Debatt ● Kari Jegerstedt
Abort og formidling
Jeg mener ikke at Gamlund ikke har lov til å ytre seg. Det jeg, som senterleder, mener det er grunn til å problematisere, er de redaksjonelle vurderingene som UiB har gjort i denne saken.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I oppslaget «Kjønnsforskarar får svar på kritikk» hevdes det at min og min kollega Aarsteins kritikk av UiBs forskningsformidling ikke hører «heime i den akademiske samtalen» (Khrono 9.11.). Her kritiseres jeg også eksplisitt i min rolle som senterleder for ikke å greie å skille mellom uttalelser fra enkeltforskere og uttalelser fra universitetet sentralt, uten at jeg fikk adgang til samtidig imøtegåelse.
Derfor er jeg glad Khrono har gitt meg muligheten for tilsvar her, slik at jeg kan gjøre rede for de overveielsene jeg har gjort meg som senterleder i denne saken.
Det stemmer ikke at jeg ikke greier å skille mellom uttalelser fra enkeltforskere og uttalelser fra universitet sentralt. Det er ikke uklart for meg at Gamlunds utlegning av de moralske dilemmaene rundt abort står for hans egen regning og ikke er universitetets offisielle standpunkt. Jeg mener heller ikke at han ikke har rett til å ytre seg.
Det jeg, som senterleder, mener det er grunn til å problematisere, er de redaksjonelle vurderingene som UiB har gjort i denne saken.
Gamlund er spesifikt bedt om å kommentere abortspørsmålet i kjølvannet av uttalelser fra den nyvalgte lederen i KrFU, en uttalelse som har skapt svært mye debatt. Abortspørsmålet er et komplekst etisk spørsmål og angår noe så grunnleggende som retten til liv. Gamlund er moralfilosof og har publisert om abort og etikk. Det er nærliggende at kommunikasjonsavdelingen ber ham om en kommentar.
Men abortspørsmålet er også et politisk spørsmål. Og det er et spørsmål som angår svært mange kvinner på et så basalt nivå som retten til helse og til å bestemme over egen kropp.
Retten til selvbestemt abort er en rett under sterkt press. Amnesty har nettopp publisert en rapport der de uttrykker bekymring for gravides rettsvern i mer enn 20 europeiske land. Kvinner som søker abort rettsforfølges flere steder, og gravide kvinner utsettes for trusler, straff og politisk press.
Selv om retten til selvbestemt abort står relativt sterkt i Norge, advarer Amnesty mot en autoritær utvikling i verden, der tradisjonelle kjønnsroller og verdier får økt oppmerksomhet og retten til abort settes under press. Vi har sett hvordan Polen har reversert abortrettigheter, og hvordan kvinner fratas rettigheter i USA.
Dette er hovedgrunnen til at så mange kvinner reagerer på utspillet fra KrFU-politikeren: Utspillet kommer i en politisk og historisk kontekst der kvinners rettsvern er truet.
Når kommunikasjonsavdelingen velger å presentere saken som et moralfilosofisk spørsmål under vignetten «UiB forklart», legger de med andre ord premisser for hvordan saken diskuteres som det er grunn til å stille spørsmål ved. Det handler om problemforståelse og, ikke minst, om hvilke stemmer som blir hørt, og hvilke perspektiver som får komme til uttrykk, i akkurat denne saken.
Formidling er en av universitetets viktigste oppgaver, og det blir hele tiden gjort valg av saker og perspektiver som prioriteres. Som leder av et senter for kvinne- og kjønnsforskning føler jeg meg kallet til å problematisere dette valget i en sak som denne.
Det stiller krav ikke bare om hva som plukkes og presenteres, men også til hvordan saken vinkles.
Jeg noterer også at det blir brukt som argument at ingen tidligere har problematisert forskningen som presenteres under #UiBforklart-rubrikken.
Men dette er en av UiBs fremste arenaer for forskningsformidling, og kanskje trenger vi mer og ikke mindre kritisk diskusjon om rammene rundt og vinklingen av den.
En enkel løsning i dette tilfellet ville vært å hente inn flere perspektiver, slik det har blitt gjort tidligere.
UiB huser for eksempel Norges fremste ekspert på abortspørsmålets politiske historie, professor emerita Kari Tove Elvbakken, som kunne tilført formidlingen et viktig og aktuelt perspektiv. Jeg vil tro at alle parter ville tjent på flere «forklaringer» av den debatten som pågår nå.
I dette tilfellet blir det motsatte et tydelig redaksjonelt valg. Mange leser UiBs «forklart»-spalte som innspill om hva man skal tro og mene i vanskelig saker, som denne opplagt er. Det stiller krav ikke bare om hva som plukkes og presenteres, men også til hvordan saken vinkles.
En forklaring som slår fast at denne debatten «i all hovedsak» skyldes at Olina Hovlands abortsyn «tilhører en kristen konservativ tenkning som er fjern for mange i et stadig mer sekularisert liberalt samfunn», og at det er «[e]t interessant spørsmål […] om det har moralsk betydning» hvorvidt graviditeten er et resultat av voldtekt eller ikke», er i beste fall ufullstendig. Derfor har jeg som senterleder ved SKOK ønsket å bidra til å nyansere forklaringen og problematisere formidlingen av den.
