Debatt ● Styret og vitenskapelig arbeidsgruppe, Polhavet 2025
Polhavet 2050: Helhetlig kunnskap om et isfritt polhav
Et mer tilgjengelig Arktis vil ha konsekvenser for sikkerhet og geopolitikk, samt folkerettslige rammeverk. Forskningsprosjektet Polhavet 2050 favner alle disse problemstillingene.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Verden er på vei inn i de største naturendringene som det moderne mennesket har opplevd. Konsekvensene av et åpent polhav er ukjente, og for store til at enkeltforskere, -institusjoner eller -fag kan fremskaffe den kunnskapen vi trenger for å forberede verden på det som møter oss.
For fire år siden fant derfor et landslag av forskningsinstitusjoner sammen om et felles mål: forske mer, og forske sammen, for at verden skal ha kunnskap om et åpent polhav. Vi må stille vanskelige spørsmål og formidle det som kan bli ubehagelige svar; til allmennheten, til myndighetene, og til politikere i inn- og utland.
De 18 samarbeidspartnerne som utgjør Polhavet 2050 har over en lang periode jobbet for å få 100 millioner kroner årlig til dette arbeidet over de ti neste årene.
26. august kom svaret: De vitenskapelige miljøene i Norge er blitt lyttet til, og regjeringen vil sette av midler via Forskningsrådet. Institusjonene vil på sin side stille med tilsvarende i egenfinansiering.
De 18 institusjonene har brukt det siste halvannet året til å arbeide langs to spor: Det første sporet er å konkretisere de mest akutte og sentrale forskningsspørsmålene om Polhavet de neste tiårene. En arbeidsgruppe med forskere fra hele konsortiet og fra ulike fagfelt har, på selvstendig grunnlag, utformet de vitenskapelige problemstillingene, innenfor rammen av et tverrfaglig forskningsprosjekt.
Norges forskningsråd har finansiert dette forarbeidet med 1,5 millioner kroner, etter søknad fra aktørene. Resultatet er et utkast til en vitenskapsplan som nå er på en høringsrunde hos internasjonale fageksperter.
Det åpne, blå Polhavet kan påvirke dagens arktiske havmiljø og dermed global og lokal mattilgang. Det isfrie havet kan også påvirke værsystem og havstrømmer, gi tilgang til nye naturressurser og åpne nye seilingsruter.
Vi har derfor lagt på bordet en plan som spenner over alt fra geologi og biologi, via teknologi, til værvarsling, oseanografi og klima.
Polhavet 2050 skal også se på en annen gruppe utfordringer som har blitt enda mer aktuell: Polhavet har stor geopolitisk betydning, særlig når det blir åpent. Det er et strategisk rom hvor sikkerhet, ressursforvaltning, klima, rettsorden og beredskap utfordres samtidig.
I Polhavet 2050 vil derfor samfunnsfaglige perspektiver utgjøre en sentral del av en helhetlig systemanalyse som er nødvendig for å forvalte Arktis på en best mulig måte.
Det andre sporet vi har jobbet med er internasjonalt. Skal man forstå endringene i Polhavet, må man samarbeide på tvers av landegrenser. Polhavet 2050 er det siste året presentert på en rekke internasjonale arenaer, som FNs havtoppmøte, Arctic Frontiers, Arctic Circle, og Arctic Science Summit Week.
Initiativet har skapt stor entusiasme i det internasjonale forskningssamfunnet.
Mange ønsker å samarbeide med oss, og det er en stor anerkjennelse at Polhavet 2050 er fremhevet som ett av kun tre store internasjonale forskningsinitiativ fra planleggingsgruppen for det internasjonale polaråret 2032—33 (IPY). Dette internasjonale forskningsprogrammet har som mål å adressere globale utfordringer ved å fremme polarforskning, med fokus på klimaendringenes påvirkning i Arktis og Antarktis.
Polhavet 2050 samler bredden i det norske forskningsmiljøet og vil fremskaffe grunnleggende og anvendbar kunnskap og ferdigheter som det er et presserende behov for. Dette tiårige programmet vil legge til rette for utvikling og implementering av oppdaterte forvaltningsprinsipper i det nye, blå Polhavet.
Avsendere:
Jørgen
Berge, styrets leder
Prorektor, UiT
Norges arktiske universitet
Tore
Furevik, styrets nestleder
Administrativ direktør, Nansensenteret
Tor
Eldevik, styremedlem
Instituttleder, Universitetet i Bergen
Maria
Fossheim, styremedlem
Programleder, Havforskningsinstituttet
Øyvind
Paasche, styremedlem
Avdelingsleder, Norwegian Research Centre — NORCE
Arild
Sundfjord, styremedlem
Programleder, Norsk Polarinstitutt
Davor
Vidas, styremedlem
Seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt
Are Olsen, leder
vitenskapelig arbeidsgruppe
Forskningsleder,
Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret
Marius Årthun,
Co.-leder vitenskapelig arbeidsgruppe
Forskningsleder,
Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret