Fifty shades of LinkedIn: Rom for nyanser, empati og frihet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Hvis vi ikke er en del av samtalen, fortsetter samtalen uten oss.»

Sitatet stammer fra psykolog Dr. Ali Matti og er delt av American Psychological Association – på LinkedIn. Det handler om behovet for vitenskapelig tilstedeværelse i sosiale medier. Dette er et prinsipp vi som ansatte ved UiS begge stiller oss bak.

Vi vil takke fakultetsdirektør Egil Kristensen ved Handelshøyskolen UiS for å gi oss noe å humre over i sommervarmen, der han raljerer over språket på LinkedIn. Denne teksten har også ledet til ulike betraktninger fra andre, både på LinkedIn og Facebook.

Debatt ● Egil Kristensen

Klamt og kleint på LinkedIn

Som ansatte ved UiS har vi imidlertid behov for å nyansere debatten, slik at den ikke blir redusert til festlig «juba-juba», eller bare bekrefter eksisterende, kategoriske fordommer. Vi ønsker å bidra til at Kristensens oppspark avstedkommer en reell dialog med flere perspektiver.

Å delta i samtalen på digitale plattformer handler for oss om de fem rollene vi mener akademikere har i offentligheten:

a) å bekjempe desinformasjon og bias

b) å bidra til at forskningsbasert kunnskap faktisk når ut til flere og får samfunnsmessig betydning

c) å medvirke til at politiske avgjørelser er kunnskapsbaserte og inkluderende

d) å være med på å bygge en fellesskapsfølelse gjennom de mulighetene digitale nettverk gir

e) å sette ord på hva som står på spill i akademia, der det ikke alltid er like lett å delta og bli lyttet til i de fysiske rommene på universitetet

Debatt ● Michael Riegler

KI: Illusjonen om den «enkle vennen»

For den enkelte forsker kan deltakelsen komme av en indre motivasjon for å bidra med kunnskap, eller et ønske om å føle mer tilhørighet til akademia. For andre er det kanskje mer instrumentelt, fordi man ønsker å oppnå kriteriene for formidling som faktisk står som eksplisitte kriterier ved vurdering av både prosjektsøknader og i opprykksprosesser. 

Faktum er uansett at det er en rekke forskere som formidler engasjerende, saklig og godt på LinkedIn og andre kanaler i dag. Vi har også begge vært i kontakt med mange som uttrykker et ønske om å forlate komfortsonen og «knekke koden» for formidling.

I motsetning til andre sosiale medier er noe av det som karakteriserer LinkedIn at det er lagt til rette for å knytte faglige kontakter og nettverk, og dermed skape en kontekst som er mer meningsfull for spesifikk fagformidling eller debatt enn andre, mer usorterte kanaler. LinkedIn gir oss også mulighet til å holde oss oppdatert på arrangementer, nye retningslinjer, nye publikasjoner og til å få og gi tilgang til ny kunnskap.

Når reisebudsjettene er begrensede, gir LinkedIn muligheter til å bygge nettverk nasjonalt og internasjonalt, noe som kan bidra til publiseringssamarbeid, felles søknader, mentorskap og andre oppdrag.

De fleste akademiske forlag oppfordrer forskere til å ha en tilstedeværelse på sosiale medier. En sunn dose målrettet markedsføring kan bidra til at artiklene eller bøkene når ut til et større publikum. Gjennom å gjøre kunnskapen tilgjengelig for flere, byr LinkedIn og andre kanaler også på muligheter til å bygge bro mellom forskning og praksis. Det er ikke noe galt med kanaler som ResearchGate og ORCID, men sannsynligheten for å møte praktikere eller andre utenfor akademia – som pasienter, behandlere, skoler, næringslivet, finansieringsorganer eller politikere – er langt lavere der.

SOSIALE MEDIER

Bluesky danker ut X: Deler mer ny forskning. — Blitt en søppelkasse

For å kommunisere på en måte som treffer andre enn akademiske målgrupper, er det lurt å tilpasse språkstil og form, og eksperimentere med hva som kan fungere. Vi er enige i at LinkedIn har en særegen diskurs, som det kan være lett å le av. Men det er strengt tatt ikke særlig skadelig at noen skriver noe litt platt, eller feirer noe som kanskje ikke er så viktig i den store sammenhengen, med en digital rakett-emoji eller et flott bilde.

Gjennom å gi hverandre en klapp på skuldra for stort og smått, kan vi snarere bidra til at forskere opplever økt motivasjon for å fortsette med et tidvis ensomt eller krevende arbeid. Det kan skape en viktig følelse av å bli sett, verdsatt og av å ha betydning.

Akademisk frihet er under press verden over. De virkelige utfordringene med sosiale medier handler om polarisering og desinformasjon. Her har akademia en sentral rolle å spille – kanskje viktigere enn noen gang. Det er allikevel ingen hemmelighet at mange forskere opplever at det er utfordrende å delta i den offentlige samtalen, og at graden av støtte internt på norske campuser er varierende.

Når Kristensen beskriver LinkedIn med: «Ingen sier hva de egentlig mener. Alle er strategiske. Alle er fremoverlente (...) alle prosesser er ‘gode’», kunne han dessverre like gjerne ha beskrevet hverdagen på campus ved mange universiteter. Både digitale og fysiske rom kan bli ekkokamre med gjentakelser av bias, fordommer og ekskludering.

Dette har vi kraft til å endre gjennom hvordan vi kommuniserer med hverandre – også på LinkedIn.

Spørsmålet må derfor være hvordan vi kan skape en arbeidskultur og en kommunikasjonskultur preget av læring og dialog. For å oppnå dette må vi legge til rette for åpenhet, ærlighet, autentisitet, nysgjerrighet og inkludering, slik at alle har like muligheter til å delta i medvirkning på jobb, kommunisere fritt og nå sine mål.

At det finnes dilemmaer og paradokser knyttet til kanaler der det private og det profesjonelle er tett sammenvevd, og at sosiale medier endrer og utfordrer måten vi kommuniserer på, er selvsagt – og kaller på diskusjoner av en annen natur enn lettbeint raljering. Hovedutfordringen er allikevel ikke hvorvidt LinkedIn er en plattform som bør «forbys» eller frarådes blant forskere. Snarere trenger vi at flere universitetsledere støtter sine ansatte i å bruke disse plattformene. Vi trenger at lederne skaffer seg kunnskap om mulighetene og utfordringene moderne formidling byr på, og at de bidrar med konstruktive tilbakemeldinger og råd etter hvert som vi alle prøver oss frem. Her kan det være gull verdt å gå i samarbeid med kommunikasjonsrådgivere.

Akademisk debatt fortjener mer enn å bli tegnet opp i svart/hvitt. Teit eller kult? Viktig eller uviktig? Dum eller deilig? Det fører oss ingen steder. Vi trenger ikke nødvendigvis færre overentusiastiske LinkedIn-innlegg. Det vi trenger, er at færre forskere opplever motstand når de viser noen av de menneskelige sidene ved livet sitt, eller forteller om hvor meningsfullt arbeidet deres er – for dem og for andre. Vi trenger nyanser som anerkjenner kontekstens betydning for både god forskning, god kommunikasjon, reell medvirkning og et sunt arbeidsmiljø. 

Enten vi opererer online eller i fysiske rom, må vi som jobber i akademia søke kollegialitet, solidaritet, ydmykhet – og ikke minst toleranse for dem som tør å finne veien ut i offentligheten. Dette arbeidet kan ha stor betydning for samfunnet, og fortjener anerkjennelse fra arbeidsgivere og kollegaer.

Som sangeren Jack Johnson sier det: «Yeah, it's always better when we're together. Mmm, we're somewhere in between together.»