Debatt ● Michael Riegler
Illusjonen om den «enkle vennen»
Kunstig intelligens er forførende enkel. Men denne lettheten fører til ukritisk avhengighet. Vi blir stadig flinkere til å overse baksiden: potensialet for feil, skjevheter og utilsiktede konsekvenser.


Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«I need an easy friend … I'll take advantage while you hang me out to dry». Linjene fra Nirvanas «About a Girl» beskriver et forhold bygget på bekvemmelighet.
De treffer en nerve i møte med vår voksende omfavnelse av kunstig intelligens (KI), en teknologisk «venn» vi gjerne utnytter, ofte uten fullt ut å vurdere prisen, til vi «henges til tørk» av svikt.
KI er tilgjengelig, utrettelig, og gir umiddelbare svar. Den er forførende enkel.
Men denne lettheten fører til ukritisk avhengighet. Vi henter verdi, men blir stadig flinkere til å overse baksiden: potensialet for feil, skjevheter og utilsiktede konsekvenser.
VG-chatboten «heiVG» ble et skremmende eksempel. Systemet omtales i en pressemelding til NTB som et potensielt startskudd for måten journalistikk konsumeres og formidles på. Ikke lenge etter lanseringen kan vi lese på LinkedIn, i et innlegg fra teknologi-gründer Hassan Zouhar, at systemet spredte rasistisk feilinformasjon om IQ i Afrika basert på diskreditert forskning fra 2006.
Selv med ansvarsfraskrivelse for innholdet var det VGs logo og troverdighet som sto bak. I Kode24 kan vi lese om den anonyme mediekritikeren «Doremus Schafer» som melder at «Det tok meg sju minutter å få VGs AI-chatbot til å gi meg et kategorisk usant svar, noen bedre?»
Episoden viser faren ved rask utrulling uten etiske vern og tilsyn. Når teknologien svikter, forsterkes samfunnets skjevheter.
NRK bruker blant annet KI til transkripsjon og å oversette innhold, og til sammendrag rettet mot yngre lesere. Sistnevnte skriver Reuters om i artikkelen «How Norway’s public broadcaster uses AI generated summaries to reach younger audiences».
NRK oppgir i sine retningslinjer for bruk av kunstig intelligens at KI-generert innhold skal kvalitetssikres av journalister. Risikoen er likevel transkripsjonsfeil, tap av kulturelle nyanser og en utjevning av Norges språklige mangfold (dialekter, bokmål/nynorsk).
Grensen mellom KI som verktøy og KI som erstatning blir flytende. Vi aksepterer potensielt mindre nøyaktig, mer standardisert informasjon for fartens skyld.
«I do, think you fit this shoe. I do, but you have a clue», synger Nirvana. Vi har en anelse om problemene, men handler ikke alltid etter det.
KI-forsker Inga Strümkes ord burde vært pensum: «Språkmodeller er lagd for å skrive gode setninger, ikke for å undersøke virkeligheten.» Likevel brukes de ofte som sannhetsmaskiner.
Norge har en nasjonal KI-strategi som vektlegger etikk og ansvar, men gapet mellom strategi og praksis er tydelig. Akselerasjonen i KI-bruk drives av en kollektiv utålmodighet, lite kompetanse og uvillighet til å vente på grundige prosesser.
Tilgangen til KI er ikke gratis når vi ser de samfunnsmessige kostnadene ved ukritisk avhengighet. For å snu denne dynamikken må Norge ta flere avgjørende grep.
Akselerasjonen i KI-bruk drives av en kollektiv utålmodighet, lite kompetanse og uvillighet til å vente på grundige prosesser.
Michael Riegler
Først og fremst trenger vi å innføre streng testing og etisk vurdering før KI tas i bruk, særlig innen sensitive felt som helse, rettsvesen og journalistikk. Samtidig må vi sikre at det alltid finnes menneskelig tilsyn og ansvarlighet i systemene, en slags hånd på rattet som kan gripe inn når teknologien sporer av.
Like viktig er det å bevare rommet for menneskelig dømmekraft der nyanse og kontekst er avgjørende. Et KI-verktøy kan aldri fullt ut erstatte den menneskelige evnen til å forstå kulturelle referanser, ironi eller etiske gråsoner.
Dette krever en betydelig styrking av digital dannelse i hele befolkningen, evnen til kritisk å vurdere KI-generert innhold må bli like selvfølgelig som å kunne lese og skrive. Ikke minst må vi aktivt verne om norsk språklig og kulturell egenart mot en teknologisk standardisering som truer med å utjevne de særtrekkene som definerer vår nasjonale identitet.
KI som enkel venn kan raskt bli problematisk uten refleksjon. VG-saken viste hvordan KI kan forvrenge virkeligheten og forsterke fordommer, et eksempel på farlig automasjonsbias. Vi må gjenvinne styringen.
Bare ved å prioritere etikk, transparens og menneskelige verdier foran teknologisk bekvemmelighet, kan vi sikre at KI virkelig tjener det norske samfunnet. Debatten om KI-ens skyggesider er avgjørende.
Nylige artikler
Uppsala oppfordret til Irsael-reaksjoner. — Bør handle kraftfullt
Fikk inspirasjonspris og 250.000 kroner
Fakta og spekulasjon i debatten om covid-19-virusets opprinnelse
Sild, potet og kunstig intelligens
Dommer stopper Trumps ordre om å utestenge internasjonale studenter
Mest leste artikler
Professor ved UiO anmeldt for rasisme: — Jeg husker ingenting
Jobber for å hente dansk toppforsker fra USA til Norge
Ny sjokkmåling for Frp blant studentene: — En sensasjon
Ingrid fikk flere hjerneslag. Nå kjemper hun for å få jobbe
Du får ikke lønnsøkningen før til høsten. Mange må vente helt til desember