Kjent studie om diskriminering i akademia er feil, ifølge forskere 

I 1997 publiserte de to svenske forskerne Christine Wennerås og Agnes Wold en artikkel i Nature som skulle få svært stort gjennomslag. 

Den handlet om kjønnsdiskriminering av svenske medisinske forskere. Nå sår en ny studie tvil om påliteligheten funnene. 

Forskning.no var først til å omtale den nye studien i Norge.

Påstand: Kvinner må publisere 2,4 ganger så mye 

Studien fra 1997 tok for seg søknader om postdoktorstipend til det medisinske forskningsrådet i Sverige. 

Ifølge studien måtte kvinner ha publisert 2,4 ganger så mye som menn (justert for tidsskriftenes status) for å bli vurdert som like kompetente som menn.

To andre svenske forskere, Ulf Sandström og Ulla Riis, har nå reprodusert studien, steg for steg, med de samme dataene.

Det er først nå de opprinnelige dataene er blitt offentliggjort av det svenske Riksarkivet, slik at det er mulig å teste om studien holder vann.

Forskerne finner alvorlige metodiske mangler i den opprinnelige studien. Studien er «feilaktig», skriver de i et innlegg i magasinet Forskning & Framsteg. 

Mener dette er feil 

De mener at 1997-studien sammenligner epler og pærer.

Hvor mye forskere publiserer, varierer nemlig mellom fagfelt. Biomedisinske forskere publiserer for eksempel mer enn forskere innen sosialmedisin. Dette hadde ikke forskerne bak den opprinnelige studien tatt høyde for.

Dermed kunne det se ut som kvinner, som ofte tilhørte feltene der det ble publisert mindre, ble bedømt strengere enn menn.

Da Sandström og Riis tok hensyn til disse ulikhetene, forsvant kjønnseffekten helt. Det som så ut som diskriminering, var i realiteten bare forskjeller mellom fagfelt. 

Tvert imot viser den nye analysen at kompetansen til høyproduktive menn ble undervurdert av det medisinske forskningsrådet.

Sandström og Riis fant også at noen typer søknader og søknader til spesifikke programmer var ekskludert fra den opprinnelige studien, uten at dette var tydelig begrunnet. 

— Slurv 

De mener også å ha avdekket slurv, som at enkelte søknader ser ut til å ha blitt utelatt i datasettet, at kjønn manglet for noen av søkerne, og at data var plassert feil i regnearkene.

Den opprinnelige studien tok heller ikke hensyn til at det var store variasjoner i hvor strenge komiteene var, målt i hvor mange poeng de ga de ulike søknadene. 

Den absolutte poengsummen hver søker fikk, varierte også mellom komiteene. Karakter 14 kunne være beste karakter i én komité, og middels i en annen. Dermed var det ikke et presist mål å bare se på hver søkers poengsum for å vurdere om menn og kvinner ble forskjellsbehandlet.

kjønnsbalanse

27 menn og én kvinne har fått Abelprisen: — Tenker kanskje for snevert

Ledere trakk seg etter studien

Studien fra 1997 har hatt stort gjennomslag. 

Den førte til at det medisinske forskningsrådet i Sverige endret sine prosedyrer for fagfellevurdering, og at ledere i rådet trakk seg fra sine stillinger. Europa­kommisjonen har gjentatte ganger vist til studien i sine retningslinjer for likestilling i forskning.

Den har ligget til grunn for store EU-rapporter om strukturreformer i forskningsinstitusjoner.

— Aktivistiske forskere 

Sandström og Riis mener at forskerne i 1997 inntok en aktivistisk holdning, og at de startet forskningsprosjektet med utgangspunkt i egne erfaringer med å få avslag på sine søknader. 

De hadde noen år før studien ble publisert lansert en underskriftskampanje og stilt opp i nyhetsartikler for en «ny start» for det medisinske forskningsrådet.

«I nesten tre tiår forble studien uangripelig. Dataene var ikke offentlige, og fordi artikkelen hadde fått ikonstatus, ble den sjelden stilt spørsmål ved. Den passet inn i sin tid, og fortellingen den formidlet, var sterkere enn behovet for kontroll», skriver Sandström og Riis.

Forskerne bak artikkelen fra 1997, Ulf Sandström og Ulla Riis, har ikke svart offentlig på kritikken mot studien deres.

Khrono har forsøkt å kontakte dem for en kommentar, men de har ikke svart. 

Replikasjonskrisen

Saken er et eksempel på det som omtales som replikasjonskrisen innen forskning, altså at studier ikke har latt seg gjenskape, noe som reiser spørsmål om hvor pålitelige de opprinnelige funnene egentlig er.

Den har særlig rammet psykologi og biomedisin. En studie fra 2015 fant for eksempel at kun 36 prosent av nøkkelfunnene fra 100 psykologistudier publisert i 2008 lot seg reprodusere når forskere forsøkte på nytt. 

Blant annet er den berømte marshmallowtesten fra slutten av 1960- og 1970-tallet senere blitt forsøkt gjenskapt.

De opprinnelige studiene, og særlig oppfølgingsanalyser publisert på 1990-tallet, viste en sterk sammenheng mellom barns evne til å utsette en belønning (en marshmallow) og hvordan det gikk med dem senere i livet, blant annet målt gjennom resultater på standardiserte tester, akademiske prestasjoner, utdanning og helse.

Da forskere så på disse sammenhengene på nytt 2018, med en langt større mangfoldig utvalg enn i det opprinnelige eksperimentet, var effekten langt svakere.

Og når forskerne tok hensyn til forhold som familiens økonomi, oppvekstmiljø og tidlige ferdigheter, forsvant sammenhengen nesten helt.

Forskningsrådet

Ingen effekt av kjønns­tiltak: — Synes vi skal slutte med dette