Her er de nominerte til Årets navn i akademia

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2023.»

Dette er kriteriene for Årets navn i akademia. 

Til sammen 35 forslag på navn og organisasjoner var kommet inn da fristen gikk ut 13. november. 

Det er fjerde gangen prisen Årets navn i akademia deles ut, og det er en klar økning i antallet nominerte sammenliknet med foregående år.

Ønske om debatt

— Khronos lesere har sendt inn forslag på mange kandidater i år, så det er mange å velge mellom. Jeg gleder meg til å sette i gang juryarbeidet. Tidligere år har vist at både nominasjoner og tildelingen i seg selv også kan skape debatt, sier redaktør i Khrono, Tove Lie.

— Det er jo noe av grunnen til at Khrono i det hele tatt finnes: at vi skal skape debatt, og da er det bare rett og rimelig at vi gir en oppmerksomhet til de som bidrar til debatt, sier redaktøren. 

Nominasjonene gir et godt bilde av tema som har vært sentrale i Khronos dekning dette året: Kjønnsidentitet, krig i Ukraina og Midtøsten, kunstig intelligens, selvplagiering og mektig irritasjon over Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). 

Her er de nominerte i uprioritert rekkefølge og med korte begrunnelser fra leserne: 

Anne Kalvig: «For hennes engasjement i kjønnsdebatten og evne til å skape debatt rundt et tabubelagt tema. Hun sluttet ikke å uttale seg til tross for mye motstand, noe jeg personlig mener det står respekt av uavhengig av hvor en selv står i saken.» 

I høst sa hun opp jobben som professor ved Universitetet i Stavanger i protest.

Trine Syvertsen: «Har kombinert akademisk ledelse med bidrag til forskningsfronten på et forbilledlig vis: vært styreleder på OsloMet i en fase der institusjonen har etablert seg som universitet samtidig som hun har markert seg på et forskningsfelt med høy samfunnsrelevans gjennom prosjektet Digital Frakopling og utstrakt deltakelse i den offentlige debatten om skjermbruk og digitale forstyrrelser.» 

Syvertsen har også vært en prinsipiell forsvarer av mest mulig åpenhet og transparens i styrearbeidet ved OsloMet. 

Einar Duenger Bøhn: En leser har nominert Duenger Bøhn «For popularisering av filosofi». Duenger Bøhn har også vært med i en podkast hvor flere tusen lesere ukentlig hører han og en kollega lese Bibelen høyt. 

Inga Strümke: «For hennes innsats i å delta i både faglig og offentlig debatt om AI og ChatGPT, samt for boken Maskiner som tenker. Hun klarer å formidle et komplekst tema på en enkel måte og løfter fram viktigheten av forskning og etisk refleksjon rundt både AI og forskning generelt.»

Mikkel Frydenlund Sibe: «Siden Mikkel startet å studere i 2019, har han i årevis stått på for både studentdemokratiet og studentfrivilligheten.» 

«Sist var han ute i Khrono og advarte mot å ta i for hardt, et budskap han selv har jobbet hardt for, slik at ingen skal trenge å føle på at de detter sammen av mentalt stress og press. Mikkel har en evne til å alltid dra frem det beste i mennesker, og skape en arbeidsvilje og har en arbeidskapasitet som få.»

Finn Arne Jørgensen er professor i miljøhistorie ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Han er nominert av en leser uten at det er sendt inn begrunnelse.

Det samme gjelder Asle Toje. Store norske leksikon omtaler Toje på denne måten: «ein norsk statsvitar og samfunnsdebattant. Han er kritisk til det fleirkulturelle samfunnet og er ein av få norske akademikarar som ope sympatiserer med Framstegspartiet (Frp). Toje har vore forskingsdirektør ved Nobelinstituttet og er medlem av Nobelkomiteen».

Jusstudentenes Fosen-opprop: «Jusstudentenes Fosen-opprop har vist hvordan studenters engasjement kan føre med seg en kraftsamling i akademia for å stå opp for de demokratiske verdiene vårt samfunn er tuftet på.

Oppropet bidro til å løfte fram at Fosen-saken handler om mer enn reindrift på Fosen og samers rettigheter, den handler om selve maktfordelingsprinsippet i det norske demokratiet.»

Svein Stølen: Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er nominert av en leser «For å ha satt akademias rolle generelt og myndighetenes styring av den spesielt (særlig med eksemplet om tillitsreform, nærmere bestemt mistillit) på agendaen. Slik har han skapt debatt om et av de viktigste spørsmålene akademia stilles overfor om dagen: rollen som fri og åpen institusjon versus statens høyre hånd som lar seg styre og stelles med etter statens forgodtbefinnende.»

• Les også: Regjeringen svekker meg som leder

Gisle Selnes (UiB) og Bjørn Myskja (NTNU):«For engasjementet de har vist i selvplagieringssakene. Dette har ført til at urettferdig praksis, som for noen studenter har vært en stor psykisk og økonomisk belastning, har blitt belyst, til større forståelse av hva selvplagiering betyr og hvilke konsekvenser det bør, eller ikke bør, ha, og til systemiske endringer.»

— Saken virker helt vill, og vedtaket strider mot det som har vært praksis i hele min tid som sensor og underviser ved UiB og andre norske læresteder, sa Selnes til Khrono i mai.

Palle Ydstebø, Marte Heian-Engdal og Geir Hågen Karlsen: «Jeg nominerer med dette oberstløytnant og hovedlærer ved Krigsskolen, Palle Ydstebø; underdirektør ved Norsk senter for konfliktstudier, Marte Heian-Engdal; og hovedlærer ved Stabsskolen, Geir Hågen Karlsen.

Begrunnelsen for nominasjonen er at de har kommentert og forklart komplekse forhold knytta til pågående konflikter på en sterkt faglig og samtidig tilgjengelig måte. De militær- og konfliktfaglige perspektivene har vært verdifulle for norsk offentlighets forståelse av de komplekse, brutale og ellers lite tilgjengelige sidene ved krigen i Ukraina og Midtøsten.» 

Erik Knain: «For hans arbeid for forskning om bærekraftig utvikling i skolen, gjennom prosjektene Skole i Verden og hans EU-støttet SEAS-prosjektet. Han gjør viktig arbeid og forskning som bidrar til den grønne omstillingen.»

Elin Eriksen Ødegaard: «In recognition of her exceptional contributions to the field of education and her noteworthy collaborations with local and international organizations and institutions. While her primary research field is in kindergarten pedagogy and education, Elin’s work demonstrates strong collaboration in different fields in higher education institutions and beyond. Elin’s tireless dedication and innovative approaches have had a profound impact on the educational landscape, creating significant opportunities for researchers and educators alike.»

Studentene ved Den norske filmskolens bachelor kull 13: «I løpet av de siste 18 månedene har Høgskolen i Innlandet ført en prosess som skal, etter planen, føre til sammenslåing av fakultetet Den norske filmskolen med Fakultet for Audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK). Gjennom sine aksjoner og offentlig utsagn, har studentene fått satt et søkelys på denne prosessen som den ellers ville manglet. Det har ført til støtte fra samtlige av Den norske filmskolens fagansatte og en stor del av norsk filmbransje.»

Marta Hammerstad: Postdoktor ved Seksjon for biokjem og molekylærbiologi, Marta Hammerstad, er nominert av en leser med begrunnelse: «Ho er meget flink»

Tormod Heier: «Gjennom krigene både i Ukraina og på Gaza har han greid å gi allmennheten balansert, forståelig og forskningsbasert kunnskap om det som foregår, og det på tross av at han til tider er blitt utsatt for massiv og ofte nokså usaklig kritikk både fra forskerkolleger og medier. Han fortjener definitivt en ekstra oppmerksomhet.»

Morten Goodwin: «Han er meget aktiv i feltet med sitt ekspertområde kunstig intelligens som er blitt så viktig i år, hvor han lærer bort og svarer på spørsmål! Jeg synes han fortjener litt ekstra oppmerksomhet.»

Jon Hustad: «Han var en uredd journalist som sette seg godt inn i sakene han formidlet og påpekte feil i som kom fra de etablerte myndighetene. Han var meget dyktig til å regne og presenterte det på en fremragende måte,» heter det i nominasjonen. Hustad var en norsk historiker, journalist og forfatter. Han arbeidet blant annet i Klassekampen, var forskningsredaktør i Morgenbladet og arbeidet fra 2007 i Dag og Tid. Hustad gikk bort i oktober i år, 55 år gammel. 

Ingvild Bergom Lunde: «Postdoktor ved UiO som kastet seg ut i ordskiftet med dette innlegget. Det utløste en ny runde med problematisering av stipendiaters situasjon. Et godt forbilde.» 

Ingvild Bergom Lunde skrev om mangelfulle systemer for konflikter, veilederbytter og intellektuell trakassering. 

Organisasjonen Ferske Forskere: «En ny organisasjon for unge forskere i startgropen av karrieren. De har kanskje ikke markert seg veldig enda, men initiativet fortjener kanskje en nominasjon?»

Nils Hallvard Korsvoll: «Avtroppende leder av Akademiet for yngre forskere, aktiv debattant for sine medlemmer.»

Anwesha Dutta: «Sørget for en lynrask endring av Forskningsrådets utlysning ved å ta opp problemet i Khrono.» — Det gir ingen mening for meg at en trenger norsk master- eller doktorgrad for å få mobilitetsstipend, sa seniorforskeren til Khrono.

Klas Pettersen: «Han er den største navnet i KI-feltet i Norge, og den som har deltatt mest til å få KI-miljøet til å vokse og blomstre.»

Emad Al-Rozzi: «Mer enn bøker og artikler har han gitt oss forståelse for liv og lidelse i verdens største fengsel uten tak» heter det i leserens nominasjon.

Familien er i Gaza. I Oslo sitter universitetslektoren og leser dødslister. 

Ola Borten Moe: «Varslet «total makeover» og reiste store debatter i sektoren». tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) skapte stor debatt om prioritering, kutt og oppussing, men måtte brått trekke seg fra posten i sommer etter habilitetsproblemer.

Paul Moxnes: «Gikk til sak mot BI og vant en 12 år lang feide om retten til undervisningsprogram.» 80 år gamle Moxnes saksøkte BI i mars i år, og ville ha svar «før jeg går i graven», sa han til Khrono.

Sofie Høgestøl: «Hadde innlegg i Khrono sammen med åtte andre om utsatte stipendiater, Høgestøl fortalte om hvordan hun tok doktorgraden nærmest som privatist. Sammen med de andre bidro hun til en viktig debatt.»

Hallvard Trætteberg: «Etter et langt arbeidsliv ved NTNU gikk han lei av «bestillingshelvetet» og New Public Management, og sa opp.» 

Førsteamanuensis Hallvard Trætteberg snudde ryggen til NTNU etter å ha brukt hele sitt voksne liv her. Først som student, så som stipendiat i 5 år og deretter 20 år som faglærer.

Han arbeider nå som systemutvikler i i en privat teknologibedrift.

— Her er det så fint! Vi har og tar et felles ansvar, og jeg har opplevd at hvis det stilles krav til oss, så får vi ressurser i teamene. Tar ting lengre tid enn planlagt, så får vi bedre tid fordi kvalitet er viktig, uttalte han til Khrono.

Alexander Sandtorv: «Fikk også nok, forlot fast stilling i staten for å bli frilanser, fortalte at alt som ble forventet av ham utgjorde samlet sett en 250 prosent stilling.»

Turid Aarseth; «Fortalte en viktig historie i Khrono om hvordan det var å få et varsel mot seg.» — Måten varselet ble håndtert på har gått ut over arbeidsglede, nattesøvn og matlyst, sa professor og studieleder Turid Aarseth ved Høgskolen i Molde til Khrono.

Tor Egil Førland: «Reiste en viktig debatt om DFØ-systemet, som han kalte en offentlig skandale.» For to år siden tok de fire «gamle» universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø (BOTT) på regjeringens instruks i bruk et system for lønns- og personalbehandling utviklet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). To år etter at DFØ-systemet ble innført, er det en offentlig skandale, skrev Førland i et innlegg i mars i år. 

Grete Brochmann: «Bidro også til DFØ-debatten, sa hun hadde fått nok og vil takke nei til foredrag hvis DFØ er involvert.»

Det har også kommet inn en nominasjon på selve Direktoratet for økonomiforvaltning. Debatt om pengebruk, prioriteringer, forsinkelser og (manglende) funksjoner har ført til mange oppslag og debatter i Khrono, blant annet. Direktør Hilde Singsaas tok kritikken mot DFØ på alvor, skrev hun i Khrono. 

Jury velger ut tre finalister

Juryen består i tillegg til redaktør Tove Lie, av professor Tony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge, førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet, leder Karianne Bjellås Gilje i Bergesenstiftelsen, og forsker Minda Holm ved Nupi.

De skal ha sitt første jurymøte om kort tid. Khrono-journalist Espen Løkeland-Stai er sekretær for juryen. Tre finalister vil bli presentert i tiden framover, og i midten av desember deles prisen ut på et arrangement i Khronos lokaler i Oslo, som også blir strømmet.

Tidligere vinnere er:

2020: Nesnastudentene som fikk den for sitt engasjement for Nord universitets campus Nesna, et campus universitetet hadde vedtatt å legge ned.

2021: Cecilie Hellestveit, jurist, samfunnsviter og forsker ved Folkerettsinstituttet, som fikk prisen. Begrunnelse: provoserte mange da hun på spissformulert vis stilte spørsmål ved økningen av utenlandske forskere ved norske utdanningsinstitusjoner. 

2022: Kierulf-utvalget som i 2022 fikk prisen for den offentlige utredningen om akademisk ytringsfrihet.