Norsk taper som pensum­språk. På ett fag er det kun 12 prosent norsk

En fersk undersøkelse fra Nifu viser at norsk som pensumspråk taper for engelsk i flere fag. Blant seks fag Nifu har undersøkt, har tre under 30 prosent pensumandel på norsk, og den laveste blant dem er informatikk med 12 prosent.

— Jeg er veldig glad for at vi nå kan presentere denne pensumundersøkelsen. Det finnes noen hvite felt på kartet når det gjelder språk i universitets- og høgskolesektoren. Sammensetningen av pensum, både språklig og når det gjelder ulike typer medier, har vært en slik hvit flekk, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet, til Khrono. 

Forskerne i Nifu som står bak undersøkelsen skriver i et innlegg i Khrono at bruken av norsk og engelsk på pensum er viktig både i politikken for høyere utdanning, og i språkpolitisk sammenheng. 

Engelsk øker 

Totalt utgjør pensum på norsk 48 prosent av sidene som er undersøkt, mens det tilsvarende tallet for engelsk er 52 prosent. Undersøkelsen har tatt for seg pensum i seks fag på bachelornivå i 2025.

Generelt har andelen engelsk pensum økt fra 2010 til 2025, fra 25 prosent til 46 prosent. Allerede fra før årtusenskiftet dominerte engelsk pensum på både fysikk og informatikk.

Fra første til andre studieår øker andelen engelske sider fra 45 til 57 prosent. 

I 2010 var norskandelen i pensum for første året 73 prosent. Andelen har nå sunket til 54 prosent.

«Drivere mot mer engelsk kan være forskningsspråket i fagdisiplinen, hevdvunne praksiser, tilgang på undervisere og greit tilgjengelig lærestoff. Hver for seg og til sammen utgjør de viktige faktorer når pensum og undervisningsspråk bestemmes.» skriver forskerne bak rapporten i et innlegg i Khrono. 

Debatt ● Vera Schwach, Torstein de Besche og Dag-Tore Nordbø Kristiansen

Oftere engelsk enn norsk på pensum

Store forskjeller også på norsk

Det er også store forskjeller mellom fagene på andelen norsk pensum. 

— Det viser at det er behov for å undersøke pensumlitteraturen i enkeltfag — en overordnet analyse gir ikke et presist bilde, sier Wetås.

Hos sykepleiestudentene er pensumandelen på norsk samlet sett på hele 98 prosent, mens den på historiefaget er 52 prosent. Sosiologi, fysikk og informatikk er de tre fagene som har lavest andel norsk på pensum på bachelornivå, fra 27 til 12 prosent. Økonomi og administrasjon har 68 prosent pensum på norsk. 

Det at fagene i så liten grad møter det norske fagspråket i den pensumlitteraturen de har, er en bekymring for Wetås.

— Studentene sier de lærer best når de leser på norsk, de skal ha undervisningen sin hovedsakelig på norsk, og de har etter forskriftene til loven rett til å skrive eksamen og andre oppgaver på norsk. De trenger det norske fagspråket, også i fag som informatikk og sosiologi, sier Wetås.

Viktig kompetanse for studentene

Ser man på tallene i de ulike årene av bachelorgraden, har det andre året av fysikk, historie og sosiologi mindre norsk pensum enn det første året. For fysikk går andelen fra 29 til 14 prosent, for historie fra 67 til 35 prosent og for sosiologi fra 54 til 16 prosent.

— Dette ser delvis ut til å henge sammen med at antall artikler i pensum øker, men det er klart at både første og andre året på en bachelorgrad er en tidlig fase der studentene tilegner seg fagkunnskap. Å mestre faget sitt godt er viktig kompetanse for studentene, sier Wetås.

Selv om andelen engelsk pensum går opp, er norsk det planlagte undervisningsspråket i 89 prosent av undervisningen.

Wetås håper institusjonene ser nærmere på den økende andelen engelsk pensum.

Tydelige politiske krav

— De politiske kravene er tydelige, både med handlingsplan for norsk fagspråk i akademia, og med utdypningen i den nye universitets- og høgskoleloven av sektorens ansvar for å styrke, bruke og utvikle norsk fagspråk, sier direktøren i Språkrådet.

Paragrafen i universitets- og høgskoleloven om å styrke, bruke og utvikle norsk fagspråk er en tydelig beskjed til institusjonene om å lage bruksarenaer for det norske fagspråket, sier Wetås:

— Og pensumlitteratur er en åpenbar bruksarena.

I tillegg må institusjonene vurdere studentenes læringsutbytte ved bruk av andre språk enn norsk, mener Wetås, og sørge for at studentene får pensumtekster som er pedagogisk og didaktisk tilrettelagt for dem. 

— Det kan ikke være forskningsartikler beregnet på et internasjonalt publikum, skrevet av vitenskapelige fagfeller, men må være fagbøker og lærebøker som formidler den grunnleggende kunnskapen i faget, i et språk som er tilpasset bachelornivå.