Debatt ● Styret og vitenskapelig arbeidsgruppe, Polhavet 2025

Polhavet 2050: Helhetlig kunnskap om et isfritt polhav

Et mer tilgjengelig Arktis vil ha konsekvenser for sikkerhet og geopolitikk, samt folkerettslige rammeverk. Forskningsprosjektet Polhavet 2050 favner alle disse problemstillingene.

Jonas Gahr Støre (Ap) lanserer Polhavet 2050, og regjeringen gir 1 milliard kroner til polforskning over de neste ti årene fra 2026.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Verden er på vei inn i de største naturendringene som det moderne mennesket har opplevd. Konsekvensene av et åpent polhav er ukjente, og for store til at enkeltforskere, -institusjoner eller -fag kan fremskaffe den kunnskapen vi trenger for å forberede verden på det som møter oss. 

For fire år siden fant derfor et landslag av forskningsinstitusjoner sammen om et felles mål: forske mer, og forske sammen, for at verden skal ha kunnskap om et åpent polhav. Vi må stille vanskelige spørsmål og formidle det som kan bli ubehagelige svar; til allmennheten, til myndighetene, og til politikere i inn- og utland.

FAKTA

Om Polhavet 2025

  • Består av 18 institusjoner: Akvaplan niva, Forsvarets forskningsinstitutt, Fridtjof Nansens Institutt, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Nansensenteret, Norsk institutt for naturforskning, NORCE, Norges geologiske undersøkelse, NORSAR, Norsk Polarinstitutt, Norsk utenrikspolitisk institutt, NTNU, SINTEF Ocean, UiT Norges arktiske universitet, UNIS, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo.
  • Har et geografisk søkelys på den eurasiske delen av Polhavet nord for Svalbard, men er utformet for å legge til rette for et sterkt internasjonalt pan-arktisk samarbeid. Å forstå Polhavet som ett sammenhengende hav er kun mulig ved å inkludere data, modeller og kunnskap som dekker hele Polhavet og omkringliggende sokkelhav.
  • Vil bidra til FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling og utgjøre kjernen i den norske forskningsinnsatsen i Arktis under det kommende Internasjonale Polaråret 2032—2033 (IPY). 
  • Vil ha et internasjonalt vitenskapelig råd med representanter fra sentrale aktører i Arktis, og vil samarbeide med andre nasjoner, ikke-statlige organisasjoner og industri for å ivareta et helhetlig og inkluderende perspektiv. 
  • Kilde: Forfatterne

De 18 samarbeidspartnerne som utgjør Polhavet 2050 har over en lang periode jobbet for å få 100 millioner kroner årlig til dette arbeidet over de ti neste årene. 

26. august kom svaret: De vitenskapelige miljøene i Norge er blitt lyttet til, og regjeringen vil sette av midler via Forskningsrådet. Institusjonene vil på sin side stille med tilsvarende i egenfinansiering.

De 18 institusjonene har brukt det siste halvannet året til å arbeide langs to spor: Det første sporet er å konkretisere de mest akutte og sentrale forskningsspørsmålene om Polhavet de neste tiårene. En arbeidsgruppe med forskere fra hele konsortiet og fra ulike fagfelt har, på selvstendig grunnlag, utformet de vitenskapelige problemstillingene, innenfor rammen av et tverrfaglig forskningsprosjekt. 

Norges forskningsråd har finansiert dette forarbeidet med 1,5 millioner kroner, etter søknad fra aktørene. Resultatet er et utkast til en vitenskapsplan som nå er på en høringsrunde hos internasjonale fageksperter.

Det åpne, blå Polhavet kan påvirke dagens arktiske havmiljø og dermed global og lokal mattilgang. Det isfrie havet kan også påvirke værsystem og havstrømmer, gi tilgang til nye naturressurser og åpne nye seilingsruter. 

Vi har derfor lagt på bordet en plan som spenner over alt fra geologi og biologi, via teknologi, til værvarsling, oseanografi og klima.

Polhavet 2050 skal også se på en annen gruppe utfordringer som har blitt enda mer aktuell: Polhavet har stor geopolitisk betydning, særlig når det blir åpent. Det er et strategisk rom hvor sikkerhet, ressursforvaltning, klima, rettsorden og beredskap utfordres samtidig. 

I Polhavet 2050 vil derfor samfunnsfaglige perspektiver utgjøre en sentral del av en helhetlig systemanalyse som er nødvendig for å forvalte Arktis på en best mulig måte.

Det andre sporet vi har jobbet med er internasjonalt. Skal man forstå endringene i Polhavet, må man samarbeide på tvers av landegrenser. Polhavet 2050 er det siste året presentert på en rekke internasjonale arenaer, som FNs havtoppmøte, Arctic Frontiers, Arctic Circle, og Arctic Science Summit Week.

Initiativet har skapt stor entusiasme i det internasjonale forskningssamfunnet. 

Mange ønsker å samarbeide med oss, og det er en stor anerkjennelse at Polhavet 2050 er fremhevet som ett av kun tre store internasjonale forskningsinitiativ fra planleggingsgruppen for det internasjonale polaråret 2032—33 (IPY). Dette internasjonale forskningsprogrammet har som mål å adressere globale utfordringer ved å fremme polarforskning, med fokus på klimaendringenes påvirkning i Arktis og Antarktis.

Polhavet 2050 samler bredden i det norske forskningsmiljøet og vil fremskaffe grunnleggende og anvendbar kunnskap og ferdigheter som det er et presserende behov for. Dette tiårige programmet vil legge til rette for utvikling og implementering av oppdaterte forvaltningsprinsipper i det nye, blå Polhavet.

Avsendere:

Jørgen Berge, styrets leder
Prorektor, UiT Norges arktiske universitet

Tore Furevik, styrets nestleder
Administrativ direktør, Nansensenteret

Tor Eldevik, styremedlem
Instituttleder, Universitetet i Bergen

Maria Fossheim, styremedlem
Programleder, Havforskningsinstituttet

Øyvind Paasche, styremedlem
Avdelingsleder, Norwegian Research Centre — NORCE

Arild Sundfjord, styremedlem
Programleder, Norsk Polarinstitutt

Davor Vidas, styremedlem
Seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt

Are Olsen, leder vitenskapelig arbeidsgruppe
Forskningsleder, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret

Marius Årthun, Co.-leder vitenskapelig arbeidsgruppe
Forskningsleder, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret

Powered by Labrador CMS