Debatt ● Vera Schwach, Torstein de Besche og Dag-Tore Nordbø Kristiansen
Oftere engelsk enn norsk på pensum
Knapt femti prosent av pensum på bachelornivå er på norsk. Andelen pensum på engelsk har steget siden tusenårsskiftet. Andre språk, også de andre skandinaviske, har nærmest forsvunnet. Norsk betyr bokmål: Kun fire prosent av pensum på norsk er på nynorsk.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Samlet sett er 48 prosent av pensum på norsk og 52 på engelsk. Andelen norsk synker fra 55 til 42 prosent fra det første til det andre året av bachelorgraden.
Dette er to funn fra en NIFU-undersøkelse om språk i pensum og undervisning de to første studieårene på bachelor. I den har vi kartlagt bruken av norsk og engelsk i sykepleie, historie, sosiologi, fysikk, informatikk og økonomi og administrasjon.
Studien er basert på 274 emner i 23 studieprogrammer. Datagrunnlag er pensumlistesystemet Leganto og dokumentasjon fra lærestedene. NIFU har gjennomført prosjektet på oppdrag fra Språkrådet.
1. Tendens til engelsk, men fagforskjeller
Sykepleie har omtrent alt pensum på norsk, økonomi og historie har over halvparten av pensum på norsk. Mens i sosiologi utgjør pensum på norsk 27 prosent av sidetallet. I fysikk og informatikk er andel norsk enda lavere. For øvrig finner vi flest av de få nynorsksidene i historiefaget.
Fra det første til det andre studieåret øker bruken av engelsk på pensum i flere av fagene, spesielt merker vi oss historie og sosiologi. Informatikk og fysikk som alt har et stort innslag, fortsetter eller øker bruken av engelsk.
2. Hvor finner vi norsk pensum: i boka, artikkelen eller andre steder?
Boka utgjør 77 prosent av pensumsidene. Språket i boka spiller en stor rolle for språkbruken på pensum samlet sett. 55 prosent av boksidene er på norsk. I sykepleie råder boka på norsk, det samme gjelder for økonomi og så vidt i historie, men ikke i sosiologi, fysikk og informatikk.
Fag- og forskningsartikler utgjør 14 prosent av pensum; bruken av dem øker fra tydelig fra det første til det andre året av studiet. Engelsk dominerer i artiklene, norsk brukes mer sjeldent, igjen med unntak for sykepleie.
Andre typer som for eksempel videoer og podkaster utgjør ni prosent av pensum. Mer enn halvparten av disse pensumtypene er på engelsk. Verken dem eller artikler synes å bidra til å opprettholde norsk som pensumspråk. Det er heller ingen selvfølge at boka styrker norsk (fag)språk.
3. Undervisningsspråk og pensum, mulige sammenhenger
Norsk holder stand som undervisningsspråk på bachelorgraden. Ni av ti emner planlegges undervist på norsk. Imidlertid faller andelen fra 93 til 85 prosent fra det første til det andre året. Da tar fysikk, historie og sosiologi i bruk mer engelsk, mens informatikk og økonomi som bruker en del engelsk allerede det første året, fortsetter eller øker engelskbruken.
Er undervisningsspråket engelsk, så er pensum på engelsk. De få emnene med blandet engelsk-norsk undervisning har et stort innslag av engelskspråklig pensum. I det store flertallet av emner med undervisning på norsk, varierer engelskinnslaget fra mindre til mye. Unntaket er igjen sykepleie med all undervisning og nær alt pensum på norsk.
4. Språklig drift over tid
Siden årtusenskiftet har bevegelsen stort sett gått fra norsk til engelsk. Norskandelen var stabil eller steg muligens noe mellom 1999 og 2010, fra 65 prosent norsk pensum til 73 prosent; men fra 2010 til 2025 er nedgangen markant: fra 73 til 54 prosent norsk på pensum. Denne slutningen bygger på data fra 2025 og historiske NIFU-data fra 1999 og 2010. Imidlertid er de historiske dataene begrenset til første studieåret, en eldre studieordning og til fem fag. De bør brukes med forsiktighet. Dessverre finnes det ikke data tilbake i tid for økonomi.
Mellom 2010 og 2025 har norsk holdt stand i sykepleie. Historie har beholdt en høy norskspråklig andel pensum, men muligens med en nedgang fra 75 prosent på norsk i 1999 til rundt 66 prosent i 2025. Sosiologi oppviser noe av den samme trenden med oppgang for norsk fra 1999 til 2010 og så en tydelig nedgang. I sosiologi har andelen norsk på pensum sunket fra 77 prosent til 54 i 2025. Fysikk og informatikk har beholdt en engelskspråklig overvekt fra 2010 eller også styrket den.
Dataene fra 1999 og 2010 for særlig historie og sosiologi gir grunnlag for å stille spørsmålet om det da ble gjort en innsats for å skrive, publisere og bruke norsk pensumlitteratur.
Figuren illustrerer utviklingen for hvert av de fem fagene i førsteåret:
5. Norsk har mindre plass
Norsk språk deler plass med engelsk på bachelornivå, men slik at engelsk over tid har fått ryddet seg bredere plass og over flere seter. Delingen vises spesielt i pensum, men muligens også litt i valg av undervisningsspråk.
Drivere mot mer engelsk kan være forskningsspråket i fagdisiplinen, hevdvunne praksiser, tilgang på undervisere og greit tilgjengelig lærestoff. Hver for seg og til sammen utgjør de viktige faktorer når pensum og undervisningsspråk bestemmes.
Målet om at utdanningen skal være forskningsbasert i betydningen at bachelorstudenten skal få kjennskap til oppdatert forskning, spiller høyst trolig inn. Når denne forskningen, også den utført av norske forskere, i hovedsak publiseres på engelsk, får det trolig nedslag i høyere utdanning, det preger språkvalg for pensum, undervisning og trolig på røktingen av et norsk fagspråk.
Bruk av norsk og engelsk er en viktig sak både i politikken for høyere utdanning og i språkpolitisk sammenheng.
Lover som skal sikre norsk som samfunnsbærende språk i høyere utdanning finnes, det sammen gjør språkstrategier på lærestedsnivå. Men hva lover og intensjoner faktisk betyr i praksis når ansvarlige for studieprogrammer og emner velger språk i pensum og undervisning på bachelorgraden, er nok en annen sak.
