Hvor var KI-ekspertene før det smalt?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunstig intelligens har i løpet av kort tid blitt vår tids teknologiske trylleformel – en katalysator for omveltning og uro, pakket inn i glitrende fremtidsvisjoner. 

Daglig forsikres vi om at vi befinner oss midt i en teknologisk revolusjon. Politikere lytter med store øyne. Skolesystemet vakler. Universitetene famler. 

Debatt ● Erik Børve Rasmussen

KI: Hva er det studentene ønsker klarhet om?

Og midt i dette landskapet: En parade av nyfødte «KI-eksperter» som nå, etter at teknologien har truffet oss med full styrke, kler seg i fjærdrakten og trer frem i lyset og kritiserer hvordan teknologien tas i bruk, hvordan den misforstås, og hvordan vi burde ha forberedt oss bedre.

Men hvor var de før alt dette? Hvor var advarslene, varskuene og de varslede konsekvensene?

For kunstig intelligens er ikke nytt. Det er ikke «science fiction» som plutselig materialiserte seg i 2022 med lanseringen av ChatGPT. 

eksamenstid

Dette er rådene til studenter og forelesere i den kunstige intelligensens tid

Feltet har røtter tilbake til 1950-tallet. De underliggende prinsippene – nevrale nettverk, maskinlæring, statistiske språkmodeller – har vært gjenstand for intens akademisk utforskning siden Rosenblatt perceptron (1958), via Hinton og Rumelharts gjennombrudd på 80-tallet, til transformer-arkitekturen (Vaswani et al., 2017) som la grunnlaget for dagens generative modeller. 

Dette er ikke ny teknologi – den har vært i støpeskjeen i over nesten 70 år.

Likevel virker det som om samfunnet først nå våkner. Og ikke bare våkner – men forbløffes. Forundret over at en teknologi som så lenge har vært under utvikling, plutselig får så gjennomgripende konsekvenser. 

Skoler og universiteter famler etter retningslinjer, etiske kompass og definisjoner: Hva er juks? Hva er hjelp? Hva er egentlig læring når maskiner skriver bedre enn oss mennesker? 

kunstig intelligens

Saksøker universitetet etter KI-utestengelse

Og hvordan regulerer vi en teknologi som utvikler seg raskere enn byråkratiet rekker å formulere problemstillingene?

Spørsmålet som tvinger seg frem, er ubehagelig: Hvorfor ble vi ikke bedre forberedt? Hvorfor ble vi ikke varslet?

Et slikt spørsmål peker direkte mot akademia. For de som i tiår har sittet med innsikten, må også bære ansvaret for tausheten. 

Når man har førstehåndskunnskap om en teknologi som truer med å omforme samfunnets strukturer, bærer man ikke bare et vitenskapelig ansvar – men et moralsk. Forskning som forblir innenfor seminarrommets trygge vegger og tidsskriftenes lukkede sirkler, blir blind for konsekvensene den burde ha varslet. 

Den blir tannløs, og i verste fall – medskyldig.

Debatt ● Margrete Dyvik Cardona

Vi kan slå KI i dens eget spill

At den norske regjeringen først i 2025 har oppnevnt et offentlig utvalg for å utrede kunstig intelligens, er i så måte nærmest tragikomisk. Utvalget skal levere sin rapport i oktober 2026 – på det tidspunktet vil nye KI-modeller ha rukket å transformere både arbeidsliv og utdanning ytterligere, mens lovgivningen fortsatt står på perrongen. 

Dette vitner ikke om framsyn, men om ettersyn. Og hvem burde ha ropt ut lenge før det kom så langt? Jo, de som nå tar mikrofonen som eksperter.

Hvorfor ble ikke alarmen utløst tidligere? Hvorfor ble ikke offentligheten engasjert før samfunnet sto med ryggen mot veggen?

Dette er ikke bare en kritikk av den voksende gruppen selvutnevnte «KI-eksperter» som nå trår frem med myndig mine. Det er en påminnelse om hva det egentlig vil si å være en samfunnsengasjert akademiker: Å bære kunnskapen ikke som en fjær i hatten, men som et ansvar i ryggraden.

Det er lett å være vis i ettertid. Men sann ekspertise handler ikke primært om å tolke fortiden – den handler om å identifisere tegnene på det som kommer. 

Den handler om å være føre var. Om å stå opp når det koster, og ikke bare når det klapper.

Derfor må spørsmålet nå stilles, med all den tyngde det fortjener: Har de som i dag kaller seg eksperter faktisk forsøkt å bremse farten, reise et varsku, utfordre egen teknologibegeistring – eller har de først nå sett sitt snitt til å høste anerkjennelse i lyset fra en utvikling de selv var med på å slippe løs?

For dersom ikke de med innsikt informerer når det gjelder – hvem skal vi da lytte til neste gang teknologien endrer alt?

Debatt ● Carl William Nordby, Ørjan Flygt Landfald og Tor Einar Møller

Revolusjonen venter ikke på KI-utvalgets anbefalinger