Rektor diskuterer ledelses­dilemmaer med KI

København (Khrono): Rektor Peter Møllgaard tror kunstig intelligens (KI), dersom det brukes riktig, kan heve måten de underviser på ved handelshøgskolen. 

Selv bruker Møllgaard KI aktivt som lederstøtte, for eksempel når han skal forberede og følge opp ledermøter ved CBS. Både møter med ledergruppen og møter med enkeltledere.

Sokratisk samtale

— KI gjør at jeg er mye mer velforberedt. I forkant av møtene har jeg en sokratisk dialog med boten. Jeg spør om det er noe jeg overser, om jeg har skjulte fordommer, forteller Møllgaard. 

Rektoren har på forhånd fortalt KI-programmet om sine ledelsesverdier og annen informasjon som er viktig for ham. Han understreker at KI-dialogen foregår på et lukket område, slik at han kan dele fritt.

— Jeg bruker mye tid på å beskrive dilemmaer, som jeg har som leder. Noen ganger får jeg virkelig god hjelp. Jeg spør for eksempel: hvordan kan jeg angripe dette? Hvordan kan jeg formidle dette konsist uten å miste de viktige nyansene?

Under møtene skriver Møllgård alltid notatene for hånd på en digital notisbok, som han deretter legger inn i en arbeidsbok på datamaskinen, en dreiebok for møtet.

— Deretter ber jeg om støtte til å lage en god oppsummering og utkast til en oppfølgings-e-post, samt innspill til hva jeg bør følge opp til neste gang. Det er mitt input, men det jeg får tilbake er både velformulert og velstrukturert. Jeg ville brukt mye mer tid om jeg skulle gjort det helt selv, bedyrer han.

Halvannet år i rektorstolen

Som sjef for en av verdens ledende handelshøgskoler som utdanner den neste generasjonen ledere, er Peter Møllgaard over gjennomsnittet opptatt av god ledelse. Han har derfor innført et grundig én til én-møte med de andre lederne hver måned. 

— Noe av det mest krevende som leder er å balansere de eksterne oppgavene og de interne forventningene om ledelse. Jeg har heldigvis et veldig godt lederteam med god arbeidsdeling, sier han.

Møllgaard tiltrådte som rektor ved CBS i juni 2024 og kom da fra stillingen som dekan ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Syddansk Universitet. Han er professor i økonomi og har 19 års tidligere ledererfaring som instituttleder og dekan, deriblant fra CBS og Maastricht University School of Business and Economics.

Copenhagen business school blir ansett som en av verdens beste handelshøgskoler og er såkalt Triple Crown-akkreditert, noe kun rundt 130 handelshøgskoler i verden har oppnådd. I gruppen finner man blant annet INSEAD, London Business School, IMD og Rotterdam School of Management. En bragd også Handelshøyskolen BI og NHH i Norge har oppnådd.

CBS er også det mest populære lærestedet blant norske gradsstudenter som studerer i utlandet. I 2024 var det 567 norske studenter ved skolen.

Den danske handelshøgskolen har godt samarbeid med sine norske naboinstitusjoner. I vår gikk de sammen med andre nordiske handelshøgskoler om et brev der de slo fast at de fortsatt vil jobbe for mangfold og kritiserte det amerikanske akkrediteringsnettverket AACSB for å ha fjernet mangfoldskrav etter press fra Trump-administrasjonen. 

Opptatt av samfunnseffekten

Møllgaards visjon som rektor handler om hva de gir tilbake til samfunnet.

— Vi er i en liga der man kan forvente at vi skal ikke bare betjene det danske samfunn, men vi må tenke enda større og mer internasjonalt. Samfunnet handler også om Europa og hele planeten, sier han.

Møllgaard viser til skolens slagord: «We transform society with business».

— Jeg ønsker at skolen skal bli kjent som et sted som tiltrekker seg gode studenter og som også tilbyr globale virksomheter videreutdannelse. Vi har potensial til å få et enda mer globalt fotavtrykk.

— På hvilken måte påvirker dere samfunnet rundt dere i dag?

— Et eksempel gjelder bærekraft og det grønne skiftet. Vi har over hundre forskere som jobber med bærekraft. CBS har bidratt til at virksomheter i Danmark forstår denne utfordringen. 

Selv er Møllgaard styreleder i Danmarks Klimaråd, et uavhengig ekspertorgan som rådgir den danske regjeringen om klimapolitikk.

Krisehåndtering og ledelse

— I dag ser vi kriser på flere fronter. Det er klimakrise, biodiversitetskrise, desinformasjonskrise og geopolitisk sikkerhetskrise. I tillegg har Europa et teknologietterslep. 

— I dette bildet kan klimautfordringene fort nedprioriteres. Det er derfor vi skal finne synergier og løsninger som hjelper flere formål. 

Møllgaard trekker frem et eksempel:

— Dersom vi finner en løsning med vedvarende grønn energi i Nord-Europa, så vil dette både senke CO₂-utslippene og gjøre oss uavhengig av amerikanske og russiske fossile brennstoffer, som igjen vil være ønskelig av sikkerhetshensyn.

— Vi skal jobbe for å finne europeiske og danske løsninger på disse utfordringene og løsningene vi tilbyr skal ha flere formål.

Møllgaard mener dette er noe som definerer den nordiske ledelsesfilosofien.

— Som institusjon har vi store muligheter for å forbedre det samfunn og den planeten vi lever på med vår undervisning og forskning. Vi ønsker å sette et stort fotavtrykk og påvirke den verden vi lever i, sier han.

Internasjonalt

Her er den største «norske» campusen utenfor Norge

Krevende politiske reformer

— Hva har vært det mest krevende så langt som rektor?

— CBS er godt sted. Jeg trives virkelig godt. Det er ikke noe der som får meg til å ligge våken om natten. Men det mest krevende er det politiske nivået. Regjeringen og Folketinget legger mange begrensninger nedover universitetssektoren.

Khrono har tidligere skrevet om de mange store og små reformene i Dansk akademia, som ifølge Danske universiteter teller hele 30 reformer på 20 år. 

De siste i rekken er: 

• Sektordimensjoneringsreformen, som går ut på å tilby 10 prosent færre plasser på bachelorutdannelsene ved universitetene og handelshøgskolene. Et av målene er få flere til å velge blant annet profesjonsfag.
• Regionaldimensjoneringsreformen for å skape flere studiemuligheter utenfor de store byene.
• Kandidatreformen, som går ut på at 30 prosent av mastergradene, skal gjøres som til ettårige mastergrader og arbeidsintegrerte mastergrader.

Både sektordimensjoneringen og regionaldimensjoneringen er i gang, mens kandidatreformen skal i gang fra 2028.

Positiv til ettårige mastergrader

Den eneste av disse reformene Møllgaard er positiv til er kandidatreformen.

— I 2032 skal 40 prosent av våre mastergrader være ettårige eller arbeidsintegrerte. Det er en spennende utfordring, som kan føre til at vi får noen nye gode produkter på hyllene, sier han.

— Min erfaring fra handelshøgskolen i Maastricht viser at dette absolutt kan la seg gjøre. Jeg har sett det i praksis.

Når det gjelder de andre reformene, så er han langt mindre begeistret. Skolen vurderte å få en avdeling utenfor de store byene, men kom frem til at fagmiljøet ikke ville bli godt nok.

Bachelorreformen påvirker dem også negativt. De har vært tvunget til å ta opp 350 færre studenter.

— Vi har måtte avvikle tre bachelorutdannelser, ellers ville studentene blitt for tynt smurt ut, sier Møllgaard. 

Avgjørelsen har ført til mange diskusjoner og flere protester på campus.

Fordi handelshøgskolen kan ta opp færre studenter, så betyr det at et allerede høyt karaktersnitt har blitt enda høyere og har steget fra 9,1 til 9,3.

— Dette betyr at mange enormt dyktige studenter ikke får plass her. Det påvirker både oss og de unge menneskene som ikke får muligheten til å studere her.

Møllgaard er også kritisk til begrensningene som legges på antall studenter som kan komme fra utlandet. 

— Dette er noe vi kunne ønske oss å bestemme selv. Vi ønsker at verden kommer til oss og at det ikke bare er vi som vender oss ut til verden. Det krever at vi får frihet til å manøvre det, men vi opplever at den danske regjeringen setter snubletråder for oss. Det jobber vi for å endre, slik at vi kan utnytte det fulle potensialet, sier han.

KI kan heve undervisningen

Når Khrono spør hva som er de viktigste prioriteringene fremover, nevner Møllgaard blant annet arbeidet med de nye masterutdanningene, geopolitikk og sikkerhet, samt kunstig intelligens. I januar lanserte de en ny strategi som de er i ferd med å implementere blant de ansatte og i alle forelesningssalene.

Han gir et eksempel: 

— I dag gjøres regnskapsarbeidet i bedriftene med hjelp av kunstig intelligens. Vi må både sørge for å utdanne våre studenter til å bruke disse verktøyene og til å ha et kritisk forhold til dem, sier han

— Hvordan påvirker KI undervisningen og forskningen?

— Det er flere utfordringer med KI, men det er også mye å bli inspirert av. Vi skal bruke kunstig intelligens til å lære på en annen måte enn før, til å tenke på en annen måte.

CBS jobber med å utvikle et eget KI-program for sokratisk dialog.

— Denne vil svare med å stille spørsmål slik at studentene må tenke videre. Studentene som kommer hit har ulike forutsetninger og læringsgap. Et slikt verktøy vil kunne bidra til å utjevne forskjellene og heve undervisningen, mener han og utdyper:

— Mange studenter strever med statistikk og kvantifisering, men de strever med ulike ting. Om vi kan ha et KI-program som hever deres forståelse, så kan det også bidra til å forbedre undervisningsnivået.

Noe av det som trolig vil forsvinne mer og mer er klassiske hjemmeoppgaver, tror han.

— Læringsmål, pedagogikk og eksamen må henge sammen på en ny måte på grunn av KI. Det krever mer av oss enn av studentene. 

Khrono-serie

Khrono tar tempen på europeisk akademia

I en serie artikler vil Khronos Europa-korrespondent Kristin Jonassen Nordby intervjue rektorer fra ulike høgskoler og universiteter i Europa.

Vi er blant annet opptatt av hvilke utfordringer de står i og hvordan de jobber for å hevde seg i den internasjonale konkurransen. 

Les noen av de andre intervjuene her:

• Rektor ved Helsingfors universitet Sari Lindblom sier de ansatte må vokte seg mer for hva de sier.
• Anders Hagfeldt som gikk fra å være toppforsker til rektor ved Uppsala.
•  Les som hva som gjør at rektor ved Amsterdam universitet Peter-Paul Verbeek ikke får sove om natten.
  
• Henrik Wegener tidligere rektor ved Københavns universitet forteller om den store reformen for å effektivisere administrasjonen.
• Under Luc Sels ledelse ved KU Leuven pekte alle pilene oppover og han hadde ansvar for et budsjett på 35 milliarder.
• Federica Mogherini ved College of Europe om hvordan hun har kjempet seg frem som kvinne i yrker dominert av menn.

 Send gjerne tips og innspill til kristin.nordby@khrono.no