eksamenstid

Dette er rådene til studenter og forelesere i den kunstige intelligensens tid

Vi må finne mer komplekse oppgaver der det er akseptabelt med KI, mener professoren.

Det sitter fast i tankesettet vårt at man ikke tenker selv om man bruker KI. Men det stemmer jo ikke, sier professor Melanie Magin. Hun jobber selv med å utvikle den perfekte eksamensoppgaven der det ikke vil hjelpe å bruke KI.
Publisert

— Hvis jeg sier til studentene at de ikke skal bruke KI, blir det litt som å si at de ikke skal bruke internett, sier Melanie Magin, professor i mediesosiologi ved NTNU.

Det er eksamenstid. 

I fjor ble 116 studenter felt for bruk av kunstig intelligens (KI). Å levere tekst som er skrevet av noen andre, eller, av en språkmodell, er som kjent ikke lov. Samtidig er det ting som tyder på at KI har kommet for å bli. Så hvordan skal man både lage, og svare på eksamensoppgaver når en besvarelse kan være et par tastetrykk unna?

— Noen glemmer er at det var fullt mulig å fuske før også. Men da KI kom ble det fullt fokus og plutselig var det et problem. Det liker jeg ikke og jeg tror de aller fleste ønsker å bruke det på en god måte, sier professor Magin.

Bruken av KI øker stadig. Studiebarometeret for 2024 viste at 81 prosent av studenter bruker KI i arbeidet, en økning på tjue prosent fra året før. Andelen som buker det ofte doblet seg fra 12 til 25, og kun en tredel mente derimot de fikk god nok opplæring i bruken.

— Vi merker hvordan fag og innleveringskrav har blitt endret på grunn av at studentene bruker ChatGPT, sa student Preben Henningsen til Khrono da Studiebarometeret ble presentert i februar.

— Studentene skal ut i arbeidslivet og ta det i bruk. Ikke bare for å skrive prompter, men også med en bevissthet om styrker og svakheter. Det mener jeg er noe man må ta inn i undervisningen. Men det er en kompetanse vi ikke har, sier Magin.

Å tenke selv

Da ChatGPT ble tilgjengelig for alle november 2022 ble KI en del av hverdagen. Det endret både arbeidet og utformingen av oppgaver.

— Absolutt, vi har mange flere skoleeksamener nå. Men det er ikke ønskelig at de kun skal ha skoleeksamen, jeg synes studenter skal ha et mangfold av eksamener, sier Magin.

Hun ønsker eksamensformer som styrker det selvstendige arbeidet, men ikke nødvendigvis uten språkmodeller.

— Kanskje de til og med skal bruke KI under eksamen. Det betyr ikke at de ikke tenker selv. For det sitter fast i tankesettet vårt at man ikke tenker selv om man bruker KI. Men det stemmer jo ikke.

Hun tror en kombinasjon av oppgaveformer er veien videre.

— Vi må finne mer komplekse oppgaver hvor man virkelig må tenke selv og det er akseptabelt med KI. Det er et ressursproblem. Hvis vi må lære oss å utvikle helt nye oppgaver, blir det krevende.

Det samme har Morten Goodwin, professor ved Universitetet i Agder, tidligere sagt til Khrono.

— KI kan tillates på veldig mange eksamener. Dette er en teknologi som vil være sentral i en lang rekke fagfelt i fremtiden, fra juss og psykologi til filosofi, og studentene må lære seg å beherske den, sier han.

— Vanskelig for studentene

— Jeg tror de aller fleste studerer fordi de har et genuint ønske om å lære, sier Erik Velldal, professor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. 

— De ønsker å løse oppgavene selv og sitte igjen med mestringsfølelsen.

Noe Studiebarometeret understøtter, der majoriteten oppga at de bruker KI til forklaring av pensum, kvalitetssikring, oppsummeringer og som diskusjonspartner. Kun en fjerdedel til generering av tekst og kode.

Om noen først jukser, er det ikke bare vanskelig å bevise. Det er også fullt mulig å skjule.

Jeg synes studenter skal ha et mangfold av eksamener, sier professor Melanie Magin.

— Flinke studenter bruker generative modeller smart nok til at de sletter opplagte spor. Skriver om litt, bruker noen egne ord, legger kanskje inn en liten feil, sier Velldal.

— Benytter dere verktøy for å avdekke bruk av kunstig intelligens i tekster?

— Nei, problemet med falske positiver i detekteringsverktøyene gjør at man ikke kan stole på dem.

For selv om en tekst inneholder spor etter bruk av språkmodeller, er det krevende å avdekke nøyaktig hva som er gjort.

— Men man kan finne andre tegn, noen steder kan vi se rester av en interaksjon. Så det hender vi innkaller studenter til samtale der de må forklare hva de har tenkt. Det er veldig ekle samtaler. Men de samtalene har vi hatt før også, for det er ikke noe nytt med juks.

— Vi har et bredt spekter av hvordan KI brukes. Jeg har studenter som sier at de helt bestemt ikke bruker det i det hele tatt. Om noen finner på å misbruke det, er det ikke uten videre enkelt å dokumentere, sier Magin.

— Hvis man har mistanke så er det et dilemma, for man trenger jo bevis. Det er et etisk spørsmål, så da må studenten egentlig innrømme det. Det viktigste er at vi snakker åpent med studentene om det, mener hun.

Nøyaktig hvor grensa går er foreløpig vanskelig å avgjøre. Både for studentene og for oss, sier informatikkprofessor Erik Velldal.

— Genuint utydelig

Kraften i språkmodellene er fortsatt både ny og fremmed, og skaper usikkerhet hos både studenter og forelesere. Derfor satte regjeringen ned et utvalg på ni fagpersoner som skal levere en rapport oktober 2026. Utvalget skal ledes av Anders Malthe-Sørensen, professor ved Universitetet i Oslo.

— Det er absolutt utydelige grenser. Det er så mange mulige bruksmuligheter, sier Velldal.

— Vi har problemet fordi det genuint er utydelig.

Så hva kan forelesere gjøre for å redusere usikkerheten?

— Man kan være tydeligere på når det er tillatt å bruke kunstig intelligens og ikke, og nøyaktig hva som er tillatt. Studentene må i større grad bes eksplisitt om å tilkjennegi hva de har brukt det til. I dag er det en gråsoner på alle sider. Dette gjør at mange kanskje ikke helt tør være åpne på om de har brukt det.

— Kan man ikke bare spørre foreleser underveis?

— Jo, men så kanskje vi ikke har gode nok svar. Det er så stort rom for tolkning. Hva er bruk og hvor langt på vei kan du få bruke det? Hvor mye omskrivning skal til for at det er selvstendig? Nøyaktig hvor grensa går er foreløpig vanskelig å avgjøre. Både for studentene og for oss. Det er viktig med gjennomsiktighet, sånn at ting blir etterrettelige.

Tidligere studentleder, nå forsknings- og høgere utdanningsminister, Sigrun Aasland, har følgende råd til studentene: Bruk tilgjengelige verktøy og hjelpemidler, men sett deg inn i de reglene som gjelder der du studerer.

— Bruk kilder, men sjekk at det er faktiske kilder og oppgi dem. Hvis du bruker tekst som du ikke har laget selv, skal det fremgå hvor teksten kommer fra, sier hun til NRK.

Varierende regler

For reglene kan være forskjellige fra én forelesningssal til en annen.

— Studentene vil møte forskjellige regler. Det varierer fra emne til emne, så det er opp til den enkelte foreleser å si nøyaktig hvilke regler som gjelder, sier Velldal.

Mye av ansvaret faller dermed på studenten, som selv må skjelne mellom originalt og uoriginalt arbeid.

— Vi har typisk sagt at det kan brukes, men kun i den grad at det du leverer fortsatt kan forsvares som et selvstendig arbeid. Så må de fortløpende vurdere litt hvor de føler den grensen går.

Å lage eksamen med KI

Det er ikke bare studenten som utfordres. Professorer og forelesere må også være nøysomme om de bruker språkmodeller i arbeidet.

— Man kan bruke disse modellene til å lage eksamen. Men hvis man skal bruke det for å lage en tekst må man være klar over såkalte hallusinasjoner. Problemet er at den kan finne på spørsmål som ikke holder seg til pensum, eller at alternativene den gir er feil. Jeg har selv sett at den kan stille spørsmål som den syns ligner på det som er i pensum. Det er helt klart hovedproblemet, å klare å ta kritisk stilling til hva man får, sier Velldal.

Han mener likevel modellene bør integreres mer i undervisningsopplegget.

— Utfordringen er å aktivt dra det inn i oppgavene, som jeg er sikker på at vi i økende grad må gjøre, og mer enn vi gjør nå.

At det åpner for fusk mener han vi må leve med.

— Jeg tror ikke man kommer bort fra at det ligger en tillit i bunn. På universitetet er det voksne folk, og man må ha en viss grad av tillit, sier Velldal.

Leter etter løsningen

— Jeg ser at studentene er usikre, sier professor Magin, og mener vi er i en overgangsperiode. 

— Vi har et problem med at retningslinjene ikke er klare. Vi er i en fase der vi må lære mer om det, og vi må bare akseptere at det skjer feil.

Likevel ønsker hun å verne om tilliten.

— Fusk er ikke et nytt problem og jeg tror det bare gjelder noen få. Jeg vil gjerne ha tillit til studentene mine. De ønsker mer opplæring, og det gir mye mening. Det er ikke bare viktig for arbeidslivet, men for samfunnet generelt.

Hun jobber selv med å lage gode eksamener der det ikke er mulig å lime oppgaven inn i en språkmodell og få ut et svar.

— Da må man være mer kreativ. Det er noe jeg jobber med, men jeg har ikke funnet løsningen ennå, forteller Magin.

Hun har et og et halvt år til regjeringens ekspertutvalg kanskje kommer henne i forkjøpet.

Powered by Labrador CMS