Fra rektor til president for det belgiske senatet

Vincent Blondel var i 50-årene da han nærmet seg slutten på sin andre periode som rektor ved det anerkjente franskspråklige belgiske universitetet UC Louvain. Professoren i anvendt matematikk og algoritmer hadde jobbet hele sitt arbeidsliv innen akademia. 

Livet som forsker og professor hadde tatt ham til den Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, Universitetet i Oxford og Massachusetts Institute of Technology (MIT), samt til en rekke andre prestisjefulle universiteter som gjesteforeleser.

Nå sto han overfor et nytt veivalg.

— Da jeg først ble valgt inn som rektor hadde jeg ikke ennå fylt 50 år, hva skulle jeg gjøre nå? 

Blondel hadde aldri før vært medlem av et politisk parti, men han bestemte seg likevel for å prøve seg i politikken for sentrumspartiet Les engagés (De engasjerte — tidligere kalt Kristendemokratene). Det gikk over all forventning. 

For ham var valgkampene for å bli rektor mer krevende.

Valgvinner

— Rektorkampanjen var så intens. Forberedelsene tok nesten to år. Jeg måtte snakke med alle studenter og ansatte. Tidvis måtte jeg svare ut svært tekniske spørsmål. 

Vincent Blondel forteller med engasjement og glimt i øyet. 

— Å drive politisk valgkamp var lettere. Selv om det naturligvis innebar å reise rundt og snakke med folk på kveldsmøter, på togstasjonen, på markedene og i parker for å overbevise dem.

Partiet hans, Les engagés, ble den store vinneren i regionen Brabant Wallon i 2024. Partiet fikk tre ganger så mange stemmer som ved forrige valg og endte som det nest største partiet, skriver mediehuset rtbf.be. 

Blondel fikk flest enkeltstemmer av alle som stilte til valg for partiet for det wallonske parlamentet.

— Med valgresultatet følte jeg at jeg fortjente plassen som folkevalgt.

I 2024 gikk den forhenværende rektoren inn i sin nye rolle som folkevalgt for regionen. Allerede året etter ble han valgt inn som den 41. presidenten for senatet i Belgia. 

Trolig som den første tidligere rektoren noensinne. 

— Det har vært en veldig intens periode.

Små endringer kan gi store utslag

Blondel ser flere likheter mellom det å være rektor og å være politiker.

— Arbeidet handler om å hele tiden finne måter å bringe folk sammen på og få dem til å trekke i samme retning. Å ha tilstrekkelig enighet og støtte for en sak. 

Han sammenligner det å være rektor med å styre et stort skip og mener det samme gjelder for politikken. 

— Selv om du kun endrer retning med et par grader, så vil det gjøre at skipet ender opp et helt annet sted fem år senere. 

Den andre likheten handler om å håndtere løpende utfordringer. 

— Det er ikke noe vits å prøve å tvinge gjennom en gitt agenda dersom forutsetningene ikke er der. Man må alltid ta hensyn til eksterne forhold enten det er negativ utvikling som covid og store finansieringskutt eller positive endringer som KI.

— Lite mirakel at det fungerer

Det er imidlertid også store forskjeller mellom det politiske og akademiske livet.

— I politikken er den ultimate evalueringen valgresultatet. Det samme gjelder ikke for universitetet. I politikken er det som teller mest folks oppfatning av deg. Det er deres stemmer som gir legitimitet. Det kan være urettferdig, men det er realiteten. 

Selv om Blondel er president for senatet, så møter han fortsatt som folkevalgt representant for sin region.

— Jeg er her for å representere Belgia som helhet, men jeg må også lytte til og bry meg om min region. Det er en balanseøvelse. 

Sett fra et norsk perspektiv fremstår belgisk politikk svært komplisert med kompromisser mellom regioner og de tre språksamfunnene fransk, nederlandsk og tysk. 

Det er ikke uvanlig at det går et år før regjeringen formes etter et valg. Etter valget i 2010 tok det hele 541 dager før regjeringen var på plass — noe som faktisk er verdensrekord. 

— Vår nåtid er et resultat av fortiden. Det er lite mirakel at det fungerer. Vi har en statsminister fra et parti som ber om uavhengighet for Flandern og som en republikk, men likevel fungerer det. Ikke alltid effektivt, men Belgia er et godt samfunn som skårer høyt på lykkeskalaen.

Fortsetter undervisningen

Selv om Blondel nå har stappfull timeplan som heltidspolitiker, så har han ikke lagt undervisningen helt på hylla. 

Fortsatt underviser han om algoritmer på UC Louvain hvert høstsemester. Det gjorde han også som rektor. 

— Det er en leksjon i ydmykhet. 

Når han holder forelesninger, merker han med en gang om han ikke presterer.

— Studentene er klar over min rolle som rektor eller senatspresident, men når undervisningen begynner, så er det som teller om jeg underviser bra eller ikke. Dersom jeg ikke klarer å holde oppmerksomheten, vil de slutte å komme eller begynne å bråke i timen.

Da han først ble valgt til rektor, fikk Blondel spørsmål om han ville fortsette undervisningen. 

— Det var viktig for meg som rektor å være i kontakt med studentene og realiteten ved å undervise. I dag beriker det også mitt politiske arbeid og gjør det mulig for meg å holde meg i kontakt med utfordringene, vanskelighetene i sektoren og realitetene i studentenes hverdag.

Denne innsikten gjorde at Blondel kunne snakke med troverdighet som rektor i for eksempel diskusjoner om utfordringene med å undervise under covid-nedstengningen.

— Jeg kunne fortelle at jeg måtte gjennom de samme utfordringene som dem og bekrefte at det slett ikke var lett. Vi sto i det sammen.

I alle år har han derfor undervist det samme faget i matematikk og algoritmer hvert høstsemester. Dette ønsket han å fortsette med som politiker.

Vil ikke miste bakkekontakten

— I min rolle er det alltid en fare for å miste bakkekontakten. Det er fort gjort å bli avkoblet fra virkeligheten.

Nå jobber han med å utvikle et nytt kurs om hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet. Forelesningsrekken vil etter planen starte i høst.

I tillegg til å opprettholde undervisningen velger han derfor også ofte å ta T-banen eller sykle til jobb.

— Gjør din bakgrunn fra akademia at du er mer opptatt av kunnskapsbaserte beslutninger? 

— Jeg prøver å holde på det som et prinsipp, men noen ganger må beslutningene tas veldig fort i politikken. Noen ganger er det verste man kan gjøre å ikke ta en beslutning. Det gjelder når man sitter i rektorstolen også.

Gapet mellom politikk og akademia

Vincent Blondel har fortsatt mye kontakt med sine tidligere kolleger i akademia og er blant annet svært bekymret for angrepene på akademisk frihet, spesielt i USA, men også i Europa.

— Det er mye som blir sagt i offentligheten i dag som ikke ville vært akseptabelt for fem år siden. Tilliten til forskning synker i befolkningen og det er noe vi alle må jobbe for å motvirke. Det er urovekkende og vi er dessverre ikke immune i Europa, Belgia eller de nordiske landene.

Nylig skrev Le conseil de rectrices et recteurs, som tilsvarer Universitets- og høgskolerådet for franskspråklige Belgia, et åpent brev der de uttrykker sin bekymring for de økende angrepene mot universitetene.

De skriver blant annet:

«Angrepene tar ulike former. Det kan være kampanjer for å diskreditere forskere eller institusjoner i sosiale medier, offentlig mistro til vitenskapelig ekspertise, politisk eller budsjettmessig press på enkelte forskningsområder, forsøk på innblanding i undervisningsinnhold, eller mediestigmatisering av fagfelt som anses som «ideologiske».»

— Hvordan har denne bekymringen blitt mottatt i parlamentet? 

— Dette er en viktig problemstilling som jeg ofte diskuterer. Dette og andre bekymringer fra akademia er noe politikerne tar på største alvor og som diskuteres i parlamentet. Jeg er imidlertid ikke sikker på at universitetene alltid får med seg det. Det er for lite samarbeid med politikerne.

Korrespondentbrev

Den norske (u) høfligheten

— Akademisk frihet er ikke å gjøre som man vil

— Er den akademiske friheten godt nok beskyttet i Belgia?

— Når det er snakk om akademisk frihet, så er det viktig at det ikke forveksles med at professorer og forskere kan gjøre det de vil. De skal kunne forske og undervise fritt uavhengig av fagretning og tema. Samtidig må forskerne forholde seg til vitenskapelige prinsipper og regler og ikke drives av ideologi.

Blondel legger til at det også er naturlig at politikere prioriterer noen forskningsområder fremfor noen andre. 

Etter å ha gått inn i politikken er Blondel blitt overrasket over å se hvor lite den akademiske og politiske verden vet om hverandre.

— Noe av min rolle er å være brobygger mellom de to.

forskningsfinansiering

John-Arne Røttingen: — Tilliten til forskning er svekket etter pandemien

— Universitetene må gjøre seg relevante

Som rektor var Vincent Blondel svært opptatt av universitetets rolle i samfunnet og av det internasjonale. Sammen med tidligere UiO-rektor Svein Stølen bygget han opp universitetsalliansen Circle U som jobber for samarbeid og internasjonal utveksling. 

I tillegg etterfulgte de to hverandre som styreleder for universitetsnettverket The Guild. I dag er de gode venner.

— Vincent har alltid vært opptatt av at universiteter må ta i bruk kunnskapen og bety mye for samfunnet rundt oss, skriver Stølen i en sms. 

— Dette må være en grunnleggende verdi for universitetene, utdyper Blondel.

— Hvis ikke vil universitetene kunne strykes fra kartet. De må være til stede i alle aspekter av samfunnet: medisin, forsvar, KI. Folk må få vite hvordan universitetene bidrar. De må åpne dørene og invitere folk inn. De må delta i den offentlige debatten i mediene. I disse tider er dette viktigere enn noen gang.

— Hva er de viktigste avgjørelsene som er tatt med betydning for akademia i løpet av din periode som folkevalgt?

— Jeg ønsker å trekke frem to ting: Det ene har vært å justere semesteravgiften, som er økt betydelig for de som har best inntekt. Det andre er en beslutning om å endre den akademiske kalenderen slik at det blir lettere for studenter som skal på utveksling.

Tror ikke han vil forske igjen

— Ville du opptrådt annerledes som rektor om du satt med den erfaringen du nå har fra politikken? 

— Ja, helt åpenbart. Om en rektor ønsker at et politisk parti skal fremme en lov eller gi en uttalelse, så må de trykke på de rette knappene. De må tenke på hvordan dette også kan bidra til at politikeren blir gjenvalgt eller får synlighet. 

Blondel mener at med kunnskapen han har nå ville samhandlingen med politikere vært mye mer effektiv.

— Tror du at du vil returnere til akademia en dag? 

— Det er hardt å skulle komme tilbake til forskningen. Jeg forsket på matematikk. I en uke i strekk jobbet jeg med teoremer som ble lest av noen få personer i verden. Nå som jeg har tatt politikkens dop, så er det neppe mulig å vende tilbake til det. Men kanskje jeg vil vende tilbake til universitetsledelse eller til å undervise på fulltid. Det er mulig.

— Men nå ønsker å vie meg fullt og helt, med overbevisning og energi til min politiske rolle.