6 av 10 studenter mener det er viktig med pensum og undervisning på norsk

I en spørreundersøkelse utført av Sentio for Khrono og Norsk studentorganisasjon (NSO) svarer 61 prosent at de synes det er ganske eller svært viktig med norsk fagspråk i undervisning og pensum ved universiteter og høgskoler.

25 prosent sier det er svært viktig. 

14 prosent synes det er lite eller ikke viktig, mens 23 prosent er nøytrale. 

Spørsmålet som ble stilt var: Hvor viktig synes du det er med norsk fagspråk i undervisning og pensum ved universiteter og høgskoler?

— Rektorene må høre på studentene

— Disse svarene fra studentene er et veldig tydelig signal om at de både ønsker og trenger pensum på norsk, sier  avdelingsdirektør Lars Ivar Nordal i Språkrådet.

— Disse signalene må rektorene ta innover seg og ta på alvor, sier han.

Universiteter og høgskoler har et lovpålagt ansvar for norsk fagspråk. Dette blir ytterligere utdypet og presisert i forslag til ny universitets- og høgskolelov. Den er til behandling i Stortinget og innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen er ventet i februar 2024.

— Jeg er ikke overrasket over at studentene er såpass tydelige i sine tilbakemeldinger. Vi i Språkrådet har god kontakt med Norsk studentorganisasjon, og dette er forventende tilbakemeldinger, men det er likevel tydelige signaler om at dette er viktig, sier Nordal.

— Flere og flere masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger skrives på engelsk. studentene dyttes kanskje mer og mer i den retning. Men det er kanskje ikke det de vil selv? 

— Det som er avgjørende er at universiteter og høgskoler sørger for en balanse mellom norsk og engelsk, både i skriving, men også i pensum og undervisning, slik at studentene har god kontroll på fagspråket på begge språk, sier Nordal.

Han forteller at sist store undersøkelse om pensum og språk ble gjort i 2013, så det er lenge siden man har sjekket situasjonen grundig. 

— Vi opplever det slik at alt ligger til rette for at universiteter og høgskoler kan jobbe på en god måte med å forvalte ansvaret sitt for det norske fagspråket, noe som også innebærer å bidra til utvikling av lærebøker på norsk. Men det krever selvfølgelig at arbeidet blir prioritert, sier Nordal.

— Viktig med norsk i starten

Wilhelm Olav Anthun, leder av arbeidsutvalget for Studenttinget ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), forteller at de ikke har hatt noen store runder på språk i studentdemokratiet de siste årene.

— Men jeg er ikke overrasket over at studenter synes språk er av betydning, sier han til Khrono.

Han legger vekt på at synspunktene han kommer med ikke er et resultat av nedfelt studentpolitikk ved NMBU, men hans egne erfaringer som student.

— Selv synes jeg det er viktig at man kanskje særlig i starten av utdanningen får en god innføring i fag og fagområder på norsk, slik at man behersker det grunnleggende på eget språk. Så det et naturlig at det blir mer engelsk etter hvert, sier Anthun.

— Sånn som NMBU er jo bærekraftsuniversitetet, og miljø- og klimaspørsmål er rimelig globale, og derfor er det naturlig at språkvalget mange ganger blir engelsk, sier Anthun.

— Blander litt mye

Frustrasjonen rundt språk har han og medstudenter noen ganger opplevd ved at språkbruken er veldig planløs.

— Vi får kanskje undervisning på norsk, engelsk pensum, og så skal vi besvare eksamen på norsk. Dette oppleves en del ganger som litt kaotisk og planløst, og man kunne stått seg på en bedre plan for språkbruken, sier Anthun.

Han legger til en helt annen utfordring for de internasjonale studentene ved NMBU.

— Arbeidsspråket ved vårt universitet er norsk. Samtidig ønsker vi internasjonale studenter hit, men for dem er det svært vanskelig å delta i arbeidet med å engasjere seg som student, i student- eller universitetsdemokratiet. For å kunne delta må du beherske norsk fullt ut. Det er et tankekors, sier Anthun. 

OsloMet: Har revidert retningslinjer

Rektor Christen Krogh ved OsloMet sier at norsk har og skal ha en viktig rolle i undervisningen ved OsloMet.

— Vi har nylig revidert våre språkpolitiske retningslinjer. Der uttrykker vi tydelig at det er en forventning at fast vitenskapelig ansatte skal beherske norsk fagspråk og terminologi i sitt fagfelt. Vi har også tydeliggjort at faglige ledere skal legge til rette for at fagmiljøene kan utvikle norsk fagspråk og terminologi, sier Krogh.

Han sier at det er viktig for OsloMet at de bruker norsk pensum der det er tilgjengelig. 

— Valg av pensum er imidlertid et faglig valg som emneansvarlige må gjøre. Vi har ikke detaljert oversikt over andelen norsk pensum totalt, men vet at det er lettere å finne litteratur av høy kvalitet i noen fagområder enn i andre, sier Krogh.

Krogh er glad for at studentene engasjerer seg i dette og at mange av dem er opptatt av norsk som fagspråk. 

— Ved OsloMet følger vi både debatten og forskningen om fagspråk i akademia. Det gjelder både styret, universitetets ledermøte og fakulteter og sentre, sier Krogh.

— Finne riktig balanse

OsloMet-rektoren forteller at de i økende grad ser at språkutfordringer er et tema i undervisningen. Derfor har de som oppfølging av arbeidet med språkpolitiske retningslinjer valgt å legge vekt på språkkompetansen til studenter med norsk som andrespråk.

— Gjennom OsloMets enhet for akademisk språkpraksis (AKS) tilbyr vi kurs, seminarer og veiledning i norsk og engelsk fagspråk til ansatte og studenter. Vi har norskkurs for ansatte, mens Studieverkstedets mentorer og veiledere blant annet hjelper studenter med norsk som andrespråk, sier Krogh.

— Jobbes det bra nok i universitets- og høgskolesektoren med forholdet mellom norsk og engelsk, sånn generelt?

— Universitets- og høgskolesektoren er internasjonal, og hva som er den riktige balansen mellom språkene vil variere fra fagfelt til fagfelt. Vi er ikke ferdige med dette temaet og OsloMet ønsker å bidra, både med språkpolitiske retningslinjer og i debatten om akademisk språk, sier Krogh.