Får akademisk «FOMO» av å ikke lese pensum

— Jeg tror ikke den klassiske pensumsammensetningen med mange trykte teoribøker kommer til å bestå. Studenter jobber mer og mer ved siden av studiene, og vi har et behov for å effektivisere. I tillegg trenger vi åpenbart kompetanse innen kunstig intelligens for å bli attraktive arbeidstakere, sier tredjeårsstudent på statsvitenskap, Gard Møller-Johansen.

Mandag inviterer Forleggerforeningen og Khrono til debatt om fremtiden til pensum. Hvordan skal studenter lære i fremtiden, og vil kunstig intelligens (KI) gjøre at færre og færre studenter leser pensum, er blant spørsmålene som stilles. 

Arrangementet strømmes på Khrono.no kl. 14—16. 

For pilene peker feil vei for den klassiske pensumboken.

Tall fra 2023 viser at omsetningen av norsk pensumlitteratur for høyere utdanning falt med 31 prosent fra 2021 til 2023. Undersøkelsen viste at en student i snitt kjøper 1,9 nye norske pensumbøker i året. 

norsk som fagspråk

Norsk taper som pensum­språk. På ett fag er det kun 12 prosent norsk

Leser av frykt

Studentene Khrono har snakket med forteller at de forsøker å kjøpe alt pensum som står oppført, men:

— Jeg kan ikke skryte på meg at jeg leser alt av pensum i alle emner. Det hender ofte at jeg prøver å se hva som er mest sentralt og fokusere på det, sier Lavrans Holm-Hansen, tredjeårsstudent på samfunnsgeografi.

Møller-Hansen supplerer: 

— Man kan ofte ta utgangspunkt i hva som refereres til i forelesninger for å få en pekepinn på hva som er det viktigste i pensum. 

For Signe Troøien, tredjeårsstudent i statsvitenskap, er det utenkelig å ikke kjøpe, og lese, alt av pensum. 

— Jeg ville fått akademisk FOMO. Jeg er veldig redd for å gå glipp av viktig informasjon. 

LESING

Svenske studenter sliter med engelsk pensum

— Ikke «svarautomat»

Pedagogikkprofessor og utdanningsforsker Arild Raaheim mener debatten henger igjen i et foreldet bilde av læring, undervisning og vurdering. Kunstig intelligens (KI) krever en total nytenking, mener han.

— Debatten er preget av at man typisk fokuserer på KI som en orakeltjeneste, som et sted der vi henter informasjon. I stedet for å ha fokus på KI som en «svarautomat», la oss dreie fokus til heller å spørre om hvordan vi kan bruke KI som et praktisk verktøy for å styrke studentenes forståelse og kritiske refleksjon. Med andre ord, vi bør se på hvordan vi kan bruke KI som «læringspartner», sier han.

For at dette skal fungere mener Raaheim at undervisere og utdanningsmiljøer må gire opp kunnskapen om KI og hvordan det kan brukes.

— Vi som undervisere må lære oss mer om utvikling og bruk av KI. Og vi må jobbe for at studentene lærer mer om bruk av KI. Problemet er ikke KI. Problemet er at vi kan for lite om hvordan vi kan bruke det som hjelpemiddel til å forstå.

«Mageplask»

Raaheim har lenge argumentert for å endre vurdering- og eksamensformer.

— I stedet for å hele tiden stille spørsmål om hvordan vi kan kontrollere studentene for fusk, bør vi spørre: Hva er det vi vil at studentene skal lære, og hvilke vurderingsformer fremmer læring best? Her må vi se på mulighetene med bruk av KI, sier professoren og legger til:

— Studentene bør trekkes inn i vurderingsarbeidet. Det kan også innebære at de kan bruke KI.

Raaheim er kritisk til den foreløpige rapporten fra regjeringens KI-utvalg for høyere utdanning som kom i desember 2025.

— Mange roper på endringer i eksamen og vurderingsformer, men svarene har ofte preg av akademiske mageplask med repetisjon av det gamle. Den foreløpige rapporten til KI-utvalget ber om alternative vurderingsformer, men samtidig med en anbefaling om færre ukontrollerte eksamensformer. Det virker heller ikke som utvalget klarer å se hvilken ressurs studentene er, og hvordan de kan trekkes inn i vurderingen av seg selv og sine medstudenter.

Kunstig intelligens

KI-utvalg vil teste bruk av kunstig intel­ligens i eksamens­sensur

Teknologisk bakpå

Blant studentene på Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO, er meningene delte om bruken av KI. 

Signe Troøien sier rett ut at hun er en prinsipiell motstander av å bruke kunstig intelligens i studiene. 

— Der er jeg nok kanskje den rare, men jeg har aldri brukt KI. Jeg ber heller medstudenter om de har en oppsummering enn å spørre KI. Men jeg skjønner veldig godt at andre studenter bruker det. 

Lavrans Holm-Hansen tror ikke nødvendigvis at de tre er representative for studenter flest, og beskriver seg selv som teknologisk bakpå. 

— Min bruk av KI har vært en nødløsning hvis jeg har sett at jeg har dårlig tid og ikke har hatt helt oversikt over pensum. Da har jeg brukt NotebookLM for å finne ut av hvilke deler av pensum som er mest relevant, og hvor ting står i teksten. 

Nye læringsmetoder

Enkelte har tatt til orde for at universiteter og høgskoler må være klare for å gjøre store endringer i måten studenter lærer kunnskap i fremtiden. Høyskolelektor ved Høyskole Kristiania, Karl Phillip Lund, har blant annet sagt at Norge trenger en «Spotify for lærebøker». 

Det har også kommet flere læringsapper for studenter. Medeasy har blitt store blant sykepleiere, mens andre nettsider rettet mot deling av notater, som Studocu, blir flittig brukt av studenter. 

Både Troøien og Møller-Hansen forteller at de har brukt læringsapper, og fulgt forelesninger på YouTube. 

Likevel ser de på dette som et supplement til pensum, ikke en erstatning. 

— Det er pensum man bør forankre oppgaven sin i. Det er først og fremst pensum som sensor vil forholde seg til i sin vurdering, sier Troøien.

Debatt ● Ni forfattere

Fra lærebok til chatbot — hva skjer med fagkunn­skapen?