8 av 10 universiteter med røde tall i Frankrike: «Dette er en alvorlig advarsel» 

Lille (Khrono): Svært mange franske universiteter sliter med røde regnskapstall. Allerede i fjor meldte 60 av totalt 75 universiteter at budsjettet går i minus og siden da har situasjonen bare blitt verre.

— Aldri før har vi stått overfor et så stort underskudd. Det gjelder ikke bare oss, men de fleste universitetene. Dette er en alvorlig advarsel, sier rektor ved universitetet i Lille, Régis Bordet, da Khrono møter ham på hans kontor. 

Til tross for store kutt i utgifter ved universitetet de siste årene, så har underskuddet bare fortsatt å vokse. Rektor Bordet peker på blant annet flere studenter, inflasjon, økte energipriser, høyere lønnsforpliktelser og statlig pålagte utgifter, som ikke blir kompensert. Universitetet har 80.000 studenter og nesten 8000 ansatte. 

— Etter hvert vil vi ikke lenger ha penger til å betale ut lønninger, reparere og vedlikeholde byggene våre, til forsknings- og undervisningskvalitet. Vi tærer på våre reserver. Neste år har vi ikke mer oppsparte midler igjen å ta av, sier han.

Den økonomiske situasjonen gjør at de ansatte stadig får pålagt flere oppgaver for å få hjulene til å gå rundt, forteller fagforeningsrepresentant og foreleser i matematikk Claire Bornais ved Universitetet i Lille. 

— Det blir bare verre og verre, sier hun da Khrono møter henne.

«Skåret inn til beinet»

Budsjettkrisen blant franske universiteter gjør at France Universités (tilsvarende Universitets og høgskolerådet) og stadig flere universitetsrektorer roper varsko om situasjonen.

— Jeg vil trykke på alarmknappen som en siste advarsel. Vi må være raske til å mobilisere for å redde universitetene, advarer presidenten for France Universités Lamri Adoui.

— Allerede for to år siden varslet jeg om at vi har skåret inn til beinet. Dette er et varselskrik, sier rektor Christine Neau-Leduc ved universitetet Paris 1 Panthéon-Sorbonne til avisen Le Parisien om situasjonen. Nå har dette universitetet sett seg nødt til å øke studieavgiftene for utenlandsstudenter.

Universitetet i Bordeaux avsluttet året med åtte millioner euro i minus (92 millioner kroner) av et budsjett på totalt 600 millioner euro, ifølge avisen France Bleu. Rektor Dean Lewis varsler stillingskutt dersom situasjonen fortsetter slik. Allerede står er 200 stillinger ikke besatt for å spare penger, sier rektoren til France Bleu.

— Universitetene er som passasjerene på Titanic, sier Lewis til Le Parisien.

Rektoren ved Universitetet i Angers er like fortvilet. 

— Til tross for en kolossal innsats det siste året, er vi på grensen til det som kan aksepteres, sier rektor Françoise Grolleau ifølge Le Parisien

Den perfekte storm

Rektor ved universitetet i Lille, Régis Bordet, sier det er flere grunner til at universitetet har havnet i det økonomiske uføret de nå befinner seg i.

I 2018 fusjonerte tre universiteter til det som nå er Universitetet i Lille.

— Fusjonen har kostet. De tre universitetene hadde veldig ulike utgangspunkt når det gjaldt både bygningsmasse og økonomi. Et av universitetene hadde allerede store driftsunderskudd og det er store forskjeller i vedlikehold av byggene. Dette ga oss et mer sårbart fundament, sier han. 

Nylig måtte de stenge 16 forelesningssaler som ikke lenger kunne brukes. 

— Disse må vi nå pusse opp, uten å få noen ekstra midler til å gjøre det, sier han.

Bordet legger til at fusjonen også har kostet i form av behov for nye ansatte og pilotering.

— I tillegg har vi hatt stor vekst i antall studenter, uten tilsvarende vekst i tilskudd. Dette i en tid hvor både inflasjonen og strømprisene har økt. Dette har vært oppskriften på en økonomisk uholdbar situasjon, sier han.

Under gjennomsnittet per student

I Frankrike får ikke lengre universitetene et fast tilskudd per student og Lille er et av universitetene som får under det nasjonale gjennomsnittet, opplyser rektoren. 

— Det er enorme forskjeller mellom støtten til de ulike universitetene. Vi kommer dårlig ut, men det er andre universiteter som får enda mindre, sier han.

— Vi får også stadig mindre statsstøtte for å sørge for tilrettelegging for studenter som trenger det. Tilskuddene dekker ikke lenger utgiftene, legger han til.

Den dårlige økonomien gjør det vanskeligere å ta tak i utfordringer.

— Vi har kun 47 prosent av våre førsteårsstudenter som står på eksamen første semester. I tillegg ønsker vi å prioritere det psykososiale tilbudet og vi har store oppussingsbehov, sier Bordet.

Frankrikes budsjettunderskudd nasjonalt og politiske krise med hyppige utskiftninger av ministre og statsministre har ikke hjulpet på saken.

— Vi fikk signaler om at vi ville få mer midler, men før det rakk å tre i kraft var en ny minister på plass. Akkurat nå ser jeg ikke hvor dette ender, sier han.

Prognosene tilsier at veksten i antall studenter vil fortsette frem til 2030.

— Vi er på størrelse med en middels stor by med våre 80.000 studenter. Kanskje budsjettene vil være i balanse når antallet studenter begynner å gå ned, sier han.

Intern solidaritet

Ifølge Bordet har universitetet allerede gjort innsparinger tilsvarende 30 millioner euro (345 millioner kroner) siden 2022. De har samordnet noen studier, avsluttet noen utdanningsløp, åpnet noen nye. I tillegg har de fjernet 100 administrative stillinger.

— Vi har snudd på hver krone ved hvert eneste fakultet. Vi har også sett at det er ulikheter mellom fagretningene når det gjelder kostnader og lønninger. Vi har jobbet med å omfordele ressursene. 

— Hvordan blir det mottatt av de ansatte? 

— Det blir ikke spesielt positivt mottatt. Det er en stor jobb å skape forståelse for den interne solidariteten ved å vise frem de store ulikhetene og at vi må gjøre mer for å utjevne den, sier han.

Hver uke har rektor Régis Bordet møte med lederne for de ulike fakultetene.

— Når vi må slåss for bedre budsjetter er det viktig at vi ikke også slåss internt. 

— Hvilke fag har blitt og står i fare for å bli lagt ned? 

— Det har vært noen språkfag som er lagt ned, men vi ønsker å beholde flest mulig av de 22 språkene vi underviser i dag. Vi tilbyr dessverre ikke norsk, men vi har svenskundervisning, legger han til.

Høy grad av vikarbruk og mer stress

Fagforeningsrepresentant og foreleser i matematikk ved universitetet i Lille, Claire Bornais, ser mørkt på situasjonen.

— De ansatte er preget av den økonomiske situasjonen. Arbeidsbetingelsene forverres. Studenttjenestene blir dårligere, sier hun.

Bornais forteller om stillinger som ikke blir besatt og høy vikarbruk.

— Dette gjør at stadig mer arbeid faller på de fast ansatte. Det gjelder også når vikarer skal rekrutteres, fordi det er de som har de nødvendige kontaktene. Det er også forventet at de henter inn mer midler eksternt for å finansiere forskningen sin med alt det byråkratiet det medfører. Alt gjøres i tillegg til det ordinære arbeidet, sier hun.

For å spare penger blir de bedt om å redusere antall undervisningstimer for studentene, men det er likevel forventet at studentene skal prestere like bra.

— Flere har mistet troen på hva som er meningen med jobben. De opplever en nedgradering av yrkesstatusen. Situasjonen fører også til mer konflikter mellom undervisere og fagretninger, sier Bornais.

Mange ansatte klager over stress.

— Forskere har ikke lengre tid til å tenke de lange tankene som skal til for å gjøre oppdagelser, sier hun.

Vikarene på sin side får svært dårlig betalt ettersom det er høy konkurranse om de jobbene som er på markedet.

Geopolitikk

— Ingen grunn til å tro at vi uten videre kan stole på universitetene i krisetider

— Villet politikk

— Er det noe ledelsen kunne gjort annerledes eller handler dette om politikk?

— Om det bare handlet om ledelse, så ville det i så fall si at 80 prosent av franske universiteter har dårlige ledere. Krisen skyldes villet politikk fra vår nåværende regjering, sier hun.

Bornais reagerer sterkt på hvordan ministeren for høyere utdanning bagatelliserer problemet ved å feie det bort med kommentaren «Det er ikke akkurat Zola», et fransk uttrykk som viser at situasjonen ikke er dramatisk eller forferdelig.

Ministeren sier videre at han vil bruke starten av året på å få en felles oversikt over ressursene i akademia og åpne en dialog om styringsbegrensningene ved de høyere utdanningsinstitusjonene, ifølge Le Monde.

— Det er så nedlatende. Regjeringen er per i dag ikke åpne om hvordan de fordeler midler mellom universitetene. For hvert år får Universitetet i Lille flere studenter uten å få mer midler. Vi går baklengs inn i fremtiden, sier Bornais.

Hun mener at det eneste som kan få regjeringen til å snu er om de ansatte legger ned arbeidet eller i det minste nekter å gjøre alle ekstraoppgavene de nå tar på seg for å få hjulene til å gå rundt. 

— Da ville alt stoppet opp med en gang, men foreleserne har ikke samvittighet til det fordi det vil til syvende og sist ramme studentene deres. De ofrer seg for universitetet og for studentene, men snart går det ikke lenger. 

Budsjett i Storbritannia

15.000 stillinger kuttet ved britiske universiteter i år

Rammer språkfag

Rektor Régis Bordet beskriver diskusjonene med den politiske ledelsen som harde. 

— Det første vi må bli enige om er hvor mye regjeringen faktisk gir til universitetene. De påstår at det er seks milliarder euro, men hvor er disse midlene? Tallene varierer også fra en rapport til en annen.

Bordet påpeker dagens geopolitiske situasjon gjør det ekstra viktig at universitetene er robuste.

— Universitetene er fundamentet for demokratiet og vår suverenitet. Vi har behov for å utdanne våre unge i franske og europeiske verdier i en tid der vi ser at våre historiske allierte kan bli våre fiender.

høyskolen Kristiania

Kristiania skal kutte 25-30 stillinger. Tilbyr sluttpakker