Debatt ● Per-Odd Eggen

Heller nye vurderingsformer enn skoleeksamen

Tror NTNUs styremedlemmer at arbeidsgivere i Norge søker etter noen som kan sitte alene med papir og blyant og løse oppgaver?

Formålet med eksamen er uklart, mener forfatteren. — Så først når formålet med vurderingen er klargjort kan vi begrunne om papir og blyant er egnet som verktøy for å oppnå det vi ønsker.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Bjørn Skallerud og Torberg Falch, begge medlemmer av NTNUs styre, tar til orde for skriftlig skoleeksamen, gjerne med blyant og papir, under Khronos overskrift «Heller skoleeksamen enn nye vurderingsformer»

Det er greit nok, men framstår ikke særlig framoverlent fra styret for Norges største universitet. 

Bakgrunnen for utspillet ser ut til å være at Skallerud mislikte en kvalitetsmelding der det vises til «behov for å videreutvikle vurderingsformer som i større grad fremmer dybdelæring og faglig refleksjon». I den samme reportasjen uttrykker rektor bekymring for kostnadene med eksamensavviklingen. 

Jeg har lyst til å komme med noen kommentarer til disse problemstillingene. 

Først til skriftlig skoleeksamen på papir eller pc. Dette var en gang den dominerende eksamensformen, men den bør ikke være det framover av minst to årsaker. Den ene er lovverket. 

Universitetene og høgskolene i Norge er underlagt Nasjonalt kvalitetsrammeverk for livslang læring (NKR). Med læringsutbyttebeskrivelser i tråd med NKR kan skriftlig skoleeksamen være en del av vurderingen, men det er vanskelig å se for seg at den kan dominere innenfor et utdanningsprogram. 

Dersom NTNU er uenig i lovverket må vi arbeide for å få det endret, ikke bare se bort fra det. 

En annen problemstilling er behovene i samfunnet rundt oss. Det er vanskelig å finne utlysningstekster der arbeidsgivere søker etter noen som kan sitte alene med papir og blyant og løse oppgaver. 

Ut fra Arbeidsgiverundersøkelsen 2022: utdanning i et kunnskapsintensivt samfunn, får vi et inntrykk av hva de 10.000 norske virksomhetene som deltok etterspør når de ansetter en kandidat med bachelor- eller mastergrad. 

De tre mest etterspurte egenskapene er samarbeid, praktisk fagkunnskap, og kommunikasjon og formidling. 

Skal vi virkelig legge opp til en vurderingsordning som nedprioriterer det virksomhetene trenger mest?

NTNUs rektor er bekymret for kostnadene med eksamen, men størrelsen på kostnaden er uklar. Det finnes en undersøkelse for grunnutdanningen i Norge som viser at lokalgitte eksamener med lokal sensur har en kostnad som tilsvarer rundt 4000 kroner per elev, målt i «2026-kroner». 

Dersom man går ut fra at en eksamen i høyere utdanning har en tilsvarende kostnad og at det avlegges rundt 300.000 eksamener ved norske institusjoner per år, blir dette en totalkostnad på godt over en milliard kroner i året. Av disse eksamenene er i størrelsesorden 20.000 mastergradseksamener som man må forvente har en vesentlig høyere kostnad.

Siden det er såpass store bekymringer knyttet til både kvalitet og kostnad ved eksamensavviklingen, ville det være interessant å vite kostnadene med de ulike alternativene. Kostnader må kunne forsvares på grunnlag av både relevans og kvalitet. 

Prorektor for utdanning ved NTNU er også intervjuet og uttaler at «vurderingsformer skal reflektere og måle hva studentene har lært». 

Dette er et interessant utsagn siden det ligner på en beskrivelse av formålet med vurderingen. Det nærmeste UH-loven kommer et slikt formål er at «Vurderingen skal sikre det faglige nivået på studiet». NTNU-rapporten Eksamen og vurdering 24 angir formålet som «læring og utvikling og sertifisering». 

Så lenge formålet med eksamen er såpass uklart, er grunnlaget for avgjørelser dårlig. Først når formålet med vurderingen er klargjort kan vi begrunne om papir og blyant er egnet som verktøy for å oppnå det vi ønsker.

Powered by Labrador CMS