Etterlyser lederskap og nasjonale føringer for KI

— Dette er veldig hyggelig, sier førsteamanuensis Inga Strümke når hun får beskjed om at hun er finalist til Årets navn i akademia, som er Khronos årlige kåring. 

Til tross for at NTNU-forskeren allerede har flere prominente priser på CV-en, virker hun oppriktig glad for å være en av flere i finalen. 

Khrono helg

Hun får Forskningsrådets formidlingspris. Men i løpet av noen år tror hun hun må bremse

— Ligger mye forskning bak

Mye har skjedd på kort tid. I november vant 34-åringen både Forskningsrådets formidlingspris 2023 og Brageprisen i sakprosa. Sistnevnte fikk hun for boka Maskiner som tenker. Om algoritmenes hemmeligheter, hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens og om vi i det hele tatt kan forstå hva denne nye teknologien vil innebære. 

Ellers har hun drevet formidling på høygir det siste året. Formål: At det skal gå bra med kunstig intelligens i Norge. 

Inga Strümke har lest juryens begrunnelse for at hun er i finalen, og legger særlig vekt på én setning: «På faglig fundert vis har hun satt akademia i sentrum for den viktige debatten om kunstig intelligens.»

— Jeg setter pris på at det her understrekes at min formidling er faglig fundert. Formidling har ikke alltid så stor status i akademia, men det ligger mye forskning og hardt arbeid bak den jobben jeg gjør som formidler. 

Sakprosa

Bragepris til Inga Strümke

Skryt fra NTNU

Da NTNU-styret var samlet til styremøte 29. november, sto prorektor Tor Grande foran forsamlinga og var stolt som en hane. Han orienterte om NTNUs status for formidling og det faktum at universitetets store stjerne for tida hadde vunnet to store priser. 

— Dette er veldig gledelig og vi er svært stolte av Inga Strümke. Hun er en god rollemodell og det er moro at det er en ung kvinne, sa Grande. 

— Ingen nasjonale føringer

Selv fortalte Strümke nylig i Khrono at hun bruker bare 20 prosent til formidling. Men da er det ikke sett i forhold til en normal arbeidsuke. Hun jobber flere timer enn som så. 

Noe av motivasjonen for alt arbeidet, skyldes en bekymring.

— For akkurat nå er jeg helt dundrende, gigantisk bekymret for Norge sin posisjon i det globale markedet for kunstig intelligens, og da tenker jeg det er verdt å gi litt ekstra, sa hun.

Det verste er mangelen på lederskap, også i akademia. Da må folk selv forstå kunstig intelligens for at det ikke skal gå galt. 

— ChatGPT har ettårsjubileum, og fremdeles er det ingen nasjonale føringer for hvordan vi skal tilpasse undervisning og høgere utdanning. Det er helt krise. 

Årets navn i akademia

Her er de nominerte til Årets navn i akademia

Startet opprop

Khronos lesere har nominert kandidater til Årets navn i akademia. I alt kom det inn forslag på 35 kandidater. En jury har nå plukket ut tre finalister. Khrono har tidligere offentliggjort at professorene Gisle Selnes og Bjørn K. Myskja er en av dem. De er i finalen for at de startet et opprop mot at studenter blir utestengt for å gjenbruke egne tekster, det som blir kalt selvplagiering. 

For ei uke siden ble det kjent at studentene som valgte å gå rettens vei for å få renvasket seg etter å ha blitt utestengt i to semestre for selvplagiering, fikk medhold i Borgarting lagmannsrett. 

Det er fjerde gang at Khrono deler ut prisen Årets navn i akademia. Hvem av finalistene som vinner, blir kunngjort på et arrangement som strømmes fra Khronos lokaler 14. desember. 

Årets navn i akademia

Finalist i årets navn: — Du straffer studenter for å ha gode arbeidsvaner