Vil at universiteter og høg­skoler må forpliktes til å velge norsk pensum

— Dersom universitet og høgskoler ikke skjønner rollen sin, har vi et stort problem, sier Trine Skei Grande.

Hun mener universitetene ikke tar ansvar for å bruke norsk i faglig sammenheng.

Direktøren i Forleggerforeningen skriver i et innlegg i VG at norsk språk er i fare og at det trengs en bevisst språkpolitikk for høyere utdanning. «Universiteter og høyskoler må forpliktes til å inkludere norsk faglitteratur på pensum», skriver hun.

— Hvordan vil du få dette til i praksis?

— Forskerne må begynne å skrive på norsk. Det kan være vanskelig å finne gode politiske tiltak her, men ett kan være å gjøre studentene i stand til å kjøpe pensumlitteratur på norsk, sier Grande til Khrono.

— Akademia bærer språket. Nå risikerer vi at om fire-fem år er det ikke lærebøker på norsk tilgjengelig for lærerstudenter som skal ut i den norske skolen.

Avviste problemstilling i fjor

Problemstillingen med pensum på norsk er ikke ny. I august 2024 debatterte Grande norsk fagspråk med blant andre Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, under Arendalsuka. Han avviste at norsk fagspråk er i krise og viste til at universitetene bidrar til norsk fagspråk på mange måter og på mange flater, men at de ikke har et spesielt ansvar for at lærebøkene er på norsk.

— Det er ikke vår oppgave å sørge for at det finnes norske lærebøker. Det som er vår oppgave, er samfunnsoppdraget: Forskning, forskningsbasert utdanning og formidling, poengterte Stølen.

Handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia kom året før. Den listet opp 21 tiltak for å styrke norsk språk i akademia. Vinteren 2025 kom det så penger til to senter som skal ha ansvar for å røkte norsk fagspråk.

HVL

Se skissene: Her er planene for de tidligere bokhandel-lokalene på Kronstad

Er norske lærebøker velferd?

Men Grande er bekymret. Hun sier at norske studenter nå i snitt bare kjøper 1,6 norske lærebøker i året.

— Henger dette samme med at vitenskapelig publisering stort sett skjer på engelsk?

— Det er en klar følge av det. Men da blir det altså slik at nyutdannede sykepleiere, som skal forklare gamle Trine på 94 hva som feiler henne, har lært hele faget sitt på et annet språk. Vi vet at studenter foretrekker pensum på norsk, og de sier at de lærer mer når pensum er på norsk.

I vår har det gått en debatt i Forskerforum om rapporten «Det gikk på engelsk og norsk». Dette er en analyse av forholdet mellom norsk og engelsk språk i bokmarkedet, og skrevet på bestilling fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). 

Et av forslagene i rapporten er at universitetenes ansvar for røkt og videreutvikling av norsk fagspråk bør tydeliggjøres. «For norske studenter i alle fag kan det også anses som en rett å ha tilgang til lærebøker på norsk når det er mulig og hensiktsmessig», heter det, og videre: 

«Man bør vurdere om det faktisk er en form for velferd å ha lærebøker på norsk, lett tilgjengelig på campus. I så fall bør studentsamskipnadene i lovs form pålegges en større rolle i distribusjon og formidling av norsk faglitteratur». 

Som Khrono har skrevet før, har bokhandel på campus vært debattert flere steder de siste par årene.

Systemmeldingen

Edvard og May-Britt Moser jubler: — Våre viktigste krav er oppfylt

En konsekvens av at det er mye engelsk litteratur på pensum, er ifølge Forleggerforeningen at det ikke lønner seg å gi ut faglitteratur på norsk.

«Når et språk slutter å bære kunnskap, slutter det etter hvert også å bære kultur, identitet og faglig selvtillit. Vi har sett det skje før. I Sápmi og på Grønland finnes sterke historier om språk som ble fratatt sin funksjon som kunnskapsformidler», skriver Grande i innlegget i VG.

Kald skulder fra UHR

Trine Skei Grande får ikke gehør i Universitets- og høgskolerådet (UHR) verken for virkelighetsbeskrivelsen eller for forslagene sine.

— Universitets- og Norsk fagspråk står ikke på kanten av stupet, slik Trine Skei Grande får det til å virke som, skriver rådets styreleder Sunniva Whittaker i et svarinnlegg i VG.

— Forskning og undervisning skal være uavhengige av politiske og økonomiske interesser. Forleggerforeningen ønsker å overstyre universiteter og studenter i fastsettelsen av pensum. Det mener vi er feil vei å gå, skriver Whittaker, som mener rammene for norsk fagspråk i kunnskapssektoren er solide, og at universitetene og høyskolene tar sitt lovpålagte ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle det på alvor.

Fikk ikke møte statsråden

Trine Skei Grande har også utfordret forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland til å komme på banen. Men statsråden vil ikke en gang møte bokbransjen for å drøfte situasjonen, ifølge Grande.

— Jeg hadde en god dialog med Oddmund Hoel da han var statsråd. På dag to i Aaslands periode sendte vi et brev med tittel «varsko». Men vi fikk avslag på ønsket om et møte, sier hun.

Når Sigrun Aasland blir konfronert med kritikken, viser hun til at det er mange som vil ha møter med henne.

— Jeg får utrolig mange spennende møteforespørsler. Akkurat denne henviste vi til min gode kollega kultur- og likestillingsministeren, ettersom det handlet konkret om situasjonen i forlagsbransjen, skriver hun i en e-post til Khrono.

— Er du enig i at universitet og høgskoler må forpliktes til å inkludere norsk faglitteratur på pensum?

— Jeg er helt enig i at et levende norsk fagspråk er viktig. Det trenger vi for at det norske samfunnet kan få nytte av kunnskapen og kompetansen som utvikles ved universitetene og høyskolene. Derfor er de også lovpålagt både å bruke og videreutvikle det norske fagspråket. Undervisningsspråket skal være norsk eller samisk, og unntak fra dette må begrunnes særskilt. Samtidig har også universitetene og høgskolene en lovfestet akademisk frihet. Det betyr at de står fritt til å gjøre egne faglige vurderinger av hvilke læremidler de mener det er best å bruke, sier Aasland.

Det er ikke aktuelt å detaljregulere dette fra politisk hold, sier hun, men viser til at regjeringen bidrar gjennom en rekke tiltak til å stimulere til bruk av norsk fagspråk.

Aaland viser til handlingsplanen for norsk fagspråk, og sier at denne blir fulgt opp i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet.

— Samtidig mener jeg at høgere utdanning og forskning er best når vi er koblet på verden. Vi må både styrke norsk fagspråk og sørge for at vi er attraktive for internasjonale forskere og forskningssamarbeid. Det mener jeg vi balanserer godt.