Debatt ● Marte Blikstad-Balas, Thom Jambak og Åse Wetås

Alvorlige utfordringer for norsk fagspråk

Det uroer oss at Universitets- og høgskolerådet avviser all kritikk og bruker ord som «elendighetsbeskrivelser» om alvorlige utfordringer for norsk fagspråk.

Marte Blikstad-Balas, Thom Jambak og Åse Wetås stiller seg spørrende til den tilsynelatende mangelen på bekymring over de konsekvensene engelskdominansen i akademia har for det norske samfunnet og den enkelte språkbrukeren.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På NRK Nyhetsmorgen tirsdag ble det vist til at bruken av norsk fagspråk ved høgskolene og universitetene våre stadig går nedover. Det uroer Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Utdanningsforbundet og Språkrådet.

I den pågående debatten om at engelsk overtar for norsk ved universiteter og høgskoler, har Universitets- og høgskolerådets leder Sunniva Whittaker hevdet at bruken av engelsk i sektoren har vært stabil i over 20 år, men at dette ikke har fortrengt norsk fagspråk (VG 27. juni). Vi stiller oss spørrende både til tallene og til den tilsynelatende mangelen på bekymring over de konsekvensene engelskdominansen i akademia har for det norske samfunnet og den enkelte språkbrukeren.

Norsk er i verdenssammenheng et ganske stort språk, men på noen samfunnsområder er det truet av engelsk. Etter årtusenskiftet har universitets- og høgskolesektoren pekt seg ut som en sektor der engelsk har særlig høy status, og der norsk er blitt stadig mindre synlig. Dette burde bekymre Universitets- og høgskolerådet. Der de hevder at situasjonen er stabil, viser Språkrådets nylig publiserte tall i Språkstatus 2025 at bruken av norsk den seneste tiårsperioden har falt på alle tilgjengelige målepunkter i sektoren:

  • Andelen vitenskapelige publikasjoner på norsk har dalt fra 15 % i 2015 til 8 % i dag. Dette har skjedd samtidig med at antallet registrerte vitenskapelige publikasjoner har økt med nærmere 30 %.
  • Andelen doktoravhandlinger på norsk har i den samme perioden krympet fra 9 til 5 %.
  • Tallet på undervisningsemner registrert med norsk som undervisningsspråk har falt markant i perioden.
  • I de skriftlige formidlingskategoriene, som er viktigst for å opprettholde og dele norsk fagspråk, har andelen bidrag på norsk også falt.

Det er enkelt å forklare hvorfor det går som det gjør med språket i norsk akademia. I lang tid har sektorens insentiver vært plassert på internasjonal publisering. Yngre forskere har blitt rådet til ikke å bruke tid på de skriftlige formidlingssjangrene som støtter opp om norsk fagspråk, men som ikke er meritterende. Beskjeden har vært klar: Du bør heller skrive artikler på engelsk i smale tidsskrift enn bøker på norsk til studenter og norsk offentlighet. Og i undersøkelser melder forskere at de gjerne skulle bidratt til fagformidling på norsk, men at mangelen på norsk terminologi på eget fagfelt hindrer dem.

Samfunnets fagspråklige kretsløp omfatter både grunnopplæring, universiteter, høgskoler og fagskoler, arbeids- og næringsliv og samfunnsliv. Om vi mister norsk fagspråk i akademia, vil kretsløpet ikke lenger fungere. Vi mener situasjonen i dag er alarmerende, slik også Forleggerforeningens direktør Trine Skei Grande peker på i en kronikk i VG 26. juni.

Det bekymrer oss at UHR ikke ser hvilket ansvar de har for norsk fagspråk.

Marte Blikstad-Balas, Thom Jambak og Åse Wetås

Det bekymrer oss at UHR ikke ser hvilket ansvar de har for norsk fagspråk. Ingen argumenterer for at sektoren skal slutte å bruke engelsk på den internasjonale forskningsteigen. Det vi og andre bekymrer oss for, er manglende prioritering av norsk fagspråk til bruk i utdanning og offentlighet.

Universitetene og høgskolene har et selvstendig ansvar for å bidra til utviklingen av norsk fagspråk. Dette omfatter også ansvar for å «medvirke til at det blir utviklet norskspråklige læremidler for høyere utdanning». Institusjonene kan altså ikke velge å la være å bidra aktivt på feltet.

Å sette digitale forskningsartikler skrevet til internasjonale forskningsfeller på pensumlistene framfor bøker på norsk, vil neppe gjøre studentene bedre rustet i videre studier eller arbeidsliv. Studentene ønsker seg norskspråklig faglitteratur, og forskning viser at de lærer best på eget språk. Arbeids- og næringslivet ønsker seg kandidater som kan faget sitt på norsk. Grunnopplæringen trenger læremidler og læringsressurser med oppdatert norsk fagspråk. Å lage fagspråk og læremidler er en stor oppgave, og digitale tekster av ymse slag og med ulike målgrupper vil ikke gi samme læringsutbytte som en godt kuratert læreboktekst skrevet til en gitt studentgruppe.

Universitetene og høgskolene våre produserer viktig kunnskap på vegne av det norske samfunnet. I en tid der sannhet og etablert vitenskap utfordres daglig, er vi avhengige av at norske forskere når ut til sine medborgere. Da må de få anledning til å gjøre det på norsk. Vi vet det finnes ivrige formidlere i sektoren i dag, men de formidler på tross av og ikke på grunn av dagens system. Det uroer oss at Universitets- og høgskolerådet avviser all kritikk og bruker ord som «elendighetsbeskrivelser» om alvorlige utfordringer for norsk fagspråk.

Powered by Labrador CMS