Andelen med innvandrer­bakgrunn i akademia øker

I 2024 var det rundt 400 færre forskere i norsk akademia enn i 2023. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nedgangen finner sted blant forskere uten innvandrerbakgrunn. Dette gir fortsatt vekst i andelen med innvandrerbakgrunn.

— Det er viktig å følge med på hvordan kuttene i universitets- og høgskolesektoren berører ulike personalgrupper. Siden 2021 har andelen innvandrere i sektoren økt med ett prosentpoeng årlig, også i 2024, sier seniorrådgiver Frøydis Steine hos SSB i en nyhetsmelding.

Flest på universiteter og høgskoler

For akademia samlet hadde 36 prosent av forskerpersonalet innvandrerbakgrunn i 2024. Universitetene og høgskolene hadde den høyeste andelen forskere/faglig personale med innvandrerbakgrunn, 39 prosent, fulgt av instituttsektoren med 35 prosent og helseforetakene med 24 prosent.

Andelen med innvandrerbakgrunn blant forskerne har økt fra 19 prosent i 2007 til 36 prosent i 2024, viser SSB sine tall. 

Dette inkluderer norskfødte forskere med innvandrerforeldre. Denne gruppen økte i samme periode fra 0,4 til 0,8 prosent av forskerne. Veksten i norskfødte forskere med innvandrerforeldre skjer hovedsakelig ved helseforetakene.

forskningsstatistikk

770 færre forskere ved universiteter og høgskoler

Større nedgang fra 2024 til 2025

SSB har ikke oppdaterte tall på de ansattes bakgrunn for 2025, men tall publisert av HK-dir i Database for statistikk om høyere utdanning viser at antallet faglige ansatte ved universiteter og høgskoler gikk ned med 770 fra 2024 til 2025.

Hvis den samme trenden fortsetter er det grunn til å tro at andelen med innvandrerbakgrunn ligger enda høyere.

SSB sine tall viser at antall innvandrere blant forskere var uendret rundt, 13.900 personer, både i 2023 til 2024. Antall forskere blant etterkommere etter innvandrere utgjør i 2024 om lag 300 personer, etter en liten vekst på 20 personer fra året før.

Flest fra Tyskland

Forskerpersonalet i norsk akademia har bakgrunn fra om lag 160 land i alle verdensdeler. Forskere fra Tyskland utgjorde den største gruppen med fire prosent av forskerne i Norge i 2024. 

Deretter følger Sverige med litt over to prosent. Landene med størst prosentvis vekst i antall forskere i perioden 2021 til 2024 var Tyrkia, India, Italia, Canada og Brasil, viser tallene fra SSB. 

SSB trekker også fram at andelen med innvandrerbakgrunn er spesielt høy for rekrutteringsstillingene. De finner også stor variasjon mellom ulike fagområder, og at flertallet av innvandrerne blant forskerne er tilsatt ved fagmiljøer innenfor naturvitenskap og teknologi. 

Samtidig er det tydelige kjønnsforskjeller. Godt over halvparten av mennene med innvandrerbakgrunn er tilknyttet naturvitenskapelige eller teknologiske miljøer. Kvinner med innvandrerbakgrunn fordeler seg jevnere på fagområdene.