Debatt ● Per-Odd Eggen

Heller nye vurderingsformer enn skoleeksamen

Tror NTNUs styremedlemmer at arbeidsgivere i Norge søker etter noen som kan sitte alene med papir og blyant og løse oppgaver?

Formålet med eksamen er uklart, mener forfatteren. — Så først når formålet med vurderingen er klargjort kan vi begrunne om papir og blyant er egnet som verktøy for å oppnå det vi ønsker.
Per-Odd Eggen
Per-Odd Eggen Professor Per-Odd Eggen Per-Odd Eggen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Bjørn Skallerud og Torberg Falch, begge medlemmer av NTNUs styre, tar til orde for skriftlig skoleeksamen, gjerne med blyant og papir, under Khronos overskrift «Heller skoleeksamen enn nye vurderingsformer». 

Det er greit nok, men framstår ikke særlig framoverlent fra styret for Norges største universitet. 

Bakgrunnen for utspillet ser ut til å være at Skallerud mislikte en kvalitetsmelding der det vises til «behov for å videreutvikle vurderingsformer som i større grad fremmer dybdelæring og faglig refleksjon». I den samme reportasjen uttrykker rektor bekymring for kostnadene med eksamensavviklingen. 

Jeg har lyst til å komme med noen kommentarer til disse problemstillingene. 

Først til skriftlig skoleeksamen på papir eller pc. Dette var en gang den dominerende eksamensformen, men den bør ikke være det framover av minst to årsaker. Den ene er lovverket. 

Universitetene og høgskolene i Norge er underlagt Nasjonalt kvalitetsrammeverk for livslang læring (NKR). Med læringsutbyttebeskrivelser i tråd med NKR kan skriftlig skoleeksamen være en del av vurderingen, men det er vanskelig å se for seg at den kan dominere innenfor et utdanningsprogram. 

Dersom NTNU er uenig i lovverket må vi arbeide for å få det endret, ikke bare se bort fra det. 

En annen problemstilling er behovene i samfunnet rundt oss. Det er vanskelig å finne utlysningstekster der arbeidsgivere søker etter noen som kan sitte alene med papir og blyant og løse oppgaver. 

Ut fra Arbeidsgiverundersøkelsen 2022: utdanning i et kunnskapsintensivt samfunn, får vi et inntrykk av hva de 10.000 norske virksomhetene som deltok etterspør når de ansetter en kandidat med bachelor- eller mastergrad. 

De tre mest etterspurte egenskapene er samarbeid, praktisk fagkunnskap, og kommunikasjon og formidling. 

Skal vi virkelig legge opp til en vurderingsordning som nedprioriterer det virksomhetene trenger mest?

NTNUs rektor er bekymret for kostnadene med eksamen, men størrelsen på kostnaden er uklar. Det finnes en undersøkelse for grunnutdanningen i Norge som viser at lokalgitte eksamener med lokal sensur har en kostnad som tilsvarer rundt 4000 kroner per elev, målt i «2026-kroner». 

Dersom man går ut fra at en eksamen i høyere utdanning har en tilsvarende kostnad og at det avlegges rundt 300.000 eksamener ved norske institusjoner per år, blir dette en totalkostnad på godt over en milliard kroner i året. Av disse eksamenene er i størrelsesorden 20.000 mastergradseksamener som man må forvente har en vesentlig høyere kostnad.

Siden det er såpass store bekymringer knyttet til både kvalitet og kostnad ved eksamensavviklingen, ville det være interessant å vite kostnadene med de ulike alternativene. Kostnader må kunne forsvares på grunnlag av både relevans og kvalitet. 

Prorektor for utdanning ved NTNU er også intervjuet og uttaler at «vurderingsformer skal reflektere og måle hva studentene har lært». 

Dette er et interessant utsagn siden det ligner på en beskrivelse av formålet med vurderingen. Det nærmeste UH-loven kommer et slikt formål er at «Vurderingen skal sikre det faglige nivået på studiet». NTNU-rapporten Eksamen og vurdering 24 angir formålet som «læring og utvikling og sertifisering». 

Så lenge formålet med eksamen er såpass uklart, er grunnlaget for avgjørelser dårlig. Først når formålet med vurderingen er klargjort kan vi begrunne om papir og blyant er egnet som verktøy for å oppnå det vi ønsker.

kunstig intelligens vurderingsform debatt meninger vurdering ntnu per-odd eggen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia

    Joar Hystad

    Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.

    Det skriver Times Higher Education.

    I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.

    Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.

    NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.

    Biletet viser eksteriør frå Universitetet i Oxford
    Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep.

  • Norsk organisasjon skal samarbeide med Oxford

    Joar Hystad

    Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.

    Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:

    Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.

    — Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

    Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.

    — Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.

    Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

  • UiO-topp går til PST

    Mats Arnesen

    De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.

    Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.

    Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene.

    – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.

    Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.

    Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.

    – PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.

  • Skal drøfta høgare løn med direktøren

    Hilde Kristin Strand

    Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

    Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

    Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene.

  • Forskings­fartøy i hamn på Sri Lanka

    Njord V. Svendsen

    Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

    «Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

    «Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet.

    – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

    Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

    Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

    Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

    Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

  • Kan miste retten til å drive fagskole

    Joar Hystad

    Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

    Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

    Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

    Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

    Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.

    Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives.

  • Disse to får Fridtjof Nansens belønning

    Joar Hystad

    Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

    Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.

    Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.

    I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:

    — Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.

    Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».

    Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».

    Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.

    Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

  • Sverige skal styrke vernet om forsking

    Njord V. Svendsen

    Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

    «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.

    – Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.

    – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

    Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

    Lotta Edholm står i mørk dress med grønt skjerf foran en grå bakgrunn.
    Statsråd Lotta Edholm.
Powered by Labrador CMS