Debatt ● Sigrun Aasland

Norsk forskning trenger norsk språk

Vi må styrke norsk språk uten å lukke døra for verden. Det krever klok politikk, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap). 

Kvinne som snakker og gestikulerer.
Sigrun Aasland systemmeldingen NTNU 21032025
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge er et lite land i verden. Det betyr at vi har et språk som ikke veldig mange mennesker snakker, og som vi må aktivt ta vare på. Da må vi bruke norsk. Og så betyr det å være et lite land også noe annet. Det betyr også at skal vi lykkes med store samfunnsoppgaver vi må løse, må vi forske og studere sammen med resten av verden. Det skjer ofte på engelsk.

Dette kan virke som en umulig motsetning. Men det er jo det som er politikk.

Trine Skei Grande, leder i Forleggerforeningen, er bekymret. Hun frykter at norsk fagspråk er i fare. Grande peker på en utvikling der stadig mer av akademisk litteratur skrives og formidles nå på engelsk, også her i Norge. Det er helt sant at utviklingen de siste årene har gått i gal retning. Det bekrefter også Språkrådet sin rapport Språkstatus 2025. I dag er mer enn 90 prosent av den vitenskapelige publiseringen fra norske institusjoner på engelsk, og undervisningen på engelsk er nesten doblet det siste tiåret. På bachelornivå er åtte av ti undervisningsemner på norsk, men nesten annenhver masteroppgave blir skrevet på engelsk.

Jeg deler Grandes bekymring. Et levende norsk fagspråk er avgjørende for at det norske samfunnet kan få nytte av kunnskapen og kompetansen som utvikles ved våre gode universiteter og høyskoler.

Det er nettopp derfor regjeringen har tatt grep. Sommeren 2023 lanserte Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. I planen foreslo vi en rekke konkrete tiltak, som vi nå følger opp.

Vi har endret lover, forskrifter og tildelingsbrev for å stille tydeligere krav til utdanningsinstitusjonenes bruk og utvikling av norsk fagspråk. All undervisning skal være på norsk eller samisk, med mindre det er særskilt god begrunnelse for noe annet.

I det viktige arbeidet med å styrke og bevare norsk fagspråk gir også ny teknologi oss både nye muligheter og mulige problemer. Kunstig intelligens gir rask tilgang på enorme mengder informasjon, uten at det nødvendigvis er fagfellevurdert forskning alt som gir seg ut for det.

Sigrun Aasland

Alle som skal ansettes fast på norske universiteter og høyskoler må beherske norsk på et høyt nivå. Vi har økt tilskuddene til norske tidsskrifter, og staten har i lang tid støttet utgivelse av lærebøker gjennom Lærebokordningen. I UiBs Termportal oppfordres fagmiljøene til å dele norske fagbegreper. Mange gjør en god jobb, mange kan bli mye bedre. Vi er ikke i mål.

Det er likevel ikke slik at alle tiltak er gode tiltak. En ting vi aldri bør gjøre, er å regulere pensumlister og faglitteratur. Akademisk frihet betyr at akademiske institusjoner må ha full selvråderett over hvilken litteratur de benytter.

Et annet tiltak som var godt tenkt, men lite treffsikkert, var et varslet krav om at internasjonale stipendiater og postdoktorer skulle ta minst 15 studiepoeng i norsk i løpet av sitt forskningsopphold. Det er for lite til å forske, undervise og publisere på norsk, men nok til at mye verdifull tid gikk tapt og andre land ble mer attraktive for de samme forskerne. Det var derfor nobelprisvinner May-Britt Moser spontant brøt ut i seiersdans da jeg i mars fortale henne at dette kravet skulle fjernes. At Norge er et lite land, betyr at vi må tiltrekke og beholde flere internasjonale talenter.

De fleste av grepene vi gjør nå, handler om undervisning og formidling av forskning. At stadig flere doktoravhandlinger skrives på engelsk, mener jeg er mindre problematisk. De fleste som leser doktoravhandlinger, er forskere, og de fleste forskere leser ikke norsk. Tvert imot: Norsk forskning som deles med andre forskere er bra for Norge og for verden.

I det viktige arbeidet med å styrke og bevare norsk fagspråk gir også ny teknologi oss både nye muligheter og mulige problemer. Kunstig intelligens gir rask tilgang på enorme mengder informasjon, uten at det nødvendigvis er fagfellevurdert forskning alt som gir seg ut for det. I arbeidet med å sikre trygg bruk av kunstig intelligens er norsk språk grunnleggende for regjeringens politikk. Vi trenger for eksempel språkmodeller på norsk, slik Nasjonalbiblioteket nå utarbeider. I stats­budsjettet for 2025 satte regjeringen derfor av 20 millioner kroner til Nasjonalbibliotekets arbeid med å trene, oppdatere og gjøre norske språkmodeller tilgjengelige.

Det er lett å dele bekymringen for norsk som fagspråk. Mitt fremtidsbilde er likevel mindre dystert enn Grande sitt. For Arbeiderpartiregjeringen er styrking av norsk fagspråk høyt prioritert. Det skal vi fortsette å jobbe målrettet med, hvis velgerne vil.

 

Powered by Labrador CMS