsker seg et bredt forskningsforlik

— Gleder oss

UiT-rektor Dag Rune Olsen liker det han hører.

— Dette er spennende og vi gleder oss, sier han og tar det forbeholdet at plassering ikke er vedtatt ennå. 

— Vi har en viss forhåpning om at det kommer penger til FFI Nord i statsbudsjettet, sier han. 

Hvis alt går slik FFI ønsker det, vil det altså være 40—50 ansatte på fulltid når FFI Nord er fullt utbygd rundt 2036. Forskningsinstituttet er i hovedsak oppdragsfinansiert, så finansiering er avhengig av hva Forsvaret og Forsvarsmateriell ser av behov framover, ifølge Ruud. 

— Men for å gi et levedyktig miljø, har vi antydet at antallet ansatte bør være av denne størrelsen, sier FFI-direktøren.

 Ingen konkurranse

At Tromsø har sterke forskningsmiljø, har også veid tungt når konklusjonen falt på denne byen. Her ligger blant annet UiT Norges arktiske universitet, som FFI allerede ha samarbeid med. 

På spørsmål fra Khrono om ikke det vil bli en konkurranse mellom FFI Nord og UiT om rekruttering av arbeidskraft, svarer Ruud:

— Jeg opplever ikke noen bekymring fra UiT rundt dette. I tidligere undersøkelser har man sett at landsdelen har en eksport av kandidater innen realfag og teknologi. Dette tyder på at det er behov for flere arbeidsplasser innen disse fagområdene. 

Rektor Olsen bekrefter at universitetet på ingen måte er bekymret for konkurranse fra en slik avdeling. 

— Tvert imot. Vi trenger flere kompetansearbeidsplasser. Vi ser verdien av å få enda flere fagmiljøer, noe som vil berike oss og gjøre oss sterkere. At kandidater kan utdanne seg hos oss og få jobb hos FFI, er vi svært begeistret for. Da har vi bidratt til å oppfylle samfunnsoppdraget på en god måte, sier Olsen. 

At de som tar doktorgrad hos UiT, har flere kunnskapsvirksomheter å søke seg inn mot og at forskerne ved FFI Nord får et godt samarbeid med forskere ved universitetet, kaller rektoren en vinn-vinn-situasjon. 

Debatt ● Kristin Bergtora Sandvik

Fredsforskning er ikke krigsforskning

— Må bygge sikkerhetskultur

Ifølge Ruud har FFI særskilte føringer på hvem de skal rekruttere.

— Vi har noen begrensninger på hvem vi kan ansette siden våre ansatte må sikkerhetsklareres. UiT kan rekruttere bredere enn oss. Et helt sentralt element i vår etablering, er å spille på lag med miljøene og bedriftene. Vi ønsker at dette skal gi merverdi og styrke eksisterende miljø, ikke utarme dem. 

FFI samarbeider i dag tett med andre universiteter. 

— Det er flere forskere ved de ulike universitetene som har bistillinger hos oss, og gjennom dette kan bidra til vår graderte forskning. Slik forestiller jeg meg at vi skal gjøre med UiT også. Det vil være mulig å jobbe gradert hos oss med basis i medarbeiderens forskningsvirksomhet ved universitetet. 

— At forskere skal jobbe gradert og deretter ikke-gradert, blir det ikke vanskelig å holde styr på hva som er hva?

— Det kreves kompetanse og erfaring for å håndtere dette på en forsvarlig måte. Dermed blir det viktig at den nye avdelinga bygger nødvendig sikkerhetskultur og forståelse for hva som kreves av hensyn til sikkerhet. 

dragvoll

Vil bruke NTNUs campus til militært senter

Sensorteknologi blir sentralt

Kenneth Ruud kom selv fra UiT til FFI for tre år siden. Overgangen fra åpen forskning til gradert forskning beskriver han som en kulturreise. At dette gikk såpass greit, mener han skyldes at organisasjonen har erfaring med dette. 

— Alle ansatte hos oss får en grundig opplæring i hva som kreves for å jobbe gradert. Det er tydelige føringer på at dette skal skje i lokaler vi har kontroll på, og hva forskerne kan si utenfor våre fasiliteter. Dette må vi få til på en god måte i Tromsø, slik vi har gjort i lang tid på FFI.

FFI foreslår at FFI Nords faglige profil bør være Situasjonsforståelse og sensorteknologi i arktiske strøk. 

I utredninga heter det:

«Den faglige profilen vektlegger FUI-aktiviteter som utvikler teknologi, modeller og metoder for å skape økt situasjonsforståelse for Forsvaret og allierte i arktiske strøk.»

Utvikling av sensor- og overvåkingsteknologi kan bidra til å overvåke kritiske områder og materiell, og å oppdage fiendtlige bevegelser i områder og i klima der det ellers ikke ville vært mulig, heter det i utredninga. 

Eksempler på teknologiske løsninger som skal utvikles, er robust kommunikasjonsteknologi, sensorer, dronebruk i arktiske strøk, satellittoppskyting og mobile bakkestasjoner. 

Debatt ● Styret og vitenskapelig arbeidsgruppe, Polhavet 2025

Polhavet 2050: Helhetlig kunnskap om et isfritt polhav

110 mill. årlig

Hva det vil koste å drifte FFI Nord, er opplysninger som er unntatt offentlighet. Khrono har bedt Forvarsdepartementet om innsyn, men de vil ikke si noe om kostnadsrammene før behandlingen av FFIs utredning er ferdig.  En beslutning regner de med blir tatt i løpet av høsten eller vinteren. 

I selve utredninga nevnes det imidlertid at de årlige driftskostnadene for FFI Nord er anslått å være på om lag 110 millioner ved full drift i 2036. 

De første årene forutsetter Forsvarets forskningsinstitutt at satsinga tilføres friske midler. Over tid ser de for seg at FFI Nord i større grad finansieres av oppdragsforskning, slik det er tilfelle ved resten av FFI. 

— KVU-en vurderer kostnader både ved nybygg og ombygg av et eksisterende bygg, sier Kenneth Ruud.