Polartoktet er i gang. Forsker i lykkerus. — Men vil savne laboratoriet

— Det mest givende og det mest krevende under seilasen blir de menneskelige relasjonene, sier den polartoktleder Maxime Geoffroy.

UiT Norges arktiske universitet har chartret seilskuta S/S Statsraad Lehmkuhl til studiekurset Arctic Future Pathfinders. Kurset er knyttet til det nasjonale forskningsprosjektet Polhavet 2050. 

Kurset gir 10 studiepoeng og er rettet mot masterstudenter og doktorgradskandidater og har som mål å trene studenter og unge akademikere til å bli polarforskere.

I tillegg til forskerne og studentene er det også med administrativt ansatte og båtens mannskap.

— Svært lite privatliv

Den kanadiske forskeren fra Marine institute ved Memorial University of Newfoundland, Maxime Geoffroy, skal lede forskningsarbeidet om bord mellom Nuuk på Grønland og Cambridge Bay i Canada, der han hopper av før seilasen går videre til Alaska. 

— Vi har med oss folk fra hele verden og med ulik kultur og studiebakgrunn. Om bord i båten er det svært lite privatliv, samtidig som vi skal forske og undervise. Det blir krevende, men først og fremst veldig berikende, sier han på telefon til Khrono rett før avreisen i Nuuk.

Geoffroy har vært på flere ekspedisjoner i disse områdene tidligere. Hans forskning underveis vil handle om fisk og dyreplanktonpopulasjoner.

I tillegg til forskning på marine organismer og økosystemer, vil forskningen ombord handle om urfolks rettigheter, klimaendringer, juss, samt at det også skal forskes medisinsk på toktdeltagerne om hvordan de takler skiftarbeidet om bord.

— Dyp lykkefølelse

Tirsdag 5. august kastet skuta loss i Nuuk på Grønland. To dager tidligere hadde studentene, forskerne og de administrative ansatte møtt hverandre for første gang. 

Andreas Altenburger er en av forskerne om bord på skuta som både skal undervise og forske underveis. Han håper at prøvene han vil ta under seilasen, skal bidra til å avdekke ukjente arter og kartlegge nye arter for å forstå mer om livet på havbunnen.

— Jeg har med meg utstyr som kan ta prøver på inntil 200 meters dyp. Dette er områder som ikke er så mye utforsket tidligere, forteller han Khrono.

Til vanlig er han kurator ved Tromsø universitetsmuseum med ansvar for de marine invertebrater. 

Forberedt reisen i ett år

Altenburger tror den største utfordringen blir å forske med mye mer begrensede fasiliteter enn det han er vant til. 

— Jeg er vant til et stort og godt innredet laboratorium. Her er det liten plass. Det blir spennende. 

Forberedelsene til turen har foregått allerede i et helt år før avreise. 

— Jeg har jobbet med forskningsplanen, søkt om lov til å ta prøver i de forskjellige landene Grønland og Canada, lest meg opp, funnet ut hvilket utstyr jeg kan ta med, og mange andre forberedelser, forteller Altenburger. 

— Nå gleder jeg meg over at vi endelig drar. Nå kan jeg nyte det. Jeg kjenner på en dyp lykkefølelse, sier han.

Altenburger ser også frem til å lære å seile, noe han nesten ikke har erfaring med fra tidligere. Han ser også frem til å bli kjent med studentene og de andre forskerne.

— Vi er over 100 mennesker til sammen så det tar litt tid å bli kjent med alle. 

One Ocean Expedition

Statsraad Lehmkuhl klar for ny jordomseiling. 

Studenter fra 15 land

Studentene kommer fra ulike universiteter i 15 forskjellige land: Tyskland, Norge, Island, USA, Russland, Canada, Polen, Sverige, Kina, Italia, Bulgaria, Finland, Danmark, Frankrike og Hellas.

Ikke alle har vært like begeistret slike polartokter. Den forrige reisen One Ocean Expedition som Universitetet i Bergen var en del av, høstet mye klimakritikk.

— Det har ikke mye med bærekraft å gjøre å arrangere kurs i bærekraft der studentene må ta flere langdistanseflyvninger for å komme seg til og fra kurset, har Andreas Born, professor i geovitenskap ved Universitetet i Bergen tidligere sagt til Khrono.

Forsvarerne har imidlertid lagt vekt på at fordelene langt overgår ulempene.