fagspråk
UiOs styre endret flere formuleringer da det vedtok ny språkpolitikk
Styremedlemmer strammet opp formuleringer om norsk fagspråk og formidling da styret diskuterte språkpolitikken til Universitetet i Oslo.

Styret ved Universitetet i Oslo diskuterte tirsdag utkastet til universitetets språkpolitikk.
På forhånd hadde direktør Åse Wetås i Språkrådet reagert i Khrono på at utkastet var utvannet sammenliknet med et opprinnelig forslaget til språkpolitikk.
Forslaget var utarbeidet av ei arbeidsgruppe ledet av professor Helge Jordheim.
— Det Jordheim kom med var veldig konkret og fint, mens forslaget som blir lagt fram for styret har noen veldige generelle formuleringer, som jeg tror det kan være vanskelig for ansatte å omsette til konkret, språkpolitisk handling, sa Wetås til Khrono.
— Uforpliktende
Selv om kritikken fra Wetås ikke ble nevnt på styremøtet, tok flere til orde for å høyne statusen til norsk fagspråk på de punktene direktøren kritiserte.
Styremedlem Ingrid Lossius Falkum ville endre på flere formuleringer. Først viste hun til det som sto som under overordnede prinsipper i utkastet:
«UiOs språkpolitikk skal bidra til å utvikle UiO som et europeisk ledende forskningsintensivt breddeuniversitet».
— Dette er bra, men det kunne også vært noe om ivaretakelsen av norsk språk i starten på setninga.
I likhet med Åse Wetås var heller ikke Fiskum fornøyd med følgende formulering:
«Norsk fagterminologi skal brukes i emner og studieprogrammer når det er relevant.»
— Formuleringer under utdanning er uforpliktende. Hva det betyr at norsk fagterminologi skal brukes når det er relevant, er uklart. Det er vanskelig å se for seg at det er noen sammenhenger der norsk fagspråk skal være irrelevant. Jeg vil gjerne at styret gjør noe med det, sa Ingrid Lossius Falkum.
— Alle er ikke norsktalende
Rektor Svein Stølen kommenterte:
— Dette skal også være et dokument som skal gjelde for de som underviser i for eksempel japansk og kinesisk. Går du på et kurs i astrofysikk, der de fleste er engelskspråklige, påvirker det hvordan man bruker språket. Alle er ikke norsktalende.
For Stølen var det helt greit å ta med noe om ivaretaking av norsk fagspråk i det overordnede prinsippet nevnt ovenfor, men han mente at formuleringa om europeisk breddeuniversitet måtte stå først, deretter om ivaretaking.
Når det gjaldt dette med at norsk fagterminologi skal brukes i emner og studieprogrammer når det er relevant, hadde viserektor Mette Halskov Hansen et forslag det ble enighet om.
— Norsk fagterminologi skal introduseres i alle studieprogram. Det er imidlertid mer problematisk å si dette for alle emner, der noen er på engelsk og noen på taiwansk. Der gir det ikke mening å være så absolutt, men for studieprogram kan vi være det, sa Hansen.
— Formidle på norsk
Ingrid Lossius Falkum mislikte også formuleringa: «UiO skal bidra til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt nasjonalt og internasjonalt på norsk, engelsk og andre språk.»
— Her synes jeg Jordheim-utvalgets forslag er bedre fordi det vektlegger dette med at vi har en viktig rolle i å bidra til en norsk samfunnsdebatt. Det er her våre forskere store sett bidrar og de må få støtte til å formidle på norsk. Vi kan godt formidle på andre språk, men at vi i all hovedsak formidler på norsk, det synes jeg vi må få fram.
Rektor Stølen sa seg enig i dette, men understreket at det også er viktig å formidle på engelsk.
— Se det som skjer i Europa nå. Det er soleklart at vi skal formidle og delta i debatten i EU, sa han.
Viserektor Hansen likte også en formulering om norsk i norsk offentlighet.
— I tillegg liker jeg også at Universitetet i Oslo skal bidra til formidling på engelsk og andre språk. Det er en støtte til de som underviser på andre språk, og det styrker de andre språkfagene vi har.
Norske navn på sentra
Styremedlem Finn-Eirik Johansen trakk inn et annet moment.
— Vi har tidligere hatt en diskusjon om at sentra og enheter og liknende som vi oppretter, skal ha norske navn. Det er en fin ting. Kanskje burde det vært tydelig at når noen oppretter en enhet, så skal det ha et norsk navn.
Forslaget til vedtak ble at styret vedtar en ny språkpolitikk med de endringer som framkom i diskusjonen.
Rektor Svein Stølen oppsummerte til slutt:
— Alt vi har hørt her, er det enkelt å få til. Blir vi usikre, så sender vi det ut til dere for kommentarer.