NTNU-styret
NTNU-rektoren trekker seg
En hardt presset NTNU-rektor Anne Borg informerte fredag morgen universitetsstyret om at hun trekker seg fra stillingen som rektor. — Kritikkverdig at rektor offentlig irettesatte egne ansatte, sier styret.
Presset ble for stort, tabbene for mange og tilliten for vanskelig å gjenreise.
— Jeg skrev et innlegg i Dagens Næringsliv, jeg feilvurderte og forskerne oppfattet det som refs, sa rektor Anne Borg.
Hun beklaget overfor alle studenter og ansatte.
— Min integritet og ærlighet er på ulike måter trukket i tvil. Det er helt på tvers av det jeg står for. Jeg har et brennende hjerte for NTNU. Hver dag har jeg gjort mitt ytterste for å bidra til samfunnsbidraget vårt, med integritet og omsorg for ansatte og studenter, sa Borg under styremøtet, før hun kunngjorde avgangen.
— Den tvilen som har oppstått i denne saken kan jeg ikke leve med i rollen som rektor. En må ha en stor autoritet og legitimitet både internt og eksternt. For meg er det NTNUs beste som teller. Jeg ønsker derfor å melde ifra til styret om at jeg fratrer med umiddelbar virkning. Det har vært et privilegium å være rektor, sa Borg.
Etter styrets lukkede del kom styreleder Remi Eriksen med en uttalelse på vegne av styret:
— Styret mener innlegget i Dagens Næringsliv fra rektor var kritikkverdig fordi det kunne oppfattes som begrensende på akademisk ytringsfrihet. Det er også kritikkverdig at rektor gjennom innlegget offentlig irettesatte egne ansatte. videre kunne kontakten med NHO og Norsk Industri i forkant av innlegget i Dagens Næringsliv skape uklarhet om NTNUs uavhengighet, sa Eriksen.
I uttalelsen ber styret også om at det fremlegges en sak om hvordan akademisk frihet ivaretas ved NTNU, og hvordan konklusjonene fra Kierulf-utvalget realiseres ved NTNU.
Khrono har i etterkant av styremøtet forsøkt å komme i kontakt med den tidligere NTNU-rektoren Anne Borg. Hun har ikke besvart våre henvendelser.
På direkte spørsmål om hvorvidt styret har diskutert noen form for sluttavtale, eller om dette er å anse som en ordinær oppsigelse svarer styreleder Remi Eriksen «ingen kommentar».
Takket Borg
Etter en kort pause åpnet møtet på nytt. Styreleder Remi Eriksen åpnet for at styremedlemmene kunne komme med noen refleksjoner. Førstemann som tok ordet var Aksel Tjora.
— Jeg vil først si tusen takk til Anne Borg for innsatsen. Jeg vil også på vegne av svært mange beklage det som har skjedd i hele denne prosessen. Det er viktig for meg å si, siden jeg var en av dem som innkalte til dette møtet. Jeg håper at oppmerksomheten rundt denne saken hjelper både NTNU og hele sektoren å jobbe fortsatt med ytringsfrihet og med akademisk frihet.
— Tusen takk til Anne Borg, gjentok han.
Ingrid Bouwer Utne var også en av tre styrerepresentanter som på forhånd ønsket et ekstraordinært styremøte.
— Hele denne saken har vært en vekker for viktigheten av akademisk ytringsfrihet, og NTNU har en jobb å gjøre. Det er mer behov for enda større fokus på dette framover. Også bindingene til næringslivet viser at NTNU har en jobb å gjøre og vi må se på avtalene som ligger der og regelverket rundt.
En etter en av styremedlemmene tok deretter ordet og takket Anne Borg for innsatsen.
— Jeg vil takke Anne Borg, det står respekt for avgjørelsen hennes. Jeg vil takke henne for innsatsen hun har lagt ned og at hun legger slik vekt på integritet og ærlighet. Dette har vært vanskelig, men jeg har stor respekt for beslutninga hennes, sa Kjersti Møller.
På et pressemøte etter det ekstraordinære styremøtet ble styreleder spurt om hvorvidt han hadde oppfordret Borg til å gå.
— Nei, jeg har ikke bedt henne om å gå. Hun har valgt å trekke seg på eget initiativ.
Refset NTNU-forskere
Det er omtrent akkurat fire år på dagen siden Anne Borg ble fast ansatt av universitetets styre, 13. desember 2019.
Borg var kalt inn på teppet til styret for å forklare seg om blant annet sitt forhold til akademisk ytringsfrihet og offentlig håndtering av kjernekraftdebatten etter at hun kom med krass kritikk av to unge NTNU-forskere som hadde uttalt seg om kjernekraft i Dagens Næringsliv i slutten av november.
— Det å ikke varsle de to forskerne om innlegget som var på vei til Dagens Næringsliv var en feilvurdering, og det har jeg beklaget overfor de to.
I sin avslutningstale sa Borg at det aldri var hennes intensjon å sette ytringsfriheten ved NTNU under press, og at det var hennes vurdering å uttale seg, og at hun gjorde det på fritt grunnlag.
— Et samarbeid med andre parter skal aldri svekke vår faglige uavhengighet, sa Borg.
Hun adresserte også spørsmålene som har blitt stilt om hvorvidt hun har spurt seg til råds i forbindelse med leserinnlegget.
— Som rektor innhenter jeg regelmessig råd. Det skjer på premisset om at det er mitt ansvar om og hvordan jeg velger å følge opp rådene. Slik er det også i denne saken.
Sakslista på fredagens styremøtet var kort, med overskrift «Rektors håndtering av kjernekraftdebatt i norsk media»
Sakens behandling i møtet var todelt:
1) Rektors orientering om saken og styrets spørsmål til rektor (møtet er åpent og strømmes)
2) Styrets drøfting av rektors håndtering (møtet lukkes jf. Uh.l §9-6 (6)), Off.l § 13, Forvl. § 13 1. ledd nr. 1)
Det var mens hun redegjorde under pkt 1) at Anne Borg informerte styret om at hun ikke ønsket å være rektor lenger.
Var forberedt på kritikk
De siste to ukene har det altså stormet rundt rektoren etter at hun skrev et leserinnlegg i Dagens Næringsliv hvor hun offentlig irettesatte to av sine egne forskere som hadde kritisert en NHO-bestilt rapport om kjernekraft og blant annet kalt den for et bestillingsverk.
«Jeg ønsker å understreke at utsagnene i artikkelen er en retorikk og en diskusjonsform jeg ikke kan stå inne for som rektor ved NTNU. Det må stå for Nølands og Hjelmelands regning.» skrev Anne Borg.
Etter det Khrono har grunn til å tro var det Anne Borg selv som faktisk skrev innlegget til Dagens Næringsliv, og hun rådførte seg ikke med noen andre enn direktør Knut Sunde i Norsk Industri og NHOs Anniken Hauglie. Til Khrono sa Borg at hun har kommunikasjonsfolk og har noen diskusjoner i slike sammenhenger, men at innlegget var hennes innlegg og ansvar.
Det er også etter hvert kommet fram via offentliggjorte e-poster og tekstmeldinger at Borg gikk inn i saken tydelig forberedt på at hun ville få kritikk:
«Det er ikke ofte jeg går sterkt ut, og jeg må helt sikkert tåle kritikk ift ytringsfrihet, men det må en jo tåle.» skrev NTNU-rektoren i en e-post til Norsk Industri-direktør Knut Sunde i slutten av november.
Beklaget og sa unnskyld
I samme e-post skrev Borg at hun ønsket direktørens synspunkt på hvorvidt det hun hadde skrevet om den omdiskuterte kjernekraftrapporten som NHO hadde bestilt, var «greit og at det gir et tydelig nok signal.»
For leserinnlegget høstet hun kritikk for sin manglende forståelse for akademisk ytringsfrihet, og at menige forskere selvfølgelig ikke uttaler seg på vegne av rektor og universitetet, men på vegne av seg selv og sin forskning. Anine Kierulf kritiserte blant annet rektor Borg for ikke å riktig forstå hva et universitet er.
Senere ballet det hele enda mer på seg, da korrespondansen mellom rektor og næringslivstoppene ble kjent litt etter litt.
Det hjalp lite at Borg etter hvert både beklaget, var oppriktig lei seg fordi hun hadde handlet feil og samtidig understreket i et nytt leserinnlegg at NTNUs forskere faktisk har full ytringsfrihet.
Hun innrømmet også kontakt med næringslivstoppene i NHO og Norsk Industri: «Det er riktig at jeg hadde kontakt med NHO før innlegget ble publisert i DN, men dette påvirket verken at jeg skrev, eller hva jeg skrev.» skriver hun i et innlegg.
Overtok etter Bovim
Borg ble konstituert rektorstolen etter Gunnar Bovim som overraskende trakk seg fra stillingen to år før åremålet hans gikk ut i august 2019. Bovim hadde blitt kjæreste med en av sine underordnede direktører i ledergruppen og kunne derfor ikke fortsette av habilitetsgrunner.
Bovim er nå styregrossist og rådgiver for rektoratet ved NTNU. Også han måtte i sin tid gå ut som rektor og forsikre om at det var i orden med ytringsfriheten ved NTNU, den gangen var det Eikrem-saken som var stridens kjerne, og Bovim sa seg enig i kritikken og at
Borg var en intern favoritt til å få stillingen fast, og flere mente at universitetet trengte en «innenriksminister» som rektor, etter at Bovim for en stor del hadde virket mest utad.
Men det er blitt kjent i etterkant at Borg ikke var daværende styreleder Brandtzægs favoritt, for det var daværende direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg. Hun var med i prosessen helt til siste time og styret framskyndet i dypeste hemmelighet ansettelsesmøtet med en uke for ikke å miste Stoltenberg som kandidat. Hun trakk seg likevel i siste liten og veien var åpen for Borg. Og knappe tre måneder senere trakk Brandtzæg seg som styreleder.
Borg kunne i teorien blitt sittende som rektor i nesten 10 år, da den første rektorperioden hennes ble på 5,5 år og ikke går ut før sommeren 2025. Det er anledning til å sitte i to perioder. Men slik ble det altså ikke.
Faller for eget grep
Borg har stått i stormer tidligere, blant annet da hun ansatte Anne Kristine Børresen som dekan. I Eikrem-saken fikk hun kritikk for å forsøke å holde begrunnelsen for at hun ønsket å avskjedige førsteamanuensen hemmelig.
I 2021 måtte hun i sommerhilsen til sine 7000 ansatte understreke igjen at det er høyt under taket og ytringsfrihet ved NTNU etter at det var flere saker på ulike fakulteter som hadde vitnet om det motsatte.
— Jeg ønsker ikke å gå inn på enkeltsaker. Men sett under ett, er jeg som rektor ikke fornøyd med at vi har saker som kan skape grobunn for usikkerhet knyttet til om det er lov til å ytre seg kritisk ved NTNU. Det forteller meg at vi har en del å jobbe med, og som øverste leder er det mitt ansvar å sørge for at det skjer, skrev rektor Anne Borg den gangen. To år senere faller hun for eget grep nettopp i håndteringen av spørsmålet om hvor kritiske ytringer NTNUs ansatte kan komme med i offentlig debatt.